oss 100 kroner!
Av Colin Todhunter, Off-Guardian, 12. desember, 2022
Katastrofekapitalisme og krisefortellinger blir for tiden brukt til å manipulere folkelige følelser og presse gjennom et sett av usmakelig politikk som ellers ville mangle tilstrekkelig politisk støtte.
Denne politikken blir fremmet av velstående interesser som ligger an til å tjene milliarder av dollar på det som blir foreslått. De prøver å få full kontroll over maten og hvordan den produseres. Deres visjon er knyttet til en bredere agenda som tar sikte på å forme hvordan menneskeheten lever, tenker og handler.
Gjennom store deler av 2022 har protester fra nederlandske bønder fanget overskriftene. Planer om å halvere Nederlands nitrogenproduksjon innen 2030, har ført til masseprotester. Regjeringen snakker om behovet for å bevege seg bort fra dyrebasert landbruk og dets klimapåvirkende utslipp.
Denne «matovergangen» går ofte hånd i hånd med å fremme «presisjon» landbruk, genteknologi, færre bønder og gårder og laboratorieprodusert syntetisk mat. Denne overgangen selges under banneret av «klimavennlig» og rir på skuldrene til fortellingen om «klimakrisen».
Kampanjeleder Willem Engel hevder at den nederlandske regjeringen ikke søker å eliminere bønder fra landskapet av miljøhensyn. I stedet handler det om bygging av Tristate City, en megalopolis med en befolkning på rundt 45 millioner som strekker seg til områder i Tyskland og Belgia.
Engel antyder at «nitrogenkrisen» blir manipulert for å drive gjennom en politikk som vil resultere i omforming av landets landskap. Han hevder at den viktigste nitrogenutslipperen i Nederland ikke er landbruk, men industri. Imidlertid er landområder som for tiden er okkupert av gårder strategisk viktig for industri og boliger.
Tristate-konseptet er basert på en gigantisk enhetlig «grønn» byregion knyttet sammen av «smarte» teknologier som økonomisk kan konkurrere med de massive metropolene vi ser i Asia, spesielt i Kina.
Den nederlandske regjeringen annonserte nylig planer om å kjøpe ut opptil 3000 gårder i et forsøk på å overholde kontroversielle mål for å redusere avrenning fra syntetisk nitrogengjødsel. Den nederlandske nitrogenministeren Christianne van der Wal sier at bøndene skal tilbys mer enn 100 prosent av verdien av gårdene sine. Men det er planer om å tvangshåndheve oppkjøp i 2023, hvis frivillige tiltak mislykkes.
Er det vi ser i Nederland det første skrittet i å prøve å få publikum til å akseptere GM-avlinger, laboratoriekonstruert «mat» og 90 prosent av menneskeheten blir stappet inn i mega-byer?
Og er det bare en tilfeldighet at følgende økomodernistiske fremtidsvisjon vises på nederlandsk på Nederland-baserte RePlanet.nl?
Det står at innen 2100 vil det være ti milliarder mennesker på planeten:
Over 90 prosent av disse bor og arbeider i byen, mot 50 prosent i 2000. Rundt byen er store gårder fulle av genmodifiserte avlinger som oppnår fire ganger så høy avkastning som i begynnelsen av det 21. århundre.
Det står også at utover jordbruksmarken begynner naturen, som nå opptar det meste av overflaten på planeten vår. Mens i 2000 var halvparten av jordens overflate fortsatt i bruk av mennesker, er det i 2100 bare en fjerdedel. Resten er tilbakeført til naturen, biologisk mangfold og CO2-utslipp er tilbake på nivåene fra før 1850 og knapt noen lever i ekstrem fattigdom lenger.
Så der har du det. Drive bønder ut av landbruket, ta deres land for urbanisering og tilbakeføring til naturen, og vi vil alle leve lykkelig alle våre dager på genmodifiserte avlinger og syntetisk mat laget i gigantiske kar. I denne teknologiens eventyrland, der ingen er fattige, og alle er mette.
En teknokratisk visjon der kvelertaket til dagens matkonglomerater forblir intakt og er ytterligere forankret, og politikken reduseres til beslutninger om hvordan man best kan tilpasse systemet for optimale gevinster (fortjeneste).
I denne fremtiden vil digitale plattformer kontrollere alt – økonomiens hjerne. E-handelsplattformer vil bli permanent innebygd når kunstig intelligens (AI) og algoritmer planlegger og bestemmer hva som skal produseres og hvordan det skal produseres og distribueres.
Vi vil bli redusert til lite mer enn livegenskap når en håndfull digitalt aktiverte megakorporasjoner kontrollerer alt. Bayer, Corteva, Syngenta, Cargill og lignende vil samarbeide med Microsoft, Google og big-tech-gigantene for å legge til rette for AI-drevne bondeløse gårder og e-handel som domineres av slike som Amazon og Walmart. Et kartell av dataeiere, proprietære inngangsleverandører og detaljhandelkonsern på de ledende høydene i økonomien, som selger giftig industriell (falsk) mat.
Og hva med folkevalgte (hvis de fortsatt eksisterer i denne dystopiske visjonen)? Deres rolle vil være svært begrenset til teknokratiske tilsynsmenn for disse plattformene.
Det er her den sammenflettede hegemoniske klassen styrt av slike som Gates Foundation, Big (Agri) Tech, Big (digital) Finance, Big Pharma og ‘miljøvernere’ som journalist George Monbiot, som selger denne visjonen, ønsker å ta oss.
Og de vil fortelle deg at dette er til ditt eget beste – for å unngå matmangel og sult og for å sikre at dyrelivet blir beskyttet, planeten blir «reddet», zoonotiske pandemier unngås eller at et annet dommedagsscenario unngås.
Dagens matsystem er i krise. Men mange av problemene ble forårsaket av de samme selskapsinteressene som står bak det som er skissert ovenfor. De er ansvarlige for et iboende urettferdig matregime drevet av Verdensbankens, WTOs og IMFs politikk, som handler på deres vegne.
Disse foretakene er ansvarlige for jordforringelse, avrenning av kunstgjødsel til vannveier, forflytning av landbefolkninger og oppkjøp av land, flukten til overbefolkede byer og proletarisering (tidligere uavhengige produsenter redusert til lønnsarbeid/arbeidsledighet), den massive nedgangen i antall fugler og insekter, mindre varierte dietter, en økende folkehelsekrise på grunn av kjemisk intensivt jordbruk og så videre.
Og likevel, til tross for de enorme problemene forårsaket av denne modellen for jordbruk, er det en ubeleilig sannhet at bøndenes matnett (lav inngang / lavenergi) – ikke industrielt landbruk – fortsatt forsyner det meste av verden, selv om den industrielle modellen suger opp store mengder subsidier og ressurser.
De som fremmer den økomodernistiske visjonen, bruker ekte bekymringer om miljøet for å presse gjennom en agenda. Men hvor begynner ekte miljøvern?
Det begynner ikke med kjøpt demokrati (se artikkelen Hvordan big business får kontroll over maten vår) eller statlig tvang (se WikiLeaks: USAs sikter mot EU når det gjelder GM-avlinger) for å få GM-avlinger og mat på markedet.
Det starter ikke med «presisjonsjordbruk» der genredigering og lignende er beslektet med å bruke en sløv øks og utgjøre genomvandalisme (ifølge Harvard-professor George Church).
Og det begynner og slutter ikke med genmodifiserte avlinger som ikke har klart å holde sine løfter og kjemisk druknede planter som skal brukes som «fôr» for energikrevende kar som konstruerer mat av materie.
Det begynner og slutter heller ikke med at Verdensbanken/IMF bruker gjeld (se artikkelen Modi’s Farm Produce Act Was Authored Thirty Years Ago) for å håndheve avhengighet, fortrenge befolkninger, presse folk inn i tettpakkede høyhus og strippe menneskeheten for dens iboende tilknytning til landet.
Mange av problemene nevnt ovenfor kan løses på lang sikt ved å prioritere mat- og frøsuverenitet, lokalisert produksjon og lokale økonomier og agroøkologisk landbruk. Men dette er ikke av interesse for Bayer, Microsoft, Cargill og lignende fordi ingenting av det passer deres forretningsmodell – faktisk utgjør det en eksistensiell trussel.
I stedet for å tvinge bønder ut av landbruket, kunne den nederlandske regjeringen oppmuntre dem til å dyrke annerledes.
Men det krever en annen tankegang enn den som skildrer bønder og jordbruk som et problem for å banke gjennom en agenda basert på en eventyrlig techno utopisk visjon om fremtiden.
Det globaliserte systemet for matproduksjon basert på en industrialisert, høyinntensiv, kjemisk avhengig og bedriftsavhengig modell støttet av geopolitiske interesser, er det virkelige problemet.
Hans Herren, vinner av Verdens matvarepris, sier:
Vi må skyve til side særinteressene som blokkerer transformasjonen med de grunnløse argumentene om at «verden trenger mer mat» og designe og implementere politikk som er fremtidsrettet … Vi har alle nødvendige vitenskapelige og praktiske bevis på at de agroøkologiske tilnærmingene til mat- og ernæringssikkerhet fungerer vellykket.»
Denne politikken vil legge til rette for lokaliserte, demokratiske matsystemer og et konsept om matsuverenitet, basert på optimal selvforsyning, agroøkologiske prinsipper, retten til kulturelt passende mat og lokalt (felles) eierskap og forvaltning av felles ressurser, ikke minst land, vann, jord og frø.
For når man diskuterer mat og landbruk, er det der ekte miljøvern starter.
Originalen:
The Netherlands: Template for Ecomodernism’s Brave New World?
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Colin Todhunter spesialiserer seg på utvikling, mat og landbruk og er forskningsassistent ved Centre for Research on Globalization i Montreal. Du kan lese hans «mini e-bok», «Food, Dependency and Dispossession: Cultivating Resistance, here.»
Les også disse artiklene av samme forfatter:
