Microsoft vs indiske bønder – systemet klargjøres for «AgriStack»

0

Av: Colin Todhunter

I april signerte den indiske regjeringen et Memorandum of Understanding (MoU) med Microsoft, som tillot sin lokale partner CropData å utnytte en hoveddatabase over bønder. Avtalen ser ut til å være en del av politiske initiativet AgriStack, som innebærer utrulling av ‘forstyrrende’ teknologier og digitale databaser i landbrukssektoren.

Basert på presserapporter og regjeringserklæringer, vil Microsoft hjelpe bønder med styringsløsninger etter innhøsting ved å bygge en samarbeidsplattform og samle data for landbruket som avling, værdata, markedets etterspørsel og priser. På sin side ville dette skape et bondegrensesnitt for ‘smart’ jordbruk, inkludert forvaltning og distribusjon etter innhøsting.

CropData vil bli gitt tilgang til en offentlig database med 50 millioner bønder og journalene over deres landområde. Etter hvert som databasen er utviklet, vil den inkludere bøndenes personlige opplysninger, arealprofil (matrikkart, gårdsstørrelse, landtitler, lokale klimatiske og geografiske forhold), produksjonsdetaljer (avlinger dyrket, produksjonshistorie, inngangshistorikk, produksjonskvalitet, maskiner i besittelse) og økonomiske detaljer (inngangskostnader, gjennomsnittlig avkastning, kreditthistorikk).

Det påståtte målet er å bruke digital teknologi for å forbedre finansiering, innspill, dyrking og forsyning og distribusjon.

Det ser ut til at malen for AgriStack er i et avansert stadium til tross for manglende konsultasjon med eller involvering fra bøndene selv. Teknologi kan absolutt forbedre sektoren, men å overføre kontrollen til mektige private konsern vil bare legge til rette for det de trenger når det gjelder erobring av markeder og bondens avhengighet.

Slikt ‘datadrevet jordbruk’ er integrert i den nylige gårdsdriftlovgivningen som inkluderer et forslag om å lage en digital profil av bøndene, gårdsbrukene deres, klimatiske forhold i et område, hva som dyrkes og gjennomsnittlig produksjon.

Det har selvfølgelig blitt reist mange bekymringer om dette, alt fra bøndenes fortrengning, videre utnyttelse av bønder gjennom mikrofinansiering og misbruk av data om bøndene og økt algoritmisk beslutningstaking uten ansvar.

Forflytningen av bønder går ikke Research Unit for Political Economy (RUPE) forbi. I en tredelt artikkelserie forklares hvordan nyliberal kapitalisme har fjernet bønder fra deres eget land for å legge til rette for et aktivt landmarked for korporasjoners bedriftsinteresser. Den indiske regjeringen prøver å etablere et system med ‘avgjørende titulering’ av alt land i landet, slik at eierskap kan identifiseres og land kan deretter kjøpes eller fratas.

Med Mexico som eksempel, sier RUPE:

“I motsetning til Mexico gjennomgikk India aldri noen betydelig landreform. Likevel, dets nåværende program for ‘konkluderende titulering’ av land, har klare likheter med Mexicos arbeid etter 1992 for å overlevere eiendomsrettigheter … De indiske herskerne følger nøye med manuset Mexico fulgte, skrevet i Washington.»

Planen er at etterhvert bønder mister tilgang til land eller kan identifiseres som lovlige eiere, vil institusjonelle  rovdyrsinvestorer og store landbruksvirksomheter – agribusinesses–  kjøpe opp og slå sammen eierandeler, og muliggjøre videre utrulling av korporasjonsavhengig industrielt landbruk med høy innsats, noe har allerede bidratt til å øke økonomisk nød blant bønder i stort omfang og en dyptgående jord- og miljøkrise.

Ved å høste (piratkopiere) informasjon – under den tilsynelatende godartede politikken til datadrevet landbruk – vil private selskaper være bedre i stand til å utnytte bøndenes situasjoner for sine egne formål: de vil vite mer om inntekten og virksomheten deres enn enkeltbøndene selv.

Åpent brev

Rundt 55 sivilsamfunnsgrupper og organisasjoner har skrevet til regjeringen for å uttrykke disse og ulike andre bekymringer, ikke minst det som oppfattes som et politisk vakuum med hensyn til personvernet til bønder og ekskluderingen av bøndene selv i gjeldende politiske initiativer.

I et åpent brev sier de:

I en tid da ‘data har blitt den nye oljen’ og industrien ser på dette som neste profittkilde, er det behov for å sikre bøndenes interesse. Det vil ikke være overraskende at korporasjoner vil nærme seg dette som en ekstra profittskapende mulighet, som et marked for såkalte ‘løsninger’ som fører til salg av uholdbare inngangsinvesteringer kombinert med større lån og gjeld for bønder for dette gjennom fintech, så vel som den økte trusselen om å bli overtatt av private selskaper.

De legger til at ethvert forslag som søker å takle problemene som plager det indiske jordbruket, må ta opp de grunnleggende årsakene til disse problemene. Den nåværende modellen er avhengig av ‘tech-solutionism” – “tekno-løsning-isme” som legger vekt på å bruke teknologi til å løse strukturelle spørsmål.

I tillegg er det dette med redusert åpenhet fra regjeringens side gjennom algoritmebasert beslutningstaking.

De 55 underskriverne ber om at regjeringen rådfører seg med alle interessenter om retningen for det digitale presset sitt, spesielt bondeorganisasjoner, så vel som grunnlaget for partnerskap, og at de legger ut et policy-dokument i denne forbindelse etter å ha tatt behørig hensyn til tilbakemeldinger fra bønder og bondeorganisasjoner. Ettersom landbruk er en sak for delstatene, bør sentrale myndighetene også konsultere delstatsmyndigheter.

De sier at alle tiltak som regjeringen har satt i gang med private enheter for å integrere og / eller dele flere databaser med privat / personlig informasjon om individuelle bønder eller deres gårder, blir satt på vent til en inkluderende politisk ramme er på plass og en databeskyttelseslov er trådt i kraft.

Det tilrådes også at utviklingen av AgriStack, både som et politisk rammeverk og gjennomføring av den, bør ta bøndernes bekymringer og erfaringer som det primære utgangspunktet.

Brevet sier at hvis de nye gårdsbrukslovene blir nøye undersøkt, vil det være tydelig at uregulert digitalisering er et viktig aspekt av dem.

Det er stor mulighet for at monopolistiske bedriftseide ‘e-handelplattformer’ etter hvert vil kontrollere mye av Indias økonomi gitt den nåværende politiske banen. Fra detaljhandel og logistikk til dyrking vil data absolutt være den ‘nye oljen’, som gir makt til plattformer for å diktere hva som må produseres og i hvilke mengder.

De bøndene som forblir i systemet vil bli bundet til kontrakter og fortalt hvor mye produksjon som forventes, hvor mye regn som forventes, hvilken type jordkvalitet det er, hvilken type innsats som kreves, og når produktene må være klare – og hvor mye penger de vil motta.

Å overlevere all informasjon om sektoren til Microsoft og andre, legger makten i deres hender – makten til å forme sektoren i sitt eget bilde.

Datagigantene og e-handelsselskapene vil ikke bare kontrollere data om forbruk, men også inneha data om produksjon, logistikk, hvem som trenger hva, når de trenger det, hvem som skal produsere det, hvem som skal transportere det og når det bør transporteres.

Bayer, Corteva, Syngenta og tradisjonell agrobusiness vil samarbeide med Microsoft, Google og de store teknologigigantene for å legge til rette for AI-drevne gårder uten bønder og internettbasert detaljhandel dominert av slike som Amazon og Walmart. Et kartell av dataeiere, proprietære innholdsleverandører og detaljhandelbekymringer i kommandotoppen av økonomien, som selger giftig industriell mat og de ødeleggende konsekvensene på helse forbundet med den.

Og folkevalgte? Deres rolle vil være svært begrenset til teknokratiske tilsyn av disse plattformene og kunstig intelligensverktøyene som planlegger og bestemmer alt som beskrevet ovenfor.

Når det gjelder bønder, vil mange om ikke de fleste bli tvunget til å forlate sektoren. Titalls millioner arbeidsledige og undersysselsatte ‘collateral damage’ strippet for sine produksjonsmidler.

Århundrer av gammel kunnskap om dyrking og kulturell sedvane overlevert gjennom generasjonene – borte. Forbindelsene mellom mennesker og land redusert til en AI-drevet teknokratisk dystopi i samsvar med prinsippene for nyliberal kapitalisme.

Slik det for øyeblikket ser ut, vil AgriStack bidra til å få gjennomført dette sluttspillet.

Det åpne brevet det vises til, kan leses på nettstedet til Alliance For Holistic and Sustainable Agriculture. For et sammendrag av den nylige gårdbrukslovgivningen og implikasjonene, se dette segmentet av Colin Todhunter på britisk KTV.



Først publisert på Off-Guardian

Forrige artikkelJødiske ansatte i Google ber selskapet bryte bånda til Israels militære
Neste artikkelHvordan bekjempe Folkerepublikken Kina
Colin Todhunter spesialiserer seg på utvikling, mat og landbruk og er forskningsassistent ved Centre for Research on Globalization i Montreal. han har gitt ut e-boka  «Food, Dependency and Dispossession: Cultivating Resistance»