oss 100 kroner!
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Etter dette innlegget bør jeg kanskje engstelig mistenksomt titte rundt hushjørnene før jeg våger meg ut.
Saken er den at jeg helt siden jeg var et eldre barn / en ung tenåring og leste min første russiske roman – ikke noen ubetydelighet heller akkurat; Fjodor Dostojevskijs «Raskolnikov», i norsk oversettelse – har jeg, om enn ikke «slukt», så dog lest masse annen russisk litteratur, herunder og bare kort nevnt, samme forfatters «Idioten», «Spilleren» og «Brødrene Karamasov» samt Leo Tolstoys to megaromaner «Anna Karenina» og «Krig og Fred», begge hevdet å være ‘verdens beste romaner’. Mine bøker den gang var selvsagt ‘hard cover’ og tok mye plass og ble forært familie og venner da jeg ryddet opp i hyller og skap og flyttet utenlands.
Jeg savner ikke bøkene. I dag er jeg overbevist og ihuga digitalskjønnlitteraturleser og har lastet ned blant andre de to nevnte forfatternes samlede verker, i alt 11.630 (digital)sider, fra Amazon for 30,25 norske kroner. Skulle det oppstå et behov, turde de uleste romaner og noveller der, holde for mye av min gjenværende tid her på jorden.
Den russiske musikk- og mye av dansekulturen falt jeg for under min første tur til Sovjet/Russland. En folkedans/-sangoppvisning i det daværende Leningrad ble fremført i en gedigen teatersal. Underlig nok ble lyset i salen knapt dempet – det var lyst som dagen der. Men det forringet intet. Det var et forrykende og nærmest lamslående musikk-/sang-/kostyme- og dansearrangement som varte i drøye tre timer, og jeg tenkte i pausen at siste halvdel kom til å bli en opplevelsesnedtur. Men nei, den ble om mulig enda bedre!
Ballett har tidligere for meg ikke vært inkludert i ‘dansekultur’ og aldri vært min greie – og dét sikkert til glede for alle de potensielle dansepartnerne jeg ikke har ført over gulvene. Men for et par år siden så jeg en TV-forestilling med Tsjaikovskys «Nøtteknekkeren» og ble voldsomt betatt. Gratien og skjønnheten var overveldende.
Én opplevelse står dog som noe av det største og mest gripende jeg har opplevd. Det var under besøket i Tretjakovgalleriet i Moskva i 1985. Digre og høye saler proppfulle av kunstverk fra gulv til tak. Da jeg så Ilya Repins maleri «Ivan den Grusomme og hans sønn Ivan», greide jeg ikke å puste ordentlig og måtte sette meg ned på en benk. For meg å beskrive dette verket, er ikke mulig. Men det finnes mange gjengivelser og beskrivelser av det – søk Google og les! Jeg har samlet, oversatt og redigert noen til en liten epistel som du finner som PDF-tekst på https://www.terje-sorensen.no/Iliia%20Efimovich%20Repin.pdf.
+++000+++
Jeg kikket ellers nettopp rundt hushjørnet – heldigvis fred og ro her. Den Store Ånd give det forblir slik i all evighet; det finnes så mye flott og gripende å føle og oppleve…
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
