oss 100 kroner!
«Ukrainerne river russiske statuer fra Kyivs gater. Historiker mener det er et viktig ledd i avkoloniseringen,» skriver avisa Klassekampen.
Mye tyder på at redaksjonen bør bruke jula til å ta en skikkelig «time-out». Vet redaktør Mari Skurdal hva slags krefter hun støtter i Ukraina? Skjønner hun at hun med dette stiller seg bak de mest rasistiske, de mest nazistiske og kulturfiendtlige kreftene i landet?
Vi skrev julaften at:
Ukraina har vedtatt og gjennomfører ødeleggelser av statuer og monumenter av den store russiske forfatteren Aleksandr Pusjkin.
Og vi la ved en kommentar fra vår kunstneriske medarbeider Bjørn Otto Richter:
Vi hadde ikke i vår villeste fantasi forestilt oss at dette er en kampanje som avisa Klassekampen ville stille seg bak, slik den nå gjør.
Ev av de sterkeste talsmennene for å fjerne alle spor av russisk kultur i Ukraina er nazisten Biletsky, Azovs grunnlegger. Han sa i 2010 at han mener Ukrainas oppdrag er å «lede de hvite rasene i verden i et siste korstog… mot semittledede Untermenschen».
Og han er fortsatt svært aktiv. 26. oktober 2022 holdt Biletsky en tale ved en seremoni i Kiev for å feire omdøpninga av ei gate etter Azov til minne om deres kamp i Mariupol i april.
«Ukrainerne fjerner russisk kultur og dyrker fram sine egne helter,» skriver Klassekampen. Ja, det skal være sikkert.
Og hvilke egne helter er det så de dyrker fram? Redaktør Skurdal bør ta seg en pause i jula og lese om dette i det jødiske tidsskriftet Forward:
«Nazi collaborator monuments in Ukraine»
Forfatteren Lev Golinkin kartlegger i denne artikkelen monumenter over nazi-kollaboratører i Ukraina. Golinkin kom som barneflyktning fra det østlige Ukraina i 1990. Han har publisert i blant annet The New York Times, Washington Post, Los Angeles Times, CNN, NBC, The Boston Globe, Politico Europe og Time.com, og har vært intervjuet av MSNBC, NPR, ABC Radio, WSJ Live og HuffPost Live.
«Fra og med 2014, da Maidan-opprøret brakte en ny regjering til Ukraina, har landet reist monumenter over nazistiske samarbeidspartnere og Holocaust-gjerningsmenn i et forbløffende tempo – det har vært en ny plakett eller gate som har fått nytt navn nesten hver uke. På grunn av dette representerer Ukraina-delen en ekstremt foreløpig liste over flere hundre monumenter, statuer og gater oppkalt etter nazistiske samarbeidspartnere i Ukraina.»
Vi har skrevet et sammendrag av denne artikkelen her:
Om nazimonumenter i Ukraina
Bandera-monumenter i Ukraina.
L’viv og Ivano-Frankivsk – 1,5 millioner jøder, en fjerdedel av alle jøder som ble drept under Holocaust, kom fra Ukraina. I løpet av de siste seks årene har landet institusjonalisert tilbedelsen av den paramilitære organisasjonen av ukrainske nasjonalister, som samarbeidet med nazistene og hjalp til med slakting av jøder, og den ukrainske opprørshæren (UPA), som massakrerte tusenvis av jøder og 70.000- 100.000 polakker. En stor skikkelse som er æret i dagens Ukraina er Stepan Bandera (1909–1959), den nazistiske samarbeidspartneren som ledet en fraksjon av OUN (kalt OUN-B); ovenfor er statuene hans i L’viv (til venstre) og Ivano-Frankivsk (til høyre).
Foto: Mykola Vasylechko
Til venstre Nazi propaganda foto; Bandera statue i Ternopil, Ukraina
Ukraina har flere dusin monumenter og mange gatenavn som glorifiserer denne nazistiske samarbeidspartneren, nok til å kreve to separate Wikipedia-sider.
De hedrer Bandera og Roman Shukhevych i Cherkasy, Horishniy, Pochaiv, Rudky og Zaviy; et monument til ham, Shukhevych og andre OUN ledere i Morshyn; et monumenttil ham og faren hans i Pidpechery; en plakett og monument i Lutsk; et bas-relieff, monument og museum i Dubliany; en plakett, monument og museum (med byste) i Stryi; en plakett, gate og monument i Zdolbuniv; monumenter i Berezhany, Boryslav, Buchach, Chervonohrad, Chortkiv, Drohobych, Dubno, Hordynya, Horodenka, Hrabivka, Kalush, Kamianka-Buzka, Kolomiya, Kozivka, Kremenets, Krushel’nytsya, Kyiv, L’viv, (og en plakett), Mlyniv,Mostyska, Mykolaiv (L’viv oblast), Mykytyntsi, Nyzhnye (Sambir raion), Pidvolochysk, Romanivka, Sambir, Skole, Sniatyn, Staryi Sambir, Seredniy Bereziv, Sokal, Sosnivka, Strusiv, Terebovlia, Truskavets, Turka, Uzyn, Velyki Mosty, Verbiv, Zahirochka og Zalishchyky; en plakett og ei gate i Sniatyn og Zhytomyr; plaketter i Ivano-Frankivsk, Khmelnytskyi og Rivne; museumer i Staryi Uhryniv (med statue og minnetavle) og Volya-Zaderevatska (med en byste og bas-relieff); en park i Kamianka-Buzka; og en skole i Dobromyl.
Kyiv – I 2016 ble en stor Kyiv-boulevard omdøpt etter Bandera. Navnevalget er spesielt uanstendig siden gata fører til Babi Yar, ravinen der nazister, hjulpet av ukrainske samarbeidspartnere, utryddet 33.771 jøder på to dager, i en av de største enkeltmassakrene under Holocaust. Både Simon Wiesenthal-senteret og World Jewish Congress fordømte navneendringa.
Klassekampens redaktør må avklare hvor avisa står
Den artikkelen vi siterer fra Klassekampen er en nyhetsartikkel. Det er mulig den ikke er grundig vurdert av redaktøren, så vi skal gi henne en sjanse til. Hva mener Klassekampen om de omfattende angrepene på russisk kultur både i Ukraina og Europa? Hva mener avisa om kulturkampen for å fjerne russisk kultur og erstatte den med hyllest til nazi-kollaboratører?
Vi gir henne så mye plass hun måtte ønske.
Interessant nok åpnet den nye sesongen på La Scala-teatret i den italienske byen Milano torsdag med premiere på Modest Mussorgskys opera Boris Godunov, med tittelrollen fremført av den fremtredende russiske operasangeren Ildar Abdrazakov. Italias president Sergio Mattarella, statsminister Giorgia Meloni og hele den italienske fiffen, inkludert politikere, forretningsmenn, skuespillere, regissører, motedesignere og arkitekter, var til stede under framførelsen av den russiske operaen.
Italia markerer avstand fra den russofobiske fortellingen i Europa. Det burde også Klassekampen gjøre.
