oss 100 kroner!
Kina, USAs og vår uttalte fiende, har holdt hardt på nulltoleranse mot smitte. I det siste har folk i dette autoritære regimet, der enhver protest blir slått hardt ned, demonstrert mot urimelige diktater. Dette er nyheter Vesten følger og formidler, mens koronaprotestene i egne områder har fått minimal oppmerksomhet. Til tider har store folkemengder blitt møtt med køller, vannkanoner, tåregass og arrest.
Rundt på kloden vokser misnøyen med markedsmakt og autoritære styresett. Kinesiske styresmakter har lempet på kravene. Men vil det iranske regimet slutte å nedverdige kvinner? Kan dårlige ledere erstattes med dugelige? Blir krigsstøtte stanset? Kommer hensynet til sivilbefolkningen til å veie tyngst?
Krigen kryper nærmere
Nærkrig er en realitet. Alle kriger er bestialske. For tida skal vi bare bry oss de heltemodige ofrene for russisk råskap. Vi påminnes daglig.
Det å ønske forhandlinger er i praksis tabu både her og der. Allerede før krigsutbruddet ble ukrainske tv-kanaler og medier med slike syn stengt ned. Siden har meningsmotstand blitt forbudt, stigmatisert, straffet. Heltene våre har avskaffet ytringsfriheten.
USA er ingen garantist for fred
Fortsatt fremstilles NATO som en fredsbevarende organisasjon, noe som danner sterk kontrast til Stoltenbergs krigerske retorikk. «Russlands seier i konflikten i Ukraina ville være et nederlag for NATO», sa han på en pressekonferanse 11. oktober. «Alliansen må ikke tillate et slikt utfall.» Samtidig hevder han at NATO ikke tar del.
Fraværende fredsvilje
Onsdag 21.12 sa Ukrainas president at han ikke ville «inngå kompromisser.» Torsdag 22. ytret Putin at «Vi vil forsøke å sørge for at det hele slutter, jo før, jo bedre.» Ifølge Stoltenberg har dialog ingen hensikt.
Vi blir fortalt at hvis vi, det vil si ukrainerne, ikke stanser den russiske aggresjonen, står andre land for tur. I utgangspunktet handlet invasjonen om Natos utvidelse østover. Å påstå at dette er endret forsterker frykt og fiendeskap.
Så lenge Ukraina får tilført våpen og kjempesummer kommer krigen til å fortsette. Kan en krig mot Russland vinnes militært? Hvor mange må dø? Hvor mye skal raseres? Hvor store lidelser kan aksepteres i «fredens» navn? Innen konflikten ender ved forhandlingsbordet? Begge parter blir til slutt nødt til å lempe på krava, men det må skje uten at de taper ansikt. Kompromissløshet blokkerer enhver mulighet.
Tynnslitt tillit
På NATO-møtet i Madrid sa Stoltenberg at NATO har vært i Ukraina siden 2014 for å bygge opp den ukrainske hæren. Nylig fortalte Angela Merkel i et intervju at Minskavtalen 2015 kun var ment for å kjøpe tid så Ukraina kunne rustes til kamp. I nevnte avtale var det enighet om våpenhvile samt forhandlinger om delvis selvstyre i utbryterrepublikkene. Frankrike og Tyskland stilte som garantister. I likhet med løftet om at NATO ikke skulle kline seg innpå Russlands grense, ble også denne avtalen brutt.
Det er forskjell på folk
Når Erdogan går over grenser, bryter folkeretten, dreper kurdere og bomber sivile mål, har NATO-sjef Stoltenberg full forståelse. Han må jo få lov å forsvare seg mot terrorister, det vil si alle i opposisjon og folk han ellers er imot.
USA har over 200 militære baser i mer enn 150 land, blant annet en okkupasjonsstyrke i Syria. Washington har opprettholdt kontrollen over omtrent en tredjedel av landet der det finnes rike oljefelt og fruktbart hveteland. Vestlige ran og økonomisk krigføring blir til stadighet ignorert.
USA ønsker å svekke Russland, men land med omtrent 45% av verdens befolkning stiller seg ikke bak de økonomiske straffetiltakene, som rammer Europa hardt. Mange ser krigen i Ukraina som en konflikt mellom USA og Russland. I en tale 25.12 sa Kinas utenriksminister at de har forsterket et omfattende strategiske partnerskapet med Kreml. Dette er en konsekvens av at vår partner på verdensscenen splitter verden.
Den skjøre freden
Da en ukrainsk rakett landet i Polen, brølte Zelenskiy slik han pleier at russerne har skylda, selv etter at anklagen ble dementert av vestlige makter. Hvis ikke ville Norge vært i krig nå på grunn av NATOs en for alle, alle for en-doktrine. Kamphandlinger og bombefly her? Hvem klarer å fatte en slik realitet?
Hvor «deffensivt» er det å balansere freden på en knivsegg? Kurderne har ingen Zelenskiy som skriker høyt om krigsforbrytelser og overtramp. Det har heller ikke palestinerne og en hel rekke andre nødstilte.
Behovet for energi
Det er hjerterått å frarøve folk lys og varme, særlig i vinterhalvår med kulde og snø. Dette kan alle enes om. Men at norske politikere begår uhørte gjerninger ved å avgi makt og kontroll til markedskyniske krefter, sitter fortsatt for langt inne. Strømdebatten har stått i stampe. Ledende politikere og bransjefolk får lov til å fremsette løgnaktige påstander, gang på gang. Dyr strøm forklares blant annet med lite nedbør og tomme vannbasseng. Så flommet regnet ned, men obs! Strømmen forble dyr. Deretter kom kulda. Jo lavere temperatur, jo høyere pris. All den tid løgn er lov bygges politisk handling på usant fundament.
Kapitalrov, nerver og ressurser
Basisbehov, som mat og varme, må dekkes skal vi kunne føle oss trygge. Hvor mange har nerver til å leve i økonomisk usikkerhet? I alt for kalde hus med alt for tomme matskap? Helseministeren overser denne innlysende sannheten.
Norge har vært utsatt for føringer utenfra, privatisering, kapitalstyring og profittmål i lang tid. Antallet nordmenn med privat helseforsikring har økt til 696.000. Offentlige sykehus sliter med underskudd, mens fødeklinikker og lokale tilbud legges ned.
Personlige helseforetak er attraktive for folk som vil investere. Babcock, vant anbudet for ambulansefly i Norge har solgt seg for 1,6 milliarder til et fondsforvaltningskonsern med hemmelig eierskap. Elkem eies f. eks. av et kinesisk selskap. Men hvem har kjøpt opp annen viktig infrastruktur, virksomheter og bygninger?
Velferden taper terreng
Hvert år har ulikheta økt. Samtlige regjeringer har støttet opp om denne utviklingen gjennom 25 år. Sosialdemokratiet knaker i forføyningene. Jeg er ikke synsk, men gjetter at krasjlandinga bare er påbegynt. Fortsatt snakker ingen partier om at politikken som føres er ikke til folkets beste. Folkestyret behøver hastevern. Først og fremst må problemet vedkjennes. Dernest behøves konkrete forslag.
Misbruk av bærekraft og balanse
Markedet reguleres ikke lenger etter tilbud og etterspørsel, men innfløkte og uforståelige ordninger. Økte priser på nødvendige varer, knuser grunnmuren under beina på «vanlige folk.» Den 13.11 ble representantene på et G20 møte enige om at de ønsker en rask endring mot et «bærekraftig og motstandsdyktig landbruk, matsystemer og forsyningskjeder.» Hva betyr slike ord i praksis?
F. William Engdahl, økonomisk forsker, historiker og frilansjournalist, mener det er snakk om en radikal, global ødeleggelse av dagens jordbruk, samt at «FNs agenda 2030» er en krig mot bønder over hele verden.»
Vi knuser ikke egg for å lage omelett lenger. Overskudd av egg gjør ikke at de selges billig, selv om mange sliter med regningene. Prisen skal opp, og bønder får betalt for at hønene ikke skal verpe. Tretten produsenter har mottatt 850.000 kroner for å «skape balanse i regnskapet.»
Dobbelthet og hykleri
På årets klimakonferanse i Egypt slet deltakerne med å enes om en felles formulering, som vanlig uten konkrete forpliktelser og konsekvenser. Dette vekket ingen furore. Det gjorde derimot en ung klimaaktivist som sa: «Jeg kan ikke se bort fra at vold kan bli aktuelt.» Det var ikke snakk om bombeattentat, men en modig erklæring om å yte fysisk motstand om nødvendig. Fokuset ble vridd over på ordet vold av to skinnhellige gubber som gjentok seg selv og snakket i munnen på flotte, engasjerte ungdommer. Frederic Hauge, som i sin ungdom bedrev sivil ulydighet, var over seg av skrekk og skuffelse. «Dere må gå politikkens vei», doserte han. Problemet er at klimasaken havnet i politiske hender på 70-tallet og som har siden stått i stampe.
Masseovervåkning er legalisert, og den modige unge mannen må regne med at PST følger nøye med på alt han gjør. Det gjelder også dem som kritiserer vaksiner, NATO, USA, EU og udugelige politikere. Kampen mot «uakseptable ytringer» er høyst reell. Men hva eller hvem er det en kamp for?
Ellers har naturen fått sin egen Parisavtale. Men hva er den verdt? Når man kan søke dispensasjon som ni av ti får innvilga? Og hvordan kan avtalen rettferdiggjøre den grenseløse vindmølleutbygging som er på gang?
Glade jul?
Året 2022 har slått alle rekorder når det gjelder ekstremværskader. Humanitære kriser står i kø. De katastrofale effektene av ensidige sanksjoner og inflasjon påvirker mennesker på tvers av landegrenser. Energikrise, priskrise, økte renter og krig oppå og i hverandre raserer den nasjonale samt den globale økonomien. De med mest erverver seg stadig mer makt, og politikk er et spill uten etiske spilleregler.
Fortsatt fungerer Norge greit. Vi blir ikke bombet, arrestert, torturert, dømt til døden eller beskutt. Her jeg bor er verden vinterhvit, og når sola skinner, lyser åslia midt imot. Å gledes over det gode er den beste gave. Vi behøver ikke å overse det onde av den grunn.
Kari Elisabet Svare
