Den kapitalistiske løsninga for å «redde» planeten: Gjør den til en ny type eiendom og selg den (2)

0
Illustrasjon: Bjørn Richter

Intervju med John Bellamy Foster – Del 2

Oversatt og redigert av Erik Plahte

«John Bellamy Foster forklarer den ‘løsninga’ mesterhjernene i global finans har tenkt ut for å løse den overhengende miljøkrisa: Skape aktiva [eiendeler, formuesgjenstander] til en verdi på mange kvadrillioner dollar av alt naturen gjør og ekspropriere naturen fra den globale allmenningen for å skape profitt. Verre enda: Det skjer allerede.» Slik introduserer det sveitsiske nettstedet GPEnewsdocs et langt intervju med John Bellamy Foster.

Foster er redaktør for det amerikanske tidsskriftet Monthly Review og forfatter av en lang rekke bøker og artikler om de djupe sammenhengene mellom kapitalisme og sosialisme, natur, økonomi og økologi og veien ut av den klima-, miljø- og naturkrisa som vi allerede er på full fart inn i.

Intervjuet er langt, så jeg har delt det i fire deler. I denne andre delen snakker Foster om at finansieringa av naturen er en form for ekspropriasjon eller plyndring. Dessuten om hvordan begrepet stoffskiftet i naturen har utvikla seg fra Marx til å ha blitt et sentralt begrep i moderne økologi.

Du finner alle delene ved å skrive @FosterIntervju i søkefeltet på steigan.no. Fotnoter og forklaringer i skarpe klammer [slik] er mine.


FRIES: John, jeg skal raskt runde av for seerne de poengene du nettopp framførte om urfolks kamp og kapitalens iboende styrke. Først om eventyret om kapitalens iboende styrke og dermed pant i framtidas produksjon i det økonomiske systemet, som den økologiske økonomen Herman Daly har sagt det – for å sitere noen linjer fra din artikkel Defense of Nature: «… Mens den kapitalistiske vekstøkonomien fortsetter å tjene penger gjennom sin kreative ødeleggelse, står den til slutt overfor fysiske grenser for Jordsystemet, som ikke, som rentes rente, øker eksponentielt. Virkelig fysisk rikdom som kommer fra naturen og som til sjuende og sist bygger på solenergi, er underlagt entropiloven [1] og kan ikke generere evig rask vekst slik tilfellet er med ‘symbolsk pengegjeld’! Konflikten mellom finansbasert økonomisk ekspansjon og det økologiske grunnlaget for samfunnet er dermed uunngåelig.» [Monthly Review, april 2022, s. 10]

For å sitere den samme artikkelen i sammenheng med urfolkenes kamper: «Denne kampen pågår på alle tre kontinenter i Det globale sør og i noen regioner i Det globale nord, en indikasjon på hvor nære båndene er mellom nykolonialisme og naturkapitalens juggernaut.» [En juggernaut er i overført betydning en styrke som er nådeløs, ødeleggende og ustoppelig.]

Som du sier i disse artiklene, fører finansialiseringa av Jorda til en storstilt ekspropriasjon av den globale allmenningen, som blir røva fra menneskeheten i et uhørt omfang. La oss nå få høre din økologiske kritikk av hvordan finansialisering også er en ekspropriasjon og la oss få det i den store sammenhengen og også historisk.

FOSTER: Vel, Karl Marx sa en gang, og dette er en omskrivning, men det er veldig nær det han sa. Han sa: Ingen eier Jorda. Ikke engang alle menneskene på planeten eier Jorda. Vi disponerer den med en forpliktelse til å forvalte den godt til beste for framtidige generasjoner, for hele kjeden av menneskelige generasjoner. Du veit, når det gjelder menneskeheten, hvis noen har rett til Jorda, til planeten, så er det oss alle i fellesskap. Eller sikkert nok, vi ivaretar den for framtida. Å selge den ut til private tjenester er noe ganske annet.

Karl Polanyi, den store økonomiske antropologen, sa en gang at å omdanne naturen til fast eiendom var den mest ekstreme oppfinnelsen våre forfedre gjorde. Men nå går vi et skritt videre. Det handler ikke om eierskap til jord, men om å selge unna og integrere i finansverdenen alt naturen gjør, alle økosystemtjenestene den yter over hele planeten. Og stykke dem opp og gjøre den om til gjeld og derivater og inntektsstrømmer som vil bli eid av kapitalen.

Ting som tidligere ble ansett som frie gaver fra naturen, vil nå bli eid av finansielle interesser og private finansielle interesser. Det betyr at noen få vil eie økosystemtjenestene, og de vil bli tatt fra resten av Jordas befolkning.

FRIES: Sett nå i sammenheng med et produksjonssystem, forklar mer om begrepet ekspropriere. Så hva betyr det egentlig?

FOSTER: Ekspropriere betyr i bunn og grunn å ta uten å returnere. I produksjonen må vi ta fra naturen. Og for menneskeheten som helhet er det er ikke noe galt ved fritt å tilegne seg [ting] fra naturen. Det er et problem når naturen blir behandlet som en gratis gave til kapitalen, som ikke annet enn et middel til å akkumulere kapital.

Det er et problem når man tilegner seg naturen på en måte som ikke er bærekraftig. Det vil si at det ikke er noen gjensidighet. Det er å ikke gi noe tilbake på noen måte. Slik at det blir en form for plyndring. Du tar uten å erstatte og det resulterer alltid i ødeleggelse. Og i bunn og grunn gjør systemet vårt det.

Så finnes det ressurser som er uerstattelige. Som ikke kan erstattes. Herman Daly forklarte hvordan vi kan bruke alle ressurser på en bærekraftig måte. Og disse reglene må vi overholde, ellers ødelegger vi virkelig det økologiske grunnlaget for vår egen eksistens.

Økologer snakker om krana og sluket. Krana viser til det vi henter ut fra naturen. Vi har også problemet med sluket. Det er der vi kaster avfallet fra produksjonen. Og karbondioksidutslipp er i i bunn og grunn avfall fra produksjonen.

Noe som i liten skala egentlig ikke ville vært særlig viktig. Jeg mener, karbondioksid er en del av vårt eget respirasjonssystem. Men med det omfanget utslippene skjer med i dag og konsentrerer karbon i atmosfæren, produserer vi klimaendringer som truer sivilisasjonen og selve selve systemene til menneskeheten.

Når vi tenker på produksjon, må vi ikke bare tenke på krana som er uttaket, vi må også tenke på sluket der avfallet havner. Og det er regler for bærekraft og hvordan vi kan leve på planeten med disse begrensningene. Men kapitalismen er ikke innretta på noe sånt. Den har ett mål, og det er profittmotivet eller å akkumulere kapital eller øke egenkapitalen til aksjonærene, hvordan du nå velger å se på det.

Det er det som driver kapitalen. Den ser egentlig ikke noe annet. Og i vekstprosessen, selv når økonomien vår vokser, ødelegger vi det naturlige systemet rundt oss som er selve grunnlaget for vår eksistens.

FRIES: Du påpeker at etter Marx’ syn var det i enhver kritikk av kapitalismen nødvendig å forstå ikke bare de enorme produktivkreftene som kapitalen genererer, men også den negative, destruktive sida av kapitalismens vekselvirkning med miljøet. Og for dette la Marx vekt på naturvitenskapen.

Denne vektlegginga kan man se i hvordan han behandla kapitalistisk landbruk, der Marx, som du sier, var den første av de store økonomene som inkorporerte begreper som metabolisme [2] og vitenskapen om termodynamikk [varmelære] i analysen av produksjonen.

Som økologisk tenkning har argumentasjonen din djupe røtter i det 19. århundret og innflytelsen fra Karl Marx. La oss høre litt om disse djupe røttene til dagens økologiske tenkning.

FOSTER: I begynnelsen av det 19. århundret, rundt 1815, tror jeg, begynte naturforskerne som hovedsakelig jobba med fysiologi, å utvikle analyser av cellemetabolismen [stoffomsetninga i cellene]. Og så, dette var veldig viktig i utviklinga av biologi, fysiologi og så videre. Og Marx hadde en venn, Roland Daniels, som var lege, medisinsk vitenskapsmann.

Mange av forskerne den gangen starta som medisinere. Og Daniels skreiv ei bok kalt Mikrokosmos som bare hadde én leser, og det var Karl Marx. Den ble faktisk ikke utgitt før på 1980-tallet i Tyskland, tror jeg, men Marx leste den.

Daniels hadde brukt begrepet metabolisme i en videre økologisk forstand for å studere de systemiske relasjonene mellom planter og dyr og jorda. Så han brukte metabolisme som et begrep i systemisk økologi, han begynte å gjøre det.

På samme tid ble begrepet metabolisme også brukt i utviklinga av termodynamikken. Spesielt termodynamikkens første lov om at energien er bevart. Så metabolisme ble brukt i den betydninga.

Justus von Liebig, som var den ledende tyske kjemikeren og en svært innflytelsesrik landbrukskjemiker, innførte begrepet metabolisme da han studerte de sammenbruddene i landbruket som skjedde på den tida som en følge av det industrialiserte landbruket.

Uansett, under påvirkning fra Daniels begynte Marx å bruke begrepet metabolisme som et systemisk begrep. Og han innførte uttrykket sosial metabolisme. Og han utvikla denne analysen i sin Kritikk av den politiske økonomien og i Kapitalen. Så det var han som innførte uttrykket sosial metabolisme.

Sosial metabolisme var i virkeligheten knytta til arbeids- og produksjonsprosessen. Slik at ved å delta i arbeidsprosessen og i produksjonen, omdanna menneskene sitt forhold til Jorda. De tok det naturen gav og omdanna det. Og selvfølgelig, i produksjonen omdanna de seg selv og samfunnet.

Men Marx knytta denne sterke sosio-økologiske forbindelsen [mellom arbeidsprosessen og at naturen ble omdanna i produksjonsprosessen], ulikt alle andre tenkere på hans tid eller kanskje til og med på vår egen. Der forståelsen av produksjon med hele klasseanalysen hans og så videre – hele hans sosiale analyse – ble forent med økologisk analyse gjennom begrepet sosial metabolisme.

Og ikke bare det, han innførte det begrepet som er kalt naturens universelle metabolisme. Marx snakka ikke bare om naturen. Han snakka om naturlige prosesser uttrykt som metabolisme. Og han snakka om naturens universelle metabolisme. I bunn og grunn, det vi i dag ville kalle prosesser i Jordsystemet [som også omfatter menneskeheten og den sosiale produksjonen].

Han hevda at under kapitalismen er den sosiale metabolismen fremmedgjort. Så vi hadde et destruktivt forhold til naturen. Den sosiale metabolismen kom i konflikt med naturens universelle metabolisme. Og i de tilfellene var det som skjedde [at det oppsto] en revne mellom mennesker og natur. [3]

Marx skreiv om den uopprettelige revnen i den gjensidig avhengige sosiale metabolismen mellom menneskeheten og naturen. Og vi kaller dette den metabolske revnen. Og hans teori om økologisk krise, som var veldig tydelig og knytta til hele hans kritikk av det sosiale systemet, er i virkeligheten bestemt av denne analysen av den metabolske revnen.

Faktum er at Marx sin bruk av metabolisme påvirka andre tenkere i hans samtid og seinere. For eksempel var den framtredende britiske naturforskeren, den verdenskjente britiske biologen, E. Ray Lankester (Darwin og Huxleys protesjé), egentlig en zoolog, også en nær venn av Marx. Lankester var den ledende i utviklinga av en analyse av økologisk krise mot slutten av det 19. og tidlig i det 20. århundret.

Denne samme økologiske systemtilnærminga, som var forankra i metabolisme, ga opphav til begrepet økosystem, som er vårt viktigste økologiske begrep. Og det ble utvikla av Lankesters student, botanikeren Arthur Tansley. Og som arbeida i tilknytning til systemteori som ble utvikla av den marxistiske matematikeren Hyman Levy, men bygger på denne oppfatninga av metabolisme.

Alt går videre derfra. Slik at vi nå snakker om metabolismen i Jordsystemet. Så Marx sin tilnærming er fullstendig integrert med vitenskapen. Helt fram til i dag opererer den økologiske vitenskapen med nettopp disse begrepene.

FRIES: Jeg vil bore litt mer i noen av de viktigste argumentene dine om hvordan finansialisering også er en ekspropriasjon og knytte det til den plyndringa av naturen du viste til tidligere. Så led oss gjennom begrepet fra det 19. århundret om å plyndre jorda fram til våre dager, der som du skriver i artikkelen Defense of Nature [Forsvar av naturen]: «Den opprinnelige ekspropriasjonen har forvandla seg til en planetarisk juggernaut, et system av plyndring som omfatter hele Jorda og som fører til en mer universell fordriving [fra jorda] og ødeleggelse.»

Og med hensyn til den opprinnelige ekspropriasjonen, for å sitere artikkelen Nature as a Mode of Accumulation [Naturen som en måte å akkumulere på]: «Ekspropriasjonen av allmenningene, forenklinga og oppdelinga av dem, hvordan de ble beslaglagt ved bruk av vold og omgjort til privat eiendom, utgjorde den grunnleggende forutsetninga for det historiske opphavet til kapitalismen. Det Karl Marx omtalte som den opprinnelige ekspropriasjonen av allmenningene i England og i store deler av verden (som ofte innebar at arbeidere ble ekspropriert til ulike former for slaveri og tvangsarbeid), skapte de konsentrasjonene av rikdom og makt som dreiv fram Den industrielle revolusjonen i slutten av det 18. og det tidlige 19. århundret.»

Så, forklar i et nøtteskall denne henvisninga til plyndringa av naturen fra Den opprinnelige ekspropriasjonen til Den store ekspropriasjonen.

FOSTER: I boka The Robbery of Nature [Plyndringa av naturen] som Brett Clark og jeg skreiv sammen, kobla vi spørsmålet om revnen, den metabolske revnen, til spørsmålet om plyndringa av naturen. Vi gikk tilbake til Marx og hans diskusjoner i Kapitalen og andre steder og til Justus von Liebig og andre, og argumenterte for at revnen, den metabolske revnen eller revnen i stoffskiftet mellom mennesker og natur, var et produkt av plyndringa av naturen. [Som skjedde] uten å ta hensyn til at det trengs gjensidighet og bærekraft i forholdet til naturen.

Så å ta fra naturen og ikke gi noe tilbake er en form for tjuveri eller plyndring, faktisk ekspropriasjon. Så ekspropriasjon er en form for plyndring, tjuveri. Men ikke bare naturen, i mange tilfeller er det ekspropriasjon av menneskekropper. Vi ser det i slaveriet. Vi ser det i undertrykkinga av kvinner, i problemer i den sosiale reproduksjonen.

Denne typen saker, undertrykking av kvinner, slaveri, overutnytting av mennesker i Det globale sør, er alle tilfeller av plyndring. Og sjølsagt å konfiskere, finansialisere naturen, landran, alt dette er former for ekspropriasjon som så skaper et grunnlag for privat eiendom og kapitalakkumulasjon.

Kapitalismen er hele tida ute etter å ekspropriere folk, ressurser, land og natur for å utvide systemet sitt. Så utplyndringa av naturen er en integrert del av problemet med metabolsk revne.

Opprinnelig forklarte Marx metabolsk revne ved krisa i [dyrkings]jorda i England og andre steder i det 19. århundret. Der det industrielle kapitalistiske landbruket fjerna næringsstoffer (som nitrogen, fosfor og kalium) fra jorda med høy intensitet gjennom maten og fiberen som ble frakta til bysentrene med deres konsentrerte industribefolkninger.

Næringsstoffene som ble fraktet titalls, kanskje hundrevis av mil til byene, vendte ikke tilbake til jorda igjen. Så de måtte prøve å hente bein fra slagmarkene i Napoleonskrigene og katakombene i Europa for å få naturgjødsel til jorda. Og grunnla hele den omfattende guanohandelen ved å hente guano fra Peru der de brukte kinesisk arbeidskraft, egentlig eksproprierte kroppene deres og sleit dem til døde veldig raskt. For å få tak i guanoen (fuglemøkka) til å gjødsle jorda i England som ble utarma av det industrielle landbruket.

Denne typen utplyndring av jorda er en modell for hvordan kapitalismen røver ressurser og land overalt. Tar uten å føre tilbake. Følger ikke økologiske prinsipper, ignorerer permakultur, bygger monokulturer og i bunn og grunn ødelegger Jorda.

Så plyndringa er den egentlige kilden til selve den metabolske revnen. Og den revnen mellom menneskene og naturen er måten vi kan forstå økologisk krise på. Det hele er forankret i produksjonssystemet, det kapitalistiske produksjonssystemet som nå har blitt globalisert og finansialisert og virkelig driver verden til det ytterste.

Fotnoter

[1]     Entropiloven, eller termodynamikkens andre hovedsetning, kan formuleres på mange vis. I denne sammenhengen uttrykker den at det kan ikke skapes orden av uorden i et system uten å tilføre energi. Siden de materielle resssursene vi trenger for å kunne utnytte den (i praksis uendelig store) solenergien er begrensa, setter dette fysiske grenser for hvor mye økononomien kan vokse.

[2]     Et vanligere ord for metabolisme er stoffskifte. Uttrykket brukes ofte om hele systemet av kjemiske reaksjoner i en organisme som tilsammen opprettholder livet til organismen. Men som en del av økologien er metabolisme hele det systemet av utveksling av energi og materielle ressurser mellom organismer og omgivelsene som opprettholder livet på Jorda. For Marx omfatta dette også den menneskelige produksjonen.

[3]    «Metabolsk revne» er min oversetting av J. B. Fosters uttrykk «metabolic rift». Gjennom en lang rekke bøker og artikler har han vist hvor sentralt dette begrepet er hos Marx og i vår tids marxistiske teori. Ifølge Torstein Dahle (Gnist nr 2a, 2017) brukte Marx selv uttrykket bare én gang: «… einen unheilbaren Riß hervorrufen in dem Zusammenhang des gesellschaftlichen und durch die Naturgesetze des Lebens vorgeschriebnen Stoffwechsels» (Kapitalen Vol. 3, kap. 47, nest siste avsnitt, mine uthevinger). Dahle er kritisk til Fosters ordvalg og oversetter metabolic rift med «sprekker eller brudd i stoffskiftet».

Etter mitt syn er Dahles ordvalg sjølmotsigende, for på norsk er en sprekk og et brudd langt fra det samme. Krisa i landbruket i England i siste halvdel av 18-hundretallet var høyst reell, men noe brudd var det ikke, bare kraftig reduserte avlinger fordi jorda ble utarma, mye av næringsstoffene (men ikke alt) blei ikke ført tilbake til jorda.

Den engelske oversettinga fra International Publishers, New York, som ligger på nettet, er lite dekkende: «… an irreparable break in the coherence of social interchange prescribed by the natural laws of life».

Det framgår ikke om den svenske oversettinga fra Bo Cavefors Bokförlag 1973 bygger på den tyske originalen eller en engelsk oversetting, men iallfall står det «… betingelser som bryter sammanhanget i den lagbundna ämnesomsättningen i naturen». Heller ikke særlig dekkende. John Bellamy Foster har gjort en kjempeinnsats for å klare opp i denne begrepsmessige forvirringa.


This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.

Les første del: Den kapitalistiske løsninga for å «redde» planeten: Gjør den til en ny type eiendom og selg den

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.