Den kapitalistiske løsninga for å «redde» planeten: Gjør den til en ny type eiendom og selg den

0
John Bellamy Foster

Intervju med John Bellamy Foster – Del 1

Oversatt og redigert av Erik Plahte

«John Bellamy Foster forklarer den ‘løsninga’ mesterhjernene i global finans har tenkt ut for å løse den overhengende miljøkrisa: Skape aktiva [eiendeler, formuesgjenstander] til en verdi på mange kvadrillioner dollar av alt naturen gjør og ekspropriere naturen fra den globale allmenningen for å skape profitt. Verre enda: Det skjer allerede.» Slik introduserer det sveitsiske nettstedet GPEnewsdocs et langt intervju med John Bellamy Foster.

Foster er redaktør for det amerikanske tidsskriftet Monthly Review og forfatter av en lang rekke bøker og artikler om de djupe sammenhengene mellom kapitalisme og sosialisme, natur, økonomi og økologi og veien ut av den klima-, miljø- og naturkrisa som vi allerede er på full fart inn i.

Intervjuet er langt, så jeg har delt det i fire deler. I denne første delen snakker Foster om hva som menes med at naturen blir finansialisert og om hvordan det skjer.

Du finner alle delene ved å skrive @FosterIntervju i søkefeltet på steigan.no. Fotnoter og forklaringer i skarpe klammer [slik] er mine.


LYNN FRIES: Hei og velkommen. Jeg er Lynn Fries – produsent av Global Political Economy eller GPEnewsdocs. Dagens gjest er John Bellamy Foster. Han vil snakke om finansialiseringa av Jorda som et nytt økologisk regime. Et regime der den raske finansialiseringa av naturen fremmer en storstilt ekspropriasjon av den globale allmenninga og røver den fra menneskeheten i en skala som overgår all tidligere menneskelig historie. Og som akselererer ødeleggelsen av planetariske økosystemer og av Jorda som et trygt hjem for menneskeheten. Alt i navnet av å redde naturen ved å gjøre den om til et marked.

Vår gjest beskriver dette i detalj i flere artikler i Monthly Review: The Defense of Nature: Resisting the Financialization of the Earth og Nature as a Mode of Accumulation: Capitalism and the Financialization of the Earth. John Bellamy Foster, professor i sosiologi ved University of Oregon og redaktør for Monthly Review, blir med oss fra Oregon. Han har skrevet mye om politisk økonomi og er en framtredende forsker på miljøspørsmål. Han er forfatter av en rekke bøker, blant andre Marx’s Ecology: Materialism and NatureThe Great Financial Crisis: Causes and ConsequencesThe Ecological Rift: Capitalism’s War on the Earth. En kommende bok, Capitalism in the Anthropocene: Ecological Ruin or Ecological Revolution, kommer snart fra Monthly Review Press. Velkommen, John.

JOHN BELLAMY FOSTER: Glad for å være her.

FRIES: Vi skal snakke om dine tanker om hvordan finansialiseringa av naturen er kapitalismens mest katastrofale regime til dags dato, et nytt økologisk regime. Og slik jeg ser det, mener du dette er kjerna i det som kom ut av FNs klimakonferanse i Glasgow i 2021.

FOSTER: Ja. Ironisk nok, under COP26 i Glasgow fulgte alle med for på en måte å se, vel, om regjeringer og hvilke krefter som måtte finnes, ville ta grep for å beskytte Jorda? Og det viktigste som kom ut av Glasgow, var faktisk disse planene for å overta Jorda økonomisk, i navn av å redde naturen. Hele den globale bevaringssektoren har nå kjøpt seg inn i denne finanspolitikken.

Dette var egentlig hovedresultatet av møtene i Glasgow, alt utført av kapitalkreftene med støtte fra regjeringer. Men det er ingen offentlig diskusjon om dette noe sted. Det finnes ikke ett land hvor dette har vært gjennom demokratiske prosesser, ikke engang i samtaler. Det finnes ingen dialog om dette.

Kapitalen går bare videre med å kjøpe opp økosystemtjenester. Med å skape strukturerte finansielle produkter som setter dem i stand til å kontrollere naturkapital for å akkumulere på grunnlag av den. Og å drive naturtjenester på dette grunnlaget med ønske om å akkumulere rikdom.

FRIES: Kan du knytte linjene fra kapitalens behov for en ny aktivaklasse rundt 2009, forbi toppen av den store finanskrisa til den nåværende kursen for å finansialisere naturen som et nytt økologisk regime?

FOSTER: Verden gjennomgikk en global finanskrise fra 2007 til 2010. Et av problemene når det gjelder finansiell ustabilitet, er åpenbart at det ikke er nok underliggende aktiva til å støtte den økonomiske ekspansjonen av systemet, som skjer på et ekstremt høyt nivå. Så vi bygger opp gjeld i forhold til verdensøkonomien. Men gjelda har egentlig ikke tilstrekkelig materielt grunnlag, [i form av] inntektsstrømmer som kan ligge til grunn for den.

Så kapitalen søker etter nye inntektsstrømmer. Og etter finanskrisa fra 2007 til 2010 begynte den i økende grad å se på økosystemtjenester (det vi kan kalle naturen og naturens tjenester) som grunnlag, som et materielt grunnlag for finansialisering. Så det som skjer nå, er en veldig rask finansialisering av naturen. Der naturtjenester, økosystemtjenester, blir gjort om til former for bytteverdi som kan legges til grunn for finansialisering. Alt i navn av å redde det globale miljøet.

Det skjedde en stor endring høsten 2021, mellom september og november i samband med FNs klimaforhandlinger, da tre nye initiativ blei introdusert eller trukket fram. Det ene er Glasgow Financial Alliance for Net Zero, som bringer sammen alle de store finanskonsernene. Alle de store bankene og hedgefondene og så videre gikk sammen om å kombinere, la oss si, 130 trillioner dollar i investeringer. Alle disse er i bunn og grunn vestlige banker og hedgefond. Og de hevdet at de skulle organisere seg, finansialisere naturen for å danne en global netto null karbonøkonomi.

Måneden før hadde New York Stock Exchange [New York-børsen] sammen med Intrinsic Exchange Group introdusert en ny aktivaklasse på New York Stock Exchange kalt Natural Capital Assets [naturkapital-aktiva] [1]. Det hadde virkelig med denne prosessen å gjøre, å skape strukturerte finansielle produkter for å skape inntektsstrømmer fra økosystemtjenester. De kunne så bli finansialisert, gjeld kunne bygges på dem og så videre. Igjen, alt i navn av å redde naturen.

Og til slutt, i selve klimaforhandlingene ble de grunnleggende enige om en plan for en global mekanisme for karbonhandel som hadde blitt introdusert i Paris-avtalen i 2015, men der alle detaljene ikke hadde blitt utarbeida. Så dette etablerte i det minste grunnlaget for en global mekanisme for karbonhandel som igjen skulle finansialisere naturen.

Bare i de siste månedene har dette resultert i en enorm ekspansjon i forsøk på å finansialisere Jorda. For å gjøre økosystemtjenester, virkelig grunnleggende økosystemtjenester som fotosyntese og produksjon av oksygen i miljøet og slike ting, til monetære [pengemessige] aktiva med bytteverdi som kapital kan eie. Eller i det minste vil kanskje nasjonalstater eie [dem] og kapitalen i hovedsak forvalte [dem], og dette kan bli til finansielle aktiva.

I hovedsak ville konserner eie det naturen gjør, ikke bare eie land. Staten [i et land] ville sannsynligvis fortsatt eie grunnen, men kapitalen vil eie de tjenestene som naturen yter. Og vil forvalte dem mot enorme [penge]summer. Som Intrinsic Exchange Group (IEG) sa, er dette etter deres syn en svær [kapital]akkumulasjon: Dersom den blir diskontert over århundret, vil økosystemtjenestene være verdt 4000 trillioner dollar.

FRIES: Og vi bør også merke oss at disse initiativene er retta mot Det globale sør. Som du sier, er det i bunn og grunn fordi de økonomiske gevinstene ved å ekspropriere jorda i navn å forvalte naturkapital og kvoter er størst i Det globale sør.

Artiklene dine beskriver hvordan denne målrettinga gjøres. For eksempel, initiativet 2021 Glasgow Alliance for Net Zero erklærte på forhånd at finansiering for å redusere karbonutslipp som skal gjøres tilgjengelig for utviklingsland, kommer med betingelser knytta til dem. Så finansiering vil avhenge av at utviklingsland er villige til å åpne økonomiene sine fullt ut for global kapital.

Når det gjelder den avtalte planen for karbonhandel og i framgangsmåtene for å fremme et verdensmarked for kvoter, fungerer de 100 milliarder dollar som de utviklede landene lovte å sende til Det globale sør som et gjeldspress fra multinasjonal monopolkapitalistisk finans.

Så John, bare for å klargjøre hva vi snakker om her med finansialisering av naturen og akkumulasjon av natur. Sier du at dette generelt sett innebærer å skape finansielle rettigheter slik at eiendomsretten til naturverdier, økosystemer og miljøtjenester av ulike slag da kan omsettes og utnyttes? Er det i bunn og grunn det du mener med finansialisering og akkumulasjon av naturen?

FOSTER: Finans er egentlig basert på å videreselge gjeld. Og fra ett perspektiv er penger i seg selv gjeld. Men finans er basert på å videreselge gjeld. Og det betyr pant i framtidige inntektsstrømmer fra underliggende aktiva. Det gjelda representerer eller det kreditorene får er framtidige inntektsstrømmer.

Så dette betyr egentlig at man selger det som naturen gir eller inntektsstrømmer [som den genererer] langt inn i framtida. I mange av disse forslagene dreier det seg om å selge ut det naturen ville produsere eller inntektene den ville generere i løpet av det neste århundre eller to hvis den ble redusert til bytteverdi.

Og det er veldig farlig. Hvis du ser tilbake til 2007–2010, den store finanskrisa, sto hele det finansielle systemet virkelig i fare for å bryte sammen. Og de strukturelle endringene som skjedde på den tida – og dette er knyttet til økonomisk stagnasjon – er egentlig fortsatt der.

Finansialiseringa, veksten i gjeldsøkonomien, er på mange måter på et mye mer ekstremt nivå enn det var i 2007. Og vi ser andre finanskriser som kan oppstå, en annen tenkelig Stor finanskrise. Dette er fordi vi skaper disse gjeldsboblene, som gjør at økonomien vokser, men til slutt sprekker bobla. Konsekvensene er der.

Økonomiene våre vokser langsomt, men samtidig utvider vi også gjeldsbobla. Så vi er i denne typen stagnasjon/finansialiseringsfelle. Vel, hvis vi prøver å finansialisere hele naturen og å drive økosystemtjenester under kapitalistiske prinsipper regulert av strukturerte investeringsinstrumenter, bringer du egentlig naturen inn i denne finansbobla.

Men det er absurd. Fordi naturlovene (og vi kan snakke om naturlovene slik den vitenskapelige verden gjør, i betydninga de bio-geo-kjemiske prosessene i Jordsystemet) fungerer ikke som kapitalistiske markeder. Og faktisk: Forsøk på å tjene penger på naturen og behandle den som finansielle aktiva, som økonomiske aktiva, som en inntektsstrøm der vi kan stifte gjeld slik at dette vil skape inntekter i samsvar med kapitalens innebygde styrke og samtidig redde naturen, det er virkelig et eventyr. Jeg mener, det er verre enn et eventyr. Det er en komplett fetisj av kapital og natur. [En fetisj er en menneskeskapt gjenstand som blir tillagt en spesiell, gjerne religiøs eller magisk kraft, makt eller verdi.]

John Maynard Keynes sa en gang at vi er i trøbbel når den underliggende produksjonsøkonomien blir en boble på det finansielle systemet. Men nå skaper vi en situasjon hvor selve Jorda kommer til å bli omgjort til en boble på det finansielle systemet som i seg selv er en spekulativ virksomhet.

Det finnes en berømt uttalelse av en chartist fra 1800-tallet, Dunning, i boka hans om fagbevegelsen, som Marx siterer i Volum 1 i Kapitalen. Der sier Dunning at kapitalen vil gjøre slik og slik for en avkastning på 12 %. Og for en 50 % avkastning vil den gjøre enda mer, den vil for eksempel bryte lover. Men for en avkastning på 300 % vil den ljuge og ødelegge og være villig til å selge unna menneskeheten og selve Jorda. Og han viser til slavehandelen.

Og jeg tror det er denne situasjonen vi står i. Avkastningen er så stor at kapitalen virkelig fascineres av denne oppfatninga at økosystemtjenester som er diskontert og verdivurdert for hele dette århundret, er verdt fire tusen trillioner dollar. Og så kan de gå inn og ta en bit av dette. At dette er så ødeleggende, blir ignorert.

Og det de gjør er ikke å ta økosystemtjenester likt fra hele Jordas befolkning, de tar mer direkte naturen vekk fra urbefolkningene. I Afrika, for eksempel, hevdes det at 90 % av jorda i hovedsak er umatrikulert [dvs uten en formell, juridisk eier], slik at kapitalen kan overta den og høste naturkapitalen og økosystemtjenestene.

Grunnen til dette er at det er en arv fra kolonialismen. Slik at etter kolonitida og den etterkoloniale tida ble det på en måte akseptert at urfolkene hadde felles rettigheter til jorda de hadde bodd på opp gjennom historia. Men de hadde ingen egentlig eiendomsrett. De hadde bare en slags vage felles rettigheter. Men statsmyndighetene ble gitt den endelige retten til all jord i landet, slik det ble ansett at enhver statsmyndighet faktisk hadde. Og det som skjer er at urfolkens rett til jorda på en måte blir fjerna. De blir ikke behandla ut fra samme grunnlag som privat eiendom. Og derfor kan denne jorda bli ekspropriert i landran.

Mye av dette gjøres nå for å få tak i naturkapital og økosystemtjenester. Og dette ligger vel til rette for korrupsjon. Artikkelen min [The Defense of Nature] starter med et omfattende tilfelle av korrupsjon i Malaysias delstat Borneo, Sabah. Så vi ser også urfolkenes kamp mot denne finansialiseringa av Jorda.


Fotnoter

[1]    Nettsida til Intrinsic Exchange Group (https://www.intrinsicexchange.com/) viser i klartekst at Foster har dekning for analysen sin:

Intrinsic Exchange Group (IEG) går i spissen for å utvikle en ny klasse aktiva basert på naturen og de godene naturen byr på (kalt økosystemtjenester). Disse tjenestene omfatter blant annet karbonfangst, frukbarheten til jorda og vannrensing.

Denne nye aktivaklassen er grunnlaget for en ny form for konsern kalt et «Natural Asset Company» (NAC) [selskap for naturaktiva]. Det primære formålet med disse selskapene er å maksimere økologisk ytelse, å produsere økosystemtjenester som de har rettigheter og myndighet til å forvalte.

I kompaniskap med New York Stock Exchange sørger IEG for en førsteklasses plattform for å presentere disse selskapene med tanke på kjøp og salg, som gjør det mulig å omsette naturaktiva til finanskapital. Et NAC drar inn utbyttet i den indre og produktive verdien av naturen og sørger for et verdidepot basert på de livsviktige aktivaene som underbygger hele vår økonomi og gjør livet på Jorda mulig.


This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.