En dødelig eksplosjon i Polen sparket i gang timer med nesten frydefulle spekulasjoner om NATO ville bli med i kampen mot Russland.
Av Connor Echols, Responsible Statecraft, 16. november 2022
Rundt klokken 13.00 sentraleuropeisk tid i går kom det meldinger om at et par raketter hadde slått ned i en rolig jordbruksby i Polen. Den tragiske eksplosjonen drepte to lokale sivile, og markerte første gang at krigen i Ukraina blødde over på NATOs territorium.
Vestlige tjenestemenn er nå enige om at de russiskproduserte S-300-rakettene ble avfyrt av ukrainske styrker som en del av deres pågående innsats for å motvirke Russlands angrep på deres infrastruktur. Men den konklusjonen kom etter en lang dag med fingerpeking, med mange ledere i politikk og media som brukte eksplosjonen som en mulighet til å fordømme Moskva og kreve en rask respons, opp til, og inkludert påkallingen av NATOs kollektive forsvarsløfte.
For å si det rett ut, brukte mange mennesker gårsdagen på å oppfordre til krig mellom verdens to største atommakter.
Hendelsen gir et unikt innblikk i hvordan kriseøyeblikk, som ofte er preget av begrenset informasjon og sterke følelser, skaper forutsetninger for rask eskalering, ifølge George Beebe ved Quincy Institute.
«Vi går alle nær kanten av en katastrofe, og USA bør ikke være sikre på at vi ikke vil bli presset over den kanten av krefter vi ikke kan kontrollere,» sa Beebe, som tidligere ledet CIAs analysegruppe om Russland.
For å bedre forstå denne dynamikken, er det nyttig å se nærmere på gårsdagens hendelser.
Den første indikasjonen på at noe hadde gått galt i Polen kom klokken 12:38 EST, da Reuters rapporterte at den polske statsministeren Mateusz Morawiecki hadde innkalt til et krisemøte i sitt nasjonale sikkerhetsteam. Like etter klokken 13.00 avslørte et virvar av polske medier at rakettene var årsaken til møtet.
De første bildene av eksplosjonen begynte raskt å dukke opp, og fikk noen analytikere til å påpeke at vrakgodset så veldig ut som en S-300-rakett, en del av et sovjetisk missilforsvarssystem som Kiev fortsetter å bruke i dag.
Men klokken 14.00, akkurat da det hadde begynt å bli klart at Russland var en usannsynlig synder, publiserte AP News den ensetnings, enkeltkilde-historien som skulle vise seg å være bemerkelsesverdig konsekvensfylt: «En amerikansk senior etterretningstjenestemann sier at russiske missiler krysset inn i NATO-medlemmet Polen og drepte to personer.»
I løpet av få minutter hadde fremtredende mediepersonligheter allerede begynt å oppfordre NATO til å bruke Artikkel V, som krever at medlemslandene møtes for å bestemme en kollektiv respons når en av dem blir angrepet. (Det er verdt å merke seg at, i motsetning til det mange tror, så foreskriver artikkel V ikke et raskt svar, og kongressen vil sannsynligvis måtte godkjenne et slikt trekk.)
Klokken 14.10 tvitret Nika Melkozerova, en ukrainsk journalist med en betydelig tilhengerskare i Vesten, «So.. artikkel 5?» Melkozerova myknet sin kommentar 20 minutter senere, oppfordrer berørte parter til å «vente på offisiell informasjon».
Men Lesia Vasylenko, medlem av Ukrainas parlament, hadde ingen slike betenkeligheter. Lovgiveren tvitret ganske enkelt uttrykket «Artikkel 5» klokken 14:29, og la senere til at Russlands president Vladimir Putin «testet grensene» med angrepene og at «reaksjon = ettergivenhet».
Paul Massaro, en fremtredende amerikansk tilhenger av Ukraina og medlem av den amerikanske Helsingforskommisjonen, sa omtrent samtidig at «russisk terrorisme» hadde nådd Polen, og la kort tid etter til at det var «[v]anskelig å tro at dette var en ulykke».
Noen NATO-ledere syntes å følge i Massaro og Vasylenkos fotspor. «Veldig bekymret over at russiske missiler faller i Polen,» tvitret den slovakiske forsvarsministeren Jaroslav Nad klokken 14:46. «Vil være i nær kontakt med [NATO-allierte] for å koordinere [en] respons.»
En «europeisk senior diplomat» gjentok Nad i en artikkel i Politico, og sa at det var «forferdelig å se et desperat regime angripe kritisk infrastruktur i Ukraina og ramme alliert territorium med ofre». (Diplomaten sikret seg ved å bemerke at angriperen ennå ikke var bekreftet.)
Pentagons talsmann var så uheldig å allerede ha planlagt en pressekonferanse kl. 14, da lite var kjent om eksplosjonen. «Jeg ønsker ikke å spekulere når det gjelder våre sikkerhetsforpliktelser og artikkel 5,» sier Patrick Ryder, og legger til at han ikke kan bekrefte APs rapport. «Men vi har gjort det krystallklart at vi vil beskytte hver tomme av NATOs territorium.»
Standardløftet om å forsvare «hver tomme av NATOs territorium» tjente et overdimensjonert svar.
Gitt Russlands påståtte meningsløse angrep på NATO, sto intet mindre på spill enn organisasjonens troverdighet som en kollektiv forsvarsorganisasjon.
Eller i det minste var det det Anders Aslund fra Atlantic Council hevdet rundt klokken 15.30. I en melding rettet direkte mot president Joe Biden sa Aslund: «Dere har lovet å forsvare ‘hver tomme av NATO-territorium’. Skal du bombe Russland nå?» Han la til at Bidens første trekk burde være å etablere en flyforbudssone i Ukraina før han «renser ut den russiske Svartehavsflåten».
Samtidig antydet Sergej Sumlenny, en fremtredende ekspert på europeisk politikk, i en viral tweet at angrepet var en forsettlig forlengelse av Russlands angrep på ukrainsk infrastruktur.
Kort tid etter erklærte Mykhailo Podolyak, en av Ukrainas president Volodymyr Zelenskys topprådgivere, at angrepene «ikke var en ulykke, men et bevisst planlagt ‘hei’ fra [Russland], forkledd som en ‘feil’».
Russland benektet påstanden og sa at «[I]ngen angrep på mål nær den ukrainsk-polske statsgrensen ble utført med russiske ødeleggelsesmidler.» Men for mange av Ukrainas støttespillere har Russlands ord ikke lenger så stor verdi.
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba svarte klokken 16.35 at Moskva «fremmer en konspirasjonsteori om at det angivelig var et missil fra ukrainsk luftforsvar» som traff Polen. «Ingen bør kjøpe russisk propaganda eller forsterke budskapene,» la Kuleba til. Omtrent samtidig tvitret Zelensky at «det russiske angrepet på kollektiv sikkerhet i euro-Atlanteren er en betydelig eskalering» av konflikten.
Heldigvis tok ikke Biden-administrasjonen agnet. Til tross for de skarpe ordene fra Kiev, hevdet amerikanske og polske tjenestemenn at opprinnelsen til missilene var uklar og insisterte på at de trengte mer tid til å undersøke hendelsen.
Klokken 19:00 tilbød Biden, som for tiden er på Bali for G20-konferansen, «full støtte» for Warszawas etterforskning etter en samtale med den polske presidenten Andrzej Duda.
Spekulasjoner og oppfordringer til eskalering fortsatte å løpe løpsk mens tjenestemenn fra hele Vesten holdt krisemøter. Det tok AP News nesten til midnatt før de endelig rapporterte – «amerikanske tjenestemenn sa at foreløpige vurderinger antydet at missilet ble avfyrt av ukrainske styrker mot en innkommende russisk en, midt i den knusende salven mot Ukrainas elektriske infrastruktur tirsdag.»
Selv etter at denne nyheten dukket opp, hevdet Podolyak at NATO burde vedta en flyforbudssone i Ukraina, som sannsynligvis ville kreve at vestlige piloter bekjemper sine russiske kolleger direkte, og setter fire atomvåpennasjoner i krig. Kiev fortsetter å benekte at de avfyrte rakettene.
I morges bestred Biden Ukrainas linje, og sa at det var «usannsynlig» at missilene kom fra Russland. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg erklærte også at det er «ingen indikasjoner på at dette var resultatet av et bevisst angrep», men la til at Russland har det endelige ansvaret for angrepet gitt Moskvas invasjon og fortsatte angrep på ukrainske byer.
Hendelsesforløpet fra den første rapporten om missilene som treffer inne i Polen, understreker forskjellen mellom amerikanske og ukrainske interesser når det gjelder direkte NATO-involvering i konflikten, ifølge Beebe.
«Det er et klart veiskille av interesser i dette poenget, og Biden-teamet var påpasselig forsiktige med å samle fakta om hva som skjedde og ikke skynde seg med å dømme om potensiell gjengjeldelse,» sa han.
Til slutt vant stemmene som ba om at krigshaukene og andre kollegaer burde ta det med ro. Men hendelsen fungerer som en sterk påminnelse om at feilinformasjon sprer seg raskt i krisetider, noe som kan føre til farlig eskalering. Dette gjør det desto viktigere at store medier som AP News får historien riktig første gang, slik journalist Ken Klippenstein hevdet på Twitter.
«Dette er grunnen til at journalister skal verifisere informasjon før de rapporterer den,» skrev Klippenstein.
How a lightly-sourced AP story almost set off World War III
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Connor Echols er reporter for Responsible Statecraft. Han var tidligere assisterende redaktør ved Nonzero Foundation, hvor han var med og skrev et ukentlig utenrikspolitisk nyhetsbrev. Echols fullførte nylig et stipendiat ved Center for Arabic Study Abroad i Amman, Jordan, og han mottok sin bachelorgrad fra Northwestern University, hvor han studerte journalistikk og Midtøsten- og Nordafrikastudier