oss 150 kroner!
Dette er en vesentlig diskusjon for alle fredselskere. Krigen i Ukraina har utviklet seg til en evighetskrig. I alle fall har ingen i vesten noen vinneroppskrift.
Vi ser at nye våpen og angrepsmetoder sakte eskalerer krigen, men ingen ende er i sikte. I Russland ses krigen på som eksistensiell, de kan trappe opp til allmenn mobilisering med store våpenarsenaler. På den andre siden har NATO hevdet at de støtter krigen «as long as it takes”.
NATO-propagandaen sikrer forsyninger av våpen og penger for å holde krigen i gang, men meningsmålinger viser at folk i Ukraina ønsker fred. EU og Norge betaler nå krigen men hvem har interesse av at den? Propagandaen om at den russiske bjørnen ville ta oss var også sterk på 80-tallet, men under Jeltsin hadde Vesten full innsikt i russiske arkiver, uten at det ble avdekket noen ambisjoner om angrep eller erobring av naboland.
Det er det sionistiske USA-imperiet som sitter igjen med gevinsten av krigen. Ikke bare får de solgt våpen som Europa betaler. Krigen ødelegger eurasisk samarbeid og europeisk konkurransekraft samt låser Russland fra å involvere seg i Midtøsten og Afrika.
Det kanskje viktigste resultatet av krigen er imidlertid politisk. USA bruker nå krigen til å holde Europa politisk i sjakk. Samtidig som trusselen fra øst synges på alle kanaler, bukker europeiske ledere for Trump. Forsvarsminister Sandvik forklarte dette nettopp til Adressa:
Jeg ville ikke ha stemt på Trump. Samtidig er USA fortsatt vår viktigste allierte.»
Den umiddelbare politiske gevinsten var finsk og svensk NATO-medlemskap. Men har ikke også krigen avgjørende betydning for Europas støtte til Israel og USAs kriger i Midtøsten? Ville Trump fått NATO-medlemmene med på å redde USA ut av krigen mot Iran, uten en pågående krig i Europa?
Kun religiøse fanatikere klarer å forsvare folkemord av palestinere på Gaza og Vestbredden og krigene for Israels «Lebensraum» på flere fronter. Vårt allierte Israel ligner på Nazi-Tyskland, likevel reiser ikke Europa seg i protest. Kan Ukrainakrigen være en av forklaringene?
-Hva om Russlands krig mot Ukraina er fremprovosert av USA?
Les også min appell i Trondheim 18.april: Internasjonal solidaritet forutsetter nasjonal suverenitet
Den lange kampen mot Russland
Et av NATOs fremste argument for å støtte krigen mot Russland er at angrepet mot Ukraina var «uprovosert», men hva har historien lært russerne? Rand Corporation har i flere rapporter påpekt behovet for å svekke Russland, som en strategisk oppgave for å forsvare USA-imperiet.
Allerede rett etter andre verdenskrig ønsket Winston Churchill et angrep på Sovjet. Både det gamle imperiet og USA ønsket å svekke Sovjet, og utover 80-tallet hadde NATO omfattende øvelser i atomangrep mot Warszawapakten. Gjennom okkupasjonen av Vest-Tyskland og etablering av NATO, klarte USA etter 2. verdenskrig å få full kontroll over Vest-Europa, i alle fall i utenrikspolitikken. Premisset for NATO var påstand om trussel fra Russland, så da Sovjet gikk i oppløsning ble russerhatet brukt til å innlemme nesten hele Warszawapakten i NATO.
Etter Sovjetunionen kollapset var Jeffrey Sachs amerikansk rådgiver for Russlands president Jeltsin. Da Vesten ikke ville gi økonomisk krisehjelp til Russland, slik som for resten av Øst-Europa, forstod Sachs at den kalde krigen på ingen måte var over. Noe som også ble stadfestet med NATOs utvidelser østover, stikk i strid med den avtalen Gorbatsjov hadde fått for å trekke sovjetiske tropper ut av Øst-Tyskland.
Russlands bekymring ble tydelig for mange ved Putins tale i 2007 på den sikkerhetspolitiske konferansen i München. Der kritiserte Vladimir Putin amerikansk dominans, uhemmet maktbruk og manglende respekt for folkeretten. Putin varsler her om at Russland må regnes med og at sikkerheten i Europa er udelelig. Dvs. man får ingen sikkerhet på bekostning av sine naboer.
Kuppet i Kiev provoserte frem en borgerkrig i 2014
I det USA-støttede kuppet i 2014 ble flertallets president for andre gang avsatt med hjelp fra utlandet. I det nye regimet som ble innsatt av USA, hadde de russiskfiendtlige høyreekstreme i Vest-Ukraina fått avgjørende makt.
Kuppregimet opphever raskt vennskapstraktat mellom Ukraina og Russland fra 1997. Traktaten inkluderte prinsippet om ukrainske grensers ukrenkelighet, i bytte mot en garanti for «beskyttelse av den etniske, kulturelle, språklige og religiøse originaliteten til de nasjonale minoritetene på deres territorium».
Dermed nektet lokale ledere i Øst-Ukraina å rette seg etter det nye regimet og krevde selvstendighet. Krim hadde autonom status i henhold til ukrainsk grunnlov, og ba i mars-14 om å bli en del av Russland.
Borgerkrig begynte 13 april 2014 da den såkalte «Anti-Terror Operation» (ATO) startet kampen mot opprørerne i øst. Opprørerne prøvde da å få Donbass inn i Russland, men Russland presset i stedet frem Minsk-avtalen som et fremtidsrettet alternativ. Denne avtalen åpnet for autonomi for Luhansk og Donetsk fylke.
Her ligger et stort ankepunkt fra den nasjonalistiske opposisjonen i dagens Russland: Etter kuppet i 2014 var Ukraina svakt både politisk og militært, og Russland ville enkelt kunne ha innlemmet Øst-Ukraina i Russland. Den russiske ledelsen hadde imidlertid fortsatt forhåpninger om et godt forhold til Vest-Europa.
Minsk-avtalen ble ratifisert i FNs sikkerhetsråd i 2015 (UN Resolusjon 2202), men ble aldri iverksatt. Zelezny vant presidentvalget i 2019 på et program for å overholde avtalen å få slutt på borgerkrigen. Etter å ha vunnet valgte ble han imidlertid truet av de høyreekstreme mot å inngå noe avtale med Russland.
Kort tid etter erklærte Zelezny at Kiev skulle ta militær kontroll over alle sine fylker.
Det brygges for en ny storkrig i Europa
Med Zelezny på plass intensiverte NATO opprustningen av Kievs militære. Utover året 2021 kom flere tydelige tegn på en større konfrontasjon.
- NATO kommer 14. juni-21 med et kommuniké på toppmøte i Brussel, som sa: «Vi gjentar beslutningen som ble tatt på toppmøtet i Bucuresti i 2008 om at Ukraina vil bli medlem av Alliansen».
- 1. september-21 besøkte Zelensky Det hvite hus, der Biden gjorde det klart at USA var «fast forpliktet» til «Ukrainas euro-atlantiske ambisjoner».
- 10. november-21 signerte utenriksminister Antony Blinken og hans ukrainske motpart, Dmytro Kuleba, et viktig dokument – «USA-Ukraina-charteret om strategisk partnerskap». Målet til begge parter, sa dokumentet, er å «understreke … en forpliktelse til Ukrainas implementering av de dype og omfattende reformene som er nødvendige for full integrering i europeiske og euro-atlantiske institusjoner». Den bekrefter også eksplisitt USAs forpliktelse til «2008 București Summit Declaration».
Moskva prøvde i samtaler med europeiske ledere å få dem til å legge press på Kiev for å iverksette Minsk-avtalen. Både Angela Merkel og François Hollande, som var med å forhandle frem avtalen, har imidlertid i ettertid sagt at avtalen ikke skulle følges, men hadde til hensikt å skaffe tid for å bygge Ukraina militært.
Borgerkrigen i Ukraina pågår nå på 8. året der rundt 15 000 mennesker (flest sivile) var blitt drept. Dette var bakteppet da Putin 17. desember-21 sendte brev til både president Joe Biden og NATO-sjef Stoltenberg, og foreslo en løsning på krisen basert på en skriftlig garanti om at:
- 1) Ukraina ikke ville bli med i NATO
- 2) ingen offensive våpen ville bli stasjonert nær Russlands grenser
- 3) NATO-tropper og utstyr flyttet inn i Øst-Europa siden 1997, måtte bli flyttet tilbake til Vest-Europa.
Både USA og NATO nektet samtaler med Moskva.
I 2023 sa Stolenberg uten anger i et intervju: «Off course we didn’t sign that» og «president Putin startet denne krigen fordi han ønsket å stenge NATOs dør og nekte Ukraina retten til å velge sin egen vei»
Uansett hva man mener om muligheten for å oppnå en avtale basert på Putins åpningskrav, så skjønner alle at dette var et forsøk på å unngå krig.
Stoltenberg sier her offentlig at NATO ønsket at ukrainerne skulle gå til krig for å bli medlemmer i NATO. Snakk om forsvarsallianse!
Russiske styrker angriper Ukraina
Russland gikk inn i Ukraina 24. feb-22, etter en betydelig eskalering fra Kiev-regimet fra den 16. februar, med stadig flere artilleriangrep inn i Donbass. Dette er dokumentert i observasjoner av OSSE. Ukraina hadde da ved hjelp av NATO bygd en hær som ville knuse opprørsstyrkene i Donbass. Dette kunne ikke den russiske ledelsen leve med. En stor del av ukrainere i øst definerer seg som russere og flere millioner hadde flyktet til Russland under borgerkrigen.
Fortsatt i dag holder Kiev sine befestninger langt inne i Donetsk, et fylke som kunne ha blitt autonomt med Minsk-avtalen.
NATOs folk hindrer fredsavtaler
Som vi ser over ble Minsk-avtalen akseptert av NATO for å kjøpe tid til styrkeoppbygning i Ukraina. Mønsteret fortsetter:
Uka etter angrepet på Ukraina i februar-22, innledet Russland fredsforhandlinger med Kiev. Forhandlingene foregikk først i Hviterussland og så i Istanbul. I ettertid har Foreign Affairs snakket med Samuel Charap og Sergey Radchenko som fremhever
et faktum som i ettertid virker ekstraordinært: midt i Moskvas enestående aggresjon, var russerne og ukrainerne nesten ferdige med en avtale som ville ha avsluttet krigen og gitt Ukraina multilaterale sikkerhetsgarantier, og dermed banet vei for permanent nøytralitet og, senere, medlemskap i EU.»
Forhandlingene ble avbrutt med at Boris Johnson overraskende kommer til Kiev og lover å levere sofistikerte våpen til Ukraina for mer enn 130 millioner dollar.
NATOs reaksjon på Donald Trumps fredsforhandlinger med Russland, viser også med tydelighet en uvilje mot å slutte fred. Selv om Trumps dialog med Putin kan oppfattes mest som en måte å holde Europa i sjakk på. Realiteten er at Trump har kontroll på kritisk etterretning og teknologi og kan stoppe krigen på dagen om han vil.
Er det grunnlag i NATOs utsagn om et uprovosert angrep fra Russland?
Professor John Mearsheimer ved University of Chicago publiserte i august 2014 artikkelen «Why the Ukraine Crisis Is the West’s Fault”. Her advare han om at vestlig politikk overfor Ukraina kunne føre til krig.
Han er ikke den eneste uavhengige amerikaner med kjennskap til europeisk historie som mener det samme. Jack F. Matlock publiserte høsten -21 «Ukraine: Tragedy of a Nation Divided» og Jeffrey Sachs har reist hele verden og sagt NATO har ansvaret for krigen og må stoppe den. De tilbakeviser også kategorisk at Russland har startet en krig for å erobre land.
Så til spørsmålet om folkeretten. Noen argumenterer med at vi ikke kan godta brudd på folkeretten og derfor må fortsette krigen. Dette er vel det beste argumentet for endeløse kriger fordi i krig brytes nesten alltid begge parter folkeretten. Argumentet ser også bort fra at USA bryter folkeretten hele tiden.
Når USA/NATO avsetter en lovlig valgt president ved kupp er det et brudd på folkeretten. Når Ukraina ikke følger Minsk-avtalen er det også et slikt brudd. Det er også et folkerettslig brudd å ta fra de språklige minoritetene i Ukraina deres rettigheter. Autonomi eller selvstendighet for Donbass ville vært i henhold til folkeretten.
Husk også at Russland gikk inn i Ukraina først når det ble klart at den FN ratifiserte Minsk-avtalen viste seg å være verdiløs.
Alle momentene over kan tolkes som er tydelige bevis for at det er USA og deres vasaller som ønsker denne krigen.
Hva om folk og ledere i Europa hadde innsett at Russlands krig mot Ukraina er fremprovosert av USA?
Kunne ledere og media da ha snudd ryggen til de mest opplagte forbrytelser mot menneskeheten siden Nazi-Tyskland?
De politiske målene for USAs krig i Ukraina er undervurdert. Dette er spørsmål alle fredselskere må diskutere!
Les også min artikkel fra -23: Fra Afghanistan til Ukraina
Denne artikkelen ble publisert av Trønderrød.
