oss 100 kroner!
Av Irina Slav, oilprice.com – 3. november 2022.
Europeisk industri, inkludert ferrolegeringer, gjødselanlegg og spesialkjemikalier, stenges ned som følge av den pågående energikrisen. Enkelte bransjer kommer kanskje aldri tilbake, sjøl om energikrisa dempes.
Et stadig strammere regelverk er en annen årsak til avindustrialisering i Europa. Dette skriver Irina Slav på oilprice.com.
Den europeiske union har i det stille feiret en konsekvent nedgang i gass- og elektrisitetsforbruket i år på grunn av rekordhøye priser, en avskjæring av mye av den russiske gassforsyningen og ei likviditetskrise i energimarkedet.
Men årsaken til feiringa er tvilsom: bedrifter begrenser ikke bare energibruken og fortsetter på en «business-as-usual»-basis. De legger ned fabrikker, nedbemanner eller flytter. Europa kan godt være på vei mot avindustrialisering.
At EU er på vei mot en resesjon er nå helt klart for alle som ser på indikatorene. Det siste der er at produksjonsaktiviteten i eurosonen har falt til det laveste siden mai 2020 da det var nær full koronastengning.
Oktobertallene fra S&P Globals PMI signaliserte også en truende resesjon og som var den fjerde månedlige indeksen under 50. En klar indikasjon på en økonomisk nedgang.
Noe som kanskje er verre nyheter er at det tyske konglomeratet BASF forrige måned at det ville permanent nedside i hjemlandet og ekspandere i Kina. Kunngjøringen fungerte som et slag for en regjering som forsøkte å sjonglere energimangel med klimamål uten å forlenge levetiden til atomkraftverk.
Les: Sanksjonene ødelegger Europas fremste industrinasjon
«Det europeiske kjemiske markedet har vokst bare svakt i omtrent et tiår [og] den betydelige økningen i naturgass- og kraftpriser i løpet av dette året legger press på kjemiske verdikjeder» sa BASFs administrerende direktør Martin Brudermueller, som ble sitert av Financial Times i slutten av oktober.
Likevel er det verdt å merke seg at energikrisa ikke var den eneste grunnen til BASFs planer om å krympe sin tilstedeværelse hjemme og vokse i utlandet. Stadig strammere EU-regulering var også en faktor bak denne avgjørelsen, sa Brudermueller.
Også andre bransjer ser ut til å ha problemer med nye EU-regelverk. Handelsorganet for stål- og aluminiumsindustrien, som også har lidd betydelig under energikostnadsveksten, sa nylig at EU tar en gradvis tilnærming med sin nye grenseoverskridende tilpasningsmekanisme, også kjent som importkarbonavgiften.
CBAM ble tenkt som en måte å utjevne konkurransevilkårene for europeiske industribedrifter som er underlagt strenge utslippsreguleringer som gjør produksjonen dyrere sammenlignet med produksjonen i land med svakere utslippsstandarder.
Likevel vil det også gjøre viktige råvarer for den europeiske stål- og aluminiumsindustrien dyrere og øke smerten disse industriene allerede føler fordi de også er blant de mest energikrevende.
En tidel av Europas produksjonskapasitet for råstål har allerede blitt lagt ned, ifølge estimater fra Jefferies. Alle sinksmelteverkene har dempet produksjonen, og noen har lagt ned. Halvparten av primæraluminiumsproduksjonen er også lagt ned. Og i gjødsel har 70 prosent av fabrikkene stanset på grunn av energimangelen.
Kjemiske anlegg begrenser også aktiviteten, ferrolegeringsovner blir kalde, og plast- og keramikkproduksjonen krymper også.
Noen av disse virksomhetene kan velge å flytte til et sted med billigere og mer allment tilgjengelige energikilder, noe som bidrar til avindustrialiseringsprosessen i Europa. Når det gjelder den beste kandidaten for denne flyttinga, er det ifølge noen observatører USA, med sine rikelige gassreserver, økende produksjon og vennlige investeringsklima.
I mellomtida har én ting blitt krystallklar: redusert energiforbruk i Europas industrisektorer er egentlig ingen grunn til å feire. Hvis noe, er det en grunn til bekymring og hastetiltak fra beslutningstakernes side.
Gasspristaket EU nylig ble enige om kan hjelpe litt, men siden det er knyttet til lavere forbruk, er det egentlig ikke en løsning for bedrifter som ønsker å forbli i virksomhet. Det er en hjerte-lunge maskin.
Av Irina Slav for Oilprice.com
Kommentar:
Alt tyder på at Irina Slav har rett. Europa går inn i tvungen avindustrialisering. Dette er ikke ei syklisk krise i kapitalismen. Det er en politisk valgt kurs, dels i form av det «grønne skiftet» og dels i form av en sanksjonspolitikk som har fratatt europeisk industri den energien den trenger for å holde samfunnsmaskineriet i gang. Det underlige er at dette gjøres med entusiastisk støtte fra partier som sier seg å representere arbeiderklassen og småkårsfolk.
Som illustrasjon til denne artikkelen har vi valgt en idustriruin fra Detroit, byen som en gang var hjertet i verdens bilproduksjon. Europa går denne veien.
Red.
