Så overraskende! CIA-finansiert journalist og russisk regimekritiker fikk Nobels fredspris

0
Nobelprisvinnerne 2021. Illustrasjon copyright Niklas Elmehed for Nobelkomiteen

Maria Ressa og Dmitrij Muratov får Nobels fredspris for 2021

Den filippinske journalisten Maria Ressa og den russiske redaktøren Dmitrij Muratov får fredsprisen for sin kamp for ytringsfrihet, kunngjorde nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen fredag.

Jonas Gahr Støre sier at han nominerte Maria Ressa, og tilføyer:

– Dette er svært, svær gledelig. Dette er to individer med et ekstremt mot. Med fare for eget liv gjør de arbeid som er svært viktig for demokratiet. Ressas stemme bærer også langt forbi Filippinene, uttalte Støre.

Erna Solberg sier til NRK:

– Denne prisen er en støtteerklæring til journalister og pressefolk i hele verden. Mange av dem gjør et arbeid med fare for eget liv.

Nok en absurd fredspris

De to kandidatene oppfyller ikke kravene i Alfred Nobels testamente, skriver Fredrik S. Heffermehl i en kommentar til redaksjonen:

Også årets fredspris ignorerer komiteen Nobels visjon om å fri verdens land fra våpen, krigere og krig. 
Den i særklasse groveste og farligste trussel mot pressefriheten i dag er USAs massive forfølgelse av 
Julian Assange, som hevn for at han for 12 år siden foret verdenspressen med dokumentasjon om  
USAs krigsforbrytelser i Irak. Helt i tråd med sin årelange lojalitet mot USA og NATO snarere enn Nobel, 
velger Nobelkomiteen igjen å rette skytset mot Russland.

Det kan ikke være tvil om at Heffermehl har rett. Denne prisen er først og fremst en pris mot Russland. Han har også rett i at dersom det er noen som har lidd for pressefriheten i en helt annen skala enn årets kandidater, og da tenker vi i første rekke på Julian Assange. En pris til ham, kunne ha vært det som kunne redde ham fra å dø i fengsel. Men han avslørte USA krigsforbrytelser, og da teller det ikke i Nobelkomiteen.

På ei slik kort liste står også Chelsea Manning og Edward Snowden, men det er utenkelig at Nobelkomiteen skulle gi noen pris til disse heltene i pressefrihetens og ytringsfrihetens tjeneste.

I Assange sin sak står grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet på spill, dette skriver Proffessor Emeritus Rune Ottosen i artikkelen Når skal vi forstå alvoret? Nylig avslørte Yahoo News at USA hadde lagt henrettelsesplaner for Julian Assange mens han satt i Ecuadors ambassade i London. Til Klassekampen utrykket den erfarne journalisten skuffelse over den manglende  medieoppmerksomheten om denne sjokkerende avsløringen og sa til avisa:

At CIA driver med utenomrettslige henrettelser, er jo gammelt nytt. Men å vurdere å drepe en publisist som har publisert såpass tunge avsløringer mot dem, er ekstra alvorlig. For oss som har fulgt saken, er det ikke overraskende at hevnmotivet er tungt inne: USA vil statuere et eksempel. Og det er den alvorligste konsekvensen: at det vil skape en utrygg situasjon for alle som vurderer å komme med avsløringer som rammer makta i et land som USA. Hvordan skal journalister, også i andre land, våge å gjøre dette hvis de risikerer å bli utlevert til USA? Kritisk journalistikk er under press i flere land, også i Europa.

Les: CIA hadde planer om å kidnappe eller drepe Julian Assange

Pris til CIA-finansiert journalist

Maria Ressa er blitt finansiert opp og støttet i årevis av CIA-fronten National Endowment for Democracy (NED). De gjør ikke noen hemmelihet av sin støtte til Ressa, som man kan se på deres panegyriske omtale av henne. Vi har sett på hvem denne Maria Ressa er:

Eliteutdanning

Maria Ressa, født i 1963 i Manila, flyttet til USA da hun var ti år gammel. Moren giftet seg på nytt med en italiensk-amerikansk mann som adopterte Maria, og hun tok hans etternavn. Maria fullførte videregående skole i New Jersey, og så begynte hun å studere på elite universitetet Princeton. Der studerte hun molekylærbiologi og teater. Hun fullførte en bachelorgrad i engelsk med cum laude. Derette fikk hun et Fulbrightstipend og dro tilbake til Filippinene for å studere politisk teater. Det var på denne tiden hennes politiske engasjement startet. (Wikipedia)

Eget produksjonsselskap og jobb for CNN

På Filippinene startet hun Probe Productions, et produksjonsselskap som lagde ukentlige tv-programmer og dokumentarer om Filippinene. Hun var ansvarlig produsent for en statseid TV-kanal hvor hun i følge CNN var en av pionerene innen filippinsk gravejournalistikk.

Maria Ressa ble ansatt av CNN i 1988. Hun var CNNs byråsjef for Jakarta og Manila. Der intervjuet hun flere asiatiske toppolitikere og dekket valg, krig og naturkatastrofer i Sør-Øst Asia.

Undervisning og forfatterskap

Ressa har undervist i massekommunikasjon og politikk på Filippinene og hatt seminarer i presse og politikk for hennes alma mater Princeton.

I Seeds of Terrorskriver hun om Al-Qaeda i Sør-Øst Asia og terroristenes tilknytning til Filippinene. I From Bin Laden to Facebook skriver hun om terrorisenes bruk av sosiale medier til å kommunisere med hverandre.

Rappler ble grunnlagt av overklassen på Filippinene

Rapplers egen artikkel om hvordan de ble startet viser at det er så langt fra et uavhengig grasrotprosjekt som man kommer. Grunnleggerne har utdanning fra Harvard, Yale, Princeton og London School of Economics. De er folk med ledererfaring fra de største filippinske mediene, og fra internasjonale mediekonsern som Disney, Warnerbros og Universal. De er mediamoguler, bankmenn og internettentreprenører.

Finansiering fra Omidyar Group og National Endowment for Democracy

Pierre Omidyar grunnla ebay i 2004 og er filantrop. Han finansierte oppstarten av Glen Greenwalds The Intercept i 2014. I 2015 investerte han i Rapplers Holding Corporation:

«In 2015, it announced that philanthropic investment firm Omidyar Network and international investment firm North Base Media has poured in money for the digital media outlet.

Omidyar Network is founded by eBay founder Pierre Omidyar. According to its website, it invests in “entrepreneurs who share (their commitment to advance) social good.” The firm has investments in education, emerging technology, financial inclusion and property rights, as well as government and citizen engagement.»

I 2020 fikk Rappler 180.000 dollar fra National Endowment for Democracy med følgende begrunnelse:

To strengthen awareness and understanding of disinformation and mobilize multisectoral efforts to address its impact on democracy. The organization will focus on capturing data on the disinformation ecosystem to facilitate research on how disinformation spreads online and how this dynamic affects democracy in the Philippines and around the world. It will also support awareness and education efforts that seek to broaden public understanding of disinformation.

I 2018 og 2019 fikk de 142.000 dollar fra NED.

NED skriver:

Ressa co-founded Rappler, a digital outlet for investigative journalism supported by the National Endowment for Democracy (NED), that has exposed high-level corruption and the deaths resulting from the Duterte government’s controversial antidrug campaign.

Rappler er tilknyttet Poynter Institute og Facebooks faktasjekkernettverk

I oktober 2017 fikk Rappler og Vera Files medlemskap i Poynter Institutes International Fact-Checking Network og kort tid etter ble de invitert til Facebooks verdensomspennende faktasjekkernettverk:

Maria A. Ressa, CEO and Executive Editor, Rappler Inc. Explained, “A shared version of reality is critical to any functioning democracy. Exposing lies and the networks which share them is a first step in strengthening civic engagement. It’s what journalists do, and we’re happy to work with Facebook to help create a safe and sane public space for critical thinking and debate.”

Maria Ressas priser og utmerkelser (Wikipedia).

Forrige artikkelPfizer vil ha godkjennelse av vaksine til barn ned til fem år
Neste artikkelUtvikling av omgrep og rett forståing av verda
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).