Lærerstreiken: Tirsdag 20. september har streiken vart i 3 måneder

0
Shutterstock

Tirsdag morgen trappes lærerstreiken opp igjen, denne gangen tas det ut 3000 lærere. Da vil det være 6000 lærere totalt som er ute i streik.

Av Romy Rohmann

Det er rundt 70.000 «lærere» i norsk skole, og som vi har skrevet om før her på Steigan.no er det rundt 18.200 «lærere» i grunnskolen uten fullført lærerutdanning. Rekrutteringen til læreryrket har lenge vært svært vanskelig og lønna oppgis som en viktig faktor. Færre søker seg til utdanningene og mange med lærerutdanning arbeider ikke som lærere i dag og flere vil nok søke seg vekk fortsetter det slik det har gjort i det siste.

Det har ikke vært noen framgang i samtalene som har vært mellom lærerorganisasjonene og KS. Dette melder begge parter.

I det siste har det vært mange oppslag i ulike aviser og på NRK om streiken, sjelden har vi sett så mye fokus på omkostningene og så lite om den bekymringen foreldrene, andre fagpersoner og samfunnet for øvrig burde ha hatt over tilstanden i norsk skole som har ført til denne streiken.

En Pappa skriver i Dagbladet 9. september:

«Pappa hardt ut mot lærerstreiken, Streiken går på helsa løs for våre barn. Elevene kan ikke lenger være innsatsen i dette tvilsomme veddemålet.»

Han mener at barna bærer byrden av denne streiken og dersom det ikke løses snart finnes det bare et ett forsvarlig tiltak og det er at Staten griper inn med tvungen lønnsnemnd.

Nettavisen har samlet flere oppslag med psykologer og professorer, livredde og fortvilte mødre, Rektorer og kommentatorer i aviser som slår alarm og kommer med bekymring.

Barneombudet Inga Bejer Engh er spesielt bekymret for hvilke konsekvenser skolestreiken har for elever i sårbare situasjoner.

I et brev til Kunnskapsdepartementet ber ombudet at det innhentes oversikt over hvordan skolestreiken påvirker elevenes rettigheter, og skriver bla:

«Alvorlige konsekvenser for barn og unge

Forskning har vist oss at stengte skoler under koronapandemien har hatt størst konsekvenser for de barn og unge som har utfordringer fra før. Det kan bety at barn og unge som ikke hadde det bra før, nå risikerer å få det enda verre.

Sårbarhet hos barn og unge kan skyldes at de selv har behov for ekstra oppfølging, at familien er i en sårbar situasjon, eller en kombinasjon av dette. Konsekvensene av å ikke kunne være på skolen kan bli store. For de fleste vil det føre til tapt kunnskap og vansker med å komme i mål med pensum. For noen kan det resultere i utenforskap, ensomhet eller psykiske vansker, andre vil kanskje få vansker med å komme tilbake til skolen igjen når den åpner. Det legges nå igjen en ekstra byrde på ungdommer i sårbare situasjoner. Koronapandemien viste oss at skolene utgjør et slags «nav» for andre tjenester til barn, og at da skolene ble stengt, falt også de andre tilbudene fra.»

 NRK Nyheter skrev den 13. september.

«92 foreldre til elever på skoler i Lillestrøm og i Bergen har nå sendt et brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Foreldrene viser til at barnekonvensjonen sier alle barn har rett til å gå på skole og rett til å bli hørt og tatt hensyn til. De peker på at denne konvensjonen går foran norsk lov dersom de står mot hverandre.

Avslutningsvis i brevet stiller foreldrene en rekke spørsmål, blant annet hvor mye undervisning et barn kan miste før det er i strid med barnets rett på utdanning og om det bør settes en øvre grense for følgene av en streik.»

Det er ingen av organisasjonene som streiker som nekter for at det har omkostninger når elevene ikke får den undervisning de har krav på. Denne bekymringa er en så viktig bekymring for lærerne av det er en del av streikegrunnlaget.

Vi minner om hva Utdanningsforbundet skriver på sine sider om grunnlaget for streiken:

«Vi streiker fordi:

… vi år etter år får et dårligere lønnsoppgjør enn de andre ansatte i fylkene og kommunene. Hvorfor er det rimelig at lærerne skal bli lønnstapere for sjette år på rad?

… nesten hver femte person som underviser i skolen ikke er lærerutdannet, uten at lærerkrisen overhodet tas på alvor av vår arbeidsgiver. Dette går til syvende og sist utover elevene – og samfunnet.

… vår lange utdanning og brede kompetanse verdsettes så lavt at vi sliter med å rekruttere og beholde lærere. 40 000 med lærerutdanning jobber ikke i skolen. Søkertallene til lærerutdanningene synker for tredje år på rad. Og 16 400 lærerårsverk i skolen mangler godkjent lærerutdanning.

… lærere med mer enn fire års høyere utdanning lønnes i snitt lavere enn gjennomsnittet i alle andre sektorer (både offentlig og privat). Med andre ord: Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst, lønnsmessig uttelling. Med en mastergrad vil du tjene mer penger uansett i hvilken sektor du velger å jobbe enn du vil gjøre som lærer i skolen.»

En tillitsvalgt og ungdomsskolelærer skrev i Smaalenenes Avis den 14.september.

«Like trygge som dere er på at busselskapet setter inn en vikar med bussjåførsertifikat på skolebussen, tenker dere at skolen setter inn utdannede lærere i skolen. Dere kan stole på busselskapet, men på ungdomsskolen er det stadig et antall personer og driver undervisning og andre oppgaver som de ikke har «sertifikat» for. Vi har i lang tid vært bekymret for at ungdommene ikke alltid har den tryggheten, og lærere med den utdanningen som de bør og skal ha i skolen. Problemet har ikke kommet med streiken, men med streikens hjelp har det kommet på dagsorden også hos styrende og politikere. Til og med vår motpart i forhandlingene har blitt oppmerksomme på dette. Vi håper at streiken er det ropet, som får dem til å agere.»

Jeg regner med at du ikke vill sette en ufaglært til å gjøre rørleggerarbeidet hjemme hos deg. Eller som denne læreren sier; sende ungene med skolebussen med en sjåfør uten sertifikat for buss.  Ungene våre fortjener profesjonelle fagfolk. Det er underlig at ikke våre myndigheter ser dette.

Dette burde ikke bare være en kamp for forbundene til grunnskole- og barnehagelærere, Dette burde også være foreldrenes kamp, foreldre må også være med å kreve at barna blir ivaretatt og får opplæring av ansatte med den utdanningen som kreves for dette.

Hvor er disse stemmene? Jeg tenker at de finnes der ute det kan være på tide med støttemarkeringer fra Foreldregrupper og Skolenes FAU (Foreldrenenes Arrbeidsutvalg).

Lærerne kjemper en kamp for barna våre, så fortsett å vær bekymra foreldre der ute, men rett pekefingeren mot KS som ikke kommer lærerne i møte.


Tidligere artikler om lærerstreiken:

Hva med skolen høsten 2022 – Hva skjer når UDF trapper opp streiken?

Ingen flere lærere i sikte

Hva vet vi om lærerstreiken?

Opptrapping av lærerstreiken

Lærerstreiken: Også Utdanningsforbundet trapper opp

Lærerstreiken og streikebryteri

PS: Hvor var alle disse bekymrede ekspertene (og for den del politikerne på venstresida) da myndighetene ødela skolegangen for titusenvis elever i to år?

Skolestengningene har ødelagt skolegangen og dagliglivet for titusener av elever

Tall fra IMF viser at lockdownpolitikken har vært en katastrofe uten sidestykke for ungdommen

Forrige artikkelEUs plan om full “covid-kjør” fra høsten av
Neste artikkelTi kunder fortsetter kampen mot smartmålere