Tall fra IMF viser at lockdownpolitikken har vært en katastrofe uten sidestykke for ungdommen

0

Uten å ha noen form for vitenskapelig grunnlag for det, stengte regjeringer skoler og universiteter over hele verden, angivelig for å «stanse pandemien». All tilgjengelig forskning viser at barn og ungdom er de aller minst utsatte for å bli smittet av viruset, og om de skulle bli smittet vil de med stor sannsynlighet ikke bli veldig sjuke.

Likevel ble minst 80% av verdens skoleelever og studenter rammet av lockdown. Aller verst rammet dette barn og ungdom i fattige land og utviklingsland. Hvor mye dette har kostet dem begynner å komme fram, også fra institusjoner som IMF.

På nettsidene sine skriver IMF at barn og unge mellom 5 og 19 år utgjør en fjerdedel av menneskeheten.

Kartet viser at barn og unge i fattige land har mistet opp mot et skoleår på denne politikken. IMF skriver:

IMFs April Fiscal Monitor anslår at tap av utdanning på grunn av stengning av klasserom innen utgangen av 2020 utgjorde så mye som en fjerdedel av skoleåret i avanserte økonomier og opptil halvparten i fremvoksende og utviklingsøkonomier. Diagrammet viser at disse ujevne læringstapene på tvers av land vedvarte gjennom oktober 2020.

Slike belastninger understreker også utfordringen for nyutdannede når det gjelder å komme seg ut i svake arbeidsmarkeder. De som går inn i arbeidsstyrken midt i økonomiske nedgangstider opplever svakere sysselsettings- og lønnsutsikter, slik tilfellet var med den store resesjonen i 2007-09. En analyse i IMFs World Economic Outlook fra oktober fant at arbeidsmarkedsutsiktene for lavt kvalifiserte arbeidere og ungdom fortsatt er relativt dystre sammenlignet med andre grupper. Dette peker mot økende ulikhet og høyere sårbarhet for fattigdom.

Til sammen kan disse effektene ha økonomiske konsekvenser i flere tiår gjennom læringstap, lavere produktivitet og sysselsettingsforstyrrelser. Studenter fra pandemitida kan ha ofret så mye som 17 billioner dollar i livstidsinntekter, ifølge en fersk rapport fra FN og Verdensbanken.

Lockdownpolitikken har stjålet 17.000 milliarder dollar fra en hel generasjon

Et av de mange regnskapene som skal gjøres opp når dette vanviddet en gang er over er hvilke forbrytelser verdens politiske og økonomiske ledere har begått mot barn og unge, og ikke minst mot fattige barn og unge.

Hva dette vil bety i tap av livskvalitet, leveår, sosiale belastninger, sult og misbruk av barn og unge, vil vi oppdage etter hvert. Det blir forferdelig.

FNs International Labour Organization (ILO) har regnet ut at antall tapte arbeidstimer for verdens arbeidere i 2020 tilsvarer et tap av 255 millioner fulltidsjobber. Det er fire ganger så mange jobber som det som gikk tapt i finanskrisa, skriver ILO.

Verdensbanken har regnet ut at lockdownpolitikken har økt antallet ekstremt fattige i verden med 150 millioner. Den hungersnøden som vil følge i kjølvannet av nedstengningene vil ramme et par hundre millioner. Verdens matvareprogram beregnet at 270 millioner mennesker ble rammet av sult i 2020, en oppgang på 70 prosent fra året før.

Stengte skoler har rammet 1,6 milliarder barn og skadevirkningene vil følge dem i årevis framover. Dette også bekreftet i en vitenskapelig studie, til alt overmål fra Harvard University, Brown University og Bill and Melinda Gates Foundation. Lockdownpolitikken har vært til drastisk skade for arbeiderklassen, mens de rike har gjort det godt.

Studien beregner hvordan forskjellige sysselsettingsgrupper har blitt påvirket i løpet av pandemien til dags dato. Funnene avslører at lockdown har vært fullstendig ødeleggende for arbeidere nederst i den økonomiske næringskjeden, men at det øverste nivået faktisk fikk det bedre. Analysen undersøkte sysselsettingsnivået i januar 2020, før koronaviruset spredte seg mye og før lockdown og andre restriksjoner på økonomien ble satt i verk. Det sammenlignet dem med sysselsettingstall fra 31. mars 2021.

Det bildet som trer fram av denne sammenligninga er et bilde av ødeleggelse av arbeiderklassen.

Dette skriver Brad Polumbo i Foundation for Economic Education.

Verdensbanken: Vi taper en generasjon

I en artikkel publisert av Verdensbanken, We are losing a generation: The devastating impacts of COVID-19, heter det:

Ved utgangen av 2021 hadde skoleelevene tapt godt over 200 skoledager – det er halvannet skoleår.

Mesteparten av virkningen vil være på barn og unge som var mellom 4 og 25 år gamle i 2020 og 2021, og dette genererer en enorm ulikhet mellom generasjonene. Å være ute av skolen så lenge betyr at barn ikke bare slutter å lære, de har også en tendens til å glemme mye av det de har lært. På slutten av 2020 estimerte Verdensbanken at et 7-måneders fravær fra skolene ville øke andelen elever i «læringsfattigdom» fra 53 til 63 prosent. Ytterligere 7 millioner elever ville droppe ut av skolen. Effektene på marginaliserte minoriteter og jenter vil bli enda verre. Våre tapsestimater har blitt revidert oppover, og nå forventer vi at med mindre raske og modige tiltak blir iverksatt, kan læringsfattigdommen nå 70 %.

Det største ranet mot arbeiderklassen, ungdom og de fattige – støttet av dem som sier de er imot ulikhet

Med svært få unntak har den tidligere venstresida og de liberale som sier de representerer eller sympatiserer med arbeiderklassen og de fattige støttet politikken til milliardærklassen i denne «pandemien». Det har gjort de rikeste rikere enn noen gang og de fattige fattigere enn de har vært på svært lende.

For en milliard barn og unge vil denne forbannelsen følge dem resten av livet, hvis vi skal tro studiene til IMF.

Forrige artikkelKrigen mot Kina
Neste artikkelMilliardær: USA på vei mot borgerkrig