Ti kunder fortsetter kampen mot smartmålere

15. september 2022

borgarting lagmannsrett — Fra Borgarting lagmannsrett / Foto: Odd Erik Helgesen

Rettssak mot Elvia

Hunden hans sluttet plutselig å spise og leke. Da eieren skrudde av det trådløse nettet, fikk hunden livsgnisten tilbake.

Odd Magne Hjortland er en av de sakkyndige vitnene i saken som pågår i Borgarting lagmannsrett. Han er utdannet ingeniør innen automasjon, kybernetikk og elektroteknikk. I over 25 år har han jobbet som teknisk ansvarlig for utvikling av automasjons- og styringssystemer for offshore og maritim industri. Hans nye selskap EMF Consult, som måler stråleverdier, har kunder som Transocean, Statkraft, Kystverket og Hydro.

I 2011 oppdaget han at hunden hans forandret seg helt etter at han skrudde av det trådløse nettet hjemme. Hjortland og hans kone hadde nylig flyttet og installert trådløst nett og trådløs telefon i det nye huset. Hunden var i flere måneder slapp og trøtt, og matskåla sto nesten urørt. Det var ikke før han deltok på et foredrag om stråling han tenkte det kunne være en mulig sammenheng, og bestemte seg for å prøve å skru av nettet hjemme. Hunden hans fikk raskt energien tilbake, begynte å leke og spise igjen. Hans kone, som gradvis hadde fått mer hodepine og andre plager, ble frisk. Etterpå utførte han flere blindtester som kunne bekrefte at det faktisk var nettet som forårsaket plagene. Da han så den positive effekten ble han interessert i helseaspektet ved stråling. Han bygget opp selskapet EMF Consult som blant annet måler om stråling er innenfor lovlige grenser.

Sist uke begynte ankesaken mellom Elvia og ti av kundene deres i Borgarting lagmannsrett. Det har for det meste dreid seg om radiobølger, elektromagnetiske felt, kraftpulser, frekvenser, stråling, grenseverdiene som er satt for å kontrollere strålingen fra dette, og påvirkningen det kan ha på folks helse.

Stråling – et «bekymringsproblem»

Eller er det kanskje bare psykisk? «Dette er et bekymringsproblem, ikke et helseproblem,» sa Lars Klæboe, seniorrådgiver for DSA, fra vitneboksen. Helseproblemer fra elektromagnetiske felt er kun en subjektiv opplevelse som bunner i bekymring. For det er «svært, svært, svært lite sannsynlig» at strålingen er helseskadelig.

Stråling er ikke farlig. Den strålingen som forekommer i Norge i dag er langt under grenseverdiene. Det er standpunktet til norske myndigheter. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA, tidligere Statens Strålevern), Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet følger grenseverdier som er fastsatt av den tyske forskergruppen ICNIRP.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Arnt Inge Vistnes, og overlege ved Sørlandet sykehus, Sverre K. Steinsvåg, deler dette synspunktet. Steinsvåg forteller at folk som er overfølsomme for elektrisk utstyr får kognitiv terapi hos ham. Han jobber med fenomenet MUPS (Medisinsk uforklarlige plager og symptomer). «Folk blir syke, men vi skjønner ikke hva det er.» Steinsvåg mener det er knyttet til helseangst. Både Klæboe, Vistnes og Steinsvåg er sakkyndige vitner for nettselsskapet Elvia.

Elvia har blitt pålagt av NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) å installere smartmålere i alle norske hjem.

På grunnlag av forskningen ICNIRP har gjennomgått har myndighetene tatt det standpunktet at de som opplever plager på grunn av smartmålere i huset ikke kan få legeattest. Helsedirektoratet forbyr leger å skrive ut en attest. For det er ikke mulig å oppleve helseplager som følge av målerne.

Ekspertene som er tatt inn som sakkyndige vitner i denne saken har åpenbart lang erfaring innenfor sine respektive felt, og god kompetanse. Men blir fokuset for snevert?

Strenge krav til forskningsresultater

Fysikken har strenge krav til forskningsresultater. De skal kunne gjenskapes av andre forskere ved å bruke de samme metodene et annet sted. Dette kan bli vanskelig når det dreier seg om mennesker og deres reaksjon på stråling, fordi alle mennesker reagerer forskjellig og de som er el-overfølsomme kan reagere mye sterkere på elektromagnetiske felt enn andre.

Dette er et poeng som saksøkerne mener det er viktig å få frem. Saksøkerne er kunder som lider av el-overfølsomhet, og som opplever ulike typer helseplager ved å være i nærheten av elektromagnetiske felt, Plagene kan være dårlig nattesøvn og svekkede kognitive evner, men det kan også gi hodepine, muskelsmerter, utmattelse, hjerteproblemer og hudproblemer. Det har ofte vært kraftigere stråling som har utløst overfølsomheten tidligere, og de blir utsatt når de kommer i kontakt med stråling igjen, selv om den er svak. Disse menneskene lever ofte veldig skjermet fra alt av elektronisk utstyr. Kommer de inn til områder med mye stråling, blir de fort slitne og får plager. Noen har valgt å flytte langt vekk, til steder hvor de unngår all stråling. Men det blir umulig å komme unna hvis de blir påtvunget en AMS-måler i hjemmene sine.

Strålingen som anerkjennes som skadelig av ICNIRP er den termiske strålingen som skaper oppvarming. Den lavfrekvente, ikke-ioniserende strålingen skaper ikke noen synlig skade på kroppen, og er derfor ikke skadelig. Det innrømmes at den har påvirkning på nerver og muskler. Og om den skulle ha det?

«Man kan også få en biologisk effekt av å lese bøker,» sier Klæboe. «Det kan gi forhøyet puls, men det betyr ikke at man skal forby noen å skrive bok.»

Rettssaken skulle ikke streames til publikum. Det var heller ikke lov å ta lyd- eller videoopptak eller å ta bilder mens rettssaken pågikk. Det var kun mulig å følge med på rettssaken hvis man kom til lokalene, noe de el-overfølsomme hadde problemer med, siden de skjermer seg for spenningsstøy, trådløst nett og stråling, som det er mye av i rettslokalene.

Koblingen mellom myndigheter og industri

Kan det også være andre ting som spiller inn når myndighetene fastsetter grenseverdier for stråling? WHO har anbefalt grenseverdiene som DSA forholder seg til. WHO baserer dette på råd fra ICNIRP, en tysk forskergruppe.

NRKs program Brennpunkt satte tilbake i 2008 fokus på den uheldige forbindelsen mellom Verdens Helseorganisasjon, det amerikanske militæret og representanter for mobilindustrien. I etterkant av programmet publiserte også NRK en artikkel som spesielt tok for seg tre av de involverte: Michael Repacholi, John Opsechuk og Ronald C. Peterson.

ICNIRP mener at stråling som ikke forårsaker oppvarming av kroppen, er trygg. Michael Repacholi ledet forskergruppen i mange år. Han satt også i ekspertkomiteen til WHO da de skulle vurdere om strålegrensene ICNIRP hadde anbefalt var trygge. I samme ekspertkomité satt blant annet representanter for Motorola, Nokia, Ericsson, Lucent, Bell og det amerikanske militæret. Komiteen mottok også pengestøtte fra industrien.

På 1950-tallet jobbet organisasjonen IEEE med å sette grenser for stråling. Med i dette arbeidet var John Osepchuk, som jobbet i radar-selskapet Raytheon. Han sier til Brennpunkt at grensene IEEE satte fikk innvirkning på ICNIRPs avgjørelser. IEEE sine medlemmer kommer for det meste fra mobil- og elektrisitetsindustrien og det amerikanske militæret.

Dårlig helse av stråling

Hvis strålingen ikke kan ha noen negativ effekt, slik myndighetene mener, hvordan kan man da forklare at flere av saksøkerne har fått sterke plager uten å vite at det var installert smartmålere i hjemmene deres, eller at de befant seg i nærheten av mobilmaster?

To av saksøkerne forklarte seg i retten på tirsdag. Det var Mona Storm Andersen og Gillian Godtfredsen. Storm Andersen oppdaget at hun var el-overfølsom da hun fikk sin første mobil. Det ga henne hodepine. Men hvorfor hun plutselig fikk voldsom hodepine mens hun studerte var lenge et mysterium. Det var først tjue år senere at hun fant ut at en mobilmast sto få meter unna forelesningssalen. Hun får ikke fritak fra AMS-måler til tross for store helseplager.

Gillian Godtfredsen visste ikke at en AMS-måler var blitt installert i hennes hjem mens hun var borte. Da hun kom hjem ble hun uvel og fikk ikke sove, og lurte på hva som var årsaken. Hun fant ut at måleren var installert og at den gjorde henne syk. Hun har kun fritak fra radiokommunikasjonsdelen av måleren, ikke selve måleren. Til tross for at hun har legeattest. Godtfredsen måtte flytte fra huset sitt på grunn av måleren. Hun solgte hytta for å investere i et hus som var tilrettelagt henne som el-overfølsom.

Både Godtfredsen og Storm Andersen gir troverdige forklaringer av vanskelige liv preget av mange reelle helseplager på grunn av problemer med spenningsstøy, lys og elektromagnetiske felt.

Odd Magne Hjortland fra EMF Consult fikk i oppdrag å måle strålingen fra AMS-målerne i 2017. Han oppdaget at signalene som kom fra målerne forekom oftere enn det som var rapportert, og sendte meldinger til DSA og NKOM (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet). Han sendte også varsel til myndighetene om helseutfordinger knyttet til målerne. I retten spilte han av et lydopptak fra målingen, for å illustrere hvor ofte strålingen kom. I det sprakende lydopptaket kunne man høre en kraftig puls som kom oftere enn hvert sekund.

Hjortland fikk svar fra Helse- og omsorgsdepartementet som mistenkeliggjorde hans motiver rundt det å varsle om saken. NKOM svarte med å avvise at feilen i den opprinnelige rapporten hadde noen betydning.

AMS-målerne «snakker» med hverandre. De sender ut signaler til andre målere i samme område og kommuniserer med dem. Det er dette som er årsaken til de hyppige signalene.

Omfattende bevismateriale

Fremleggelsen av bevis ble avsluttet på torsdag i forrige uke. Det er et stort bevismateriale knyttet til saken: over 3000 sider. Saksøkerne ønsket sakkyndige dommere som hadde forutsetning for å forstå materialet som ble lagt frem, men retten mente det ikke var nødvendig. Derfor er det mye forskning å ta stilling til for dem som ikke har mye kunnskap om emnet fra før. Men det er allikevel viktige juridiske avgjørelser som må tas. I et avsnitt fra dommen i tingretten står det at påstanden fra saksøkerne er åpenbart grunnløse. Det står i §48a i forbrukerkjøpsloven at:

«Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.»

Dommerne er våkne og de sakkyndige vitnene får relevante spørsmål. Selv om materialet som blir presentert er tungt, har hver side kommet frem med sine poenger. Saken er godt belyst fra begge sider. Det vil ta tid å gå gjennom forskningen, men det er også rene juridiske spørsmål som krever klare svar.

For at strømselskaper skal kunne kutte strømmen til kunder må påstandene de kommer med være åpenbart grunnløse. Når det foreligger forskningsmateriale på over 3000 sider som saksøkerne lener seg på for å begrunne sine synspunkter er det vanskelig å hevde det.

Eksperter støtter saksøkerne

Myndighetene og deres representanter mener at helseplager som oppstår som følge av stråling fra AMS-målere kun er en subjektiv oppfatning og ikke har rot i virkeligheten, men de møter motgang fra internasjonale eksperter som forsker på den biologiske påvirkningen av elektromagnetiske felt.

Fra saksøkernes side har det vært både norske og internasjonale ekspertvitner som forsker på hvorvidt stråling fra elektromagnetiske felt kan ha negativ biologisk effekt.

Dr. Magda Havas er professor ved Trent University i Canada. Hun har forsket på sur nedbør i over 25 år, og på elektromagnetisme helt siden 1995. Hun har over 200 publikasjoner og de fleste dreier seg om elektromagnetisk forurensning. Hun har holdt mer enn 370 foredrag og workshops i 31 land og på 25 universiteter. Hun mener å kunne vise at ikke-ioniserende stråling kan føre til kreft, og at mobiltelefonbruk kan være knyttet til dårlig sædkvalitet. De viktigste innvendingene hun har mot AMS-målere er at de produserer mikrobølgestråling som kan føre til kreft, dårlig sædkvalitet og el-overfølsomhet, i motsetning til de gamle analoge målerne. Smartmålerne er ikke frivillige, og de avgir både stråling og «skitten strøm» kontinuerlig. Begrensning av skitten strøm på en skole viste at det førte til mindre allergier og mindre utmattelse blant lærerne, og mange færre astmatiske tilfeller og slutt på migrene hos elevene.

Her er hennes nettside: https://magdahavas.com/

Dr. Beatrice Golomb er medisinsk professor ved Universitetet i California, San Diego. Hennes arbeid har ledet til endringer av retningslinjer hos National Institute of Health, FDA, og the Department of Defense. Hennes presentasjon heter «Pulsed RF (Radio Frequency) From Smart Meters: Should We Be Concerned?» Smartmålere er en kilde til «pulsert strøm», som består av irregulære svingninger. Dette kan være en større påkjenning for de som lider av el-overfølsomhet. Hun forsker på oksidativt stress og ødeleggelse av celler. Elektromagnetisk stråling er klart knyttet til oksidativt stress, mener hun. Det er ikke skapt av en såkalt nocebo-effekt, som det har blitt hevdet. (Nocebo er, enkelt forklart, at man innbiller seg en årsak til sykdom, og sykdommen oppstår som følge av det. Det er det motsatte av placebo, hvor man innbiller seg at man får et legemiddel som fungerer, for eksempel en sukkerpille, og blir kurert.)

Du kan lese mer om hennes forskning her: https://www.golombresearchgroup.org/

Forsker David O. Carpenter bidrar med sin presentasjon «Human Health Effects Resulting From Exposure to Non-Ionizing Electromagnetic Radiation From EMS Meters». Han er utdannet ved Harvard Medical School. Han har jobbet for US Department of Defense og ble Director of the Wadsworth Laboratories of the New York State Department of Health. Han har mer enn 450 fagfellevurderte artikler og har redigert 6 bøker. Han har fokus på miljøbaserte stressorer som skaper sykdom, og mener at elektromagnetiske felt skaper sykdom hos mennesker, selv uten at strålingen fører til oppvarming.

Her er mer informasjon om David O. Carpenter: https://www.albany.edu/sph/faculty/david-o-carpenter

I tillegg har Dr. Scient i informatikk, Else Nordhagen, og tidligere forsker og seniorrådgiver i Telenor-konsernet og universitetslektor ved NTNU, Einar Flydal, holdt presentasjoner som støtter saksøkerne.

Et spørsmål om tro?

I domsavsigelsen som kom etter den første rettssaken i tingretten i Halden i fjor, skrev dommeren at «…innsigelsene fra saksøkerne (må) anses for å være åpenbart grunnløse.» Det var på bakgrunn av at autoritative organisasjoner med ansvar for folkehelsen hadde beskrevet at det ikke var noen helserisiko tilknyttet elektromagnetiske felt.

På slutten av sin vitneforklaring sa Lars Klæboe, fra DSA: «Hva skal man tro og hvem skal man tro på? Dette er et fagfelt som de færreste vet noen ting om. Man må faktisk velge hvem man skal tro på. Og det gjelder kanskje dem som er i denne rettssalen også.»

Skal vi tro eller er det grunnlag for å trekke slutninger om saken allerede nå? Myndighetenes forskere innrømmer at oppdagelser som blir gjort i studier blir forkastet fordi studiene ikke svarer til deres strenge krav. Uavhengige forskere kommer frem til andre resultater om strålingens effekt på vår helse. I tillegg er det bånd mellom industrien og myndighetene som er ansvarlige for å sette grensene mobil- og teknologi-industrien forholder seg til.