oss 100 kroner!
Kan vi havne i en situasjon i august hvor skolen skal starte opp igjen etter sommeren og lærerne fortsatt er i streik, er foreldre klar for hjemmeskole?
Av Romy Rohmann.
Etter to år med mye tapt skolegang for elever og store utfordringer med å ta igjen det tapte etter nedstengingen er vi nå i en situasjon hvor lærerstreiken kan trappes opptil høsten og elevene kan stå uten et skoletilbud mange steder. Er foreldre klar for hjemmeskole nok en gang? Denne gangen er det i alle fall for en god sak, lærernes kamp er en kamp vi alle må støtte det er en kamp for en bedre skole, bedre undervisning og elevens rett til kvalifiserte lærere.
Vi har tidligere skrevet om konsekvensene av nedstenginga for barn og unge på steigan.no. seinest 15.07
Hvem tar ansvaret for koronaovergrepene mot barn og unge?
Utdanningsforbundets sentralstyre sa i mai nei til årets lønnsoppgjør og gikk ut i streik fra 20 juni.
I første fase ble 45 medlemmer tatt ut i streik, 40 lærere i Bergen og 5 i UDF, Skolenes Landsforbund (SL) har også tatt ut 3 medlemmer.
Fase to skal iverksettes etter sommerferien, som er omtrent en måned til.
Utdanningsforbundet UDF, lærernes største fagforbund har gitt ut en video i «lærerrommet» med tittel; hvorfor streiker lærerne.
Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet og lærernes streikegeneral for mer enn 185 000 lærere, er episodens eneste gjest, er oppgitt og uttaler i intervjuet: «Lærernes lønn kom i årets lønnsoppgjør for sjette år på rad dårligere ut enn for andre i kommunesektoren det er naturlig å sammenlikne seg med.
– Lærerlønna sakker akter ut, og det gjør at det blir vanskeligere å rekruttere og beholde lærere – særlig de med lengst utdanning og lengst ansiennitet. Det er de som har kommet dårligst ut, og det er der vi kommer til å slite, særlig med å beholde folk», beklager Handal.
I september 2021 ble det oppgitt at vel 1 av 6 lærerårsverk i grunnskolen ble utført av ansatte uten lærerutdanning.
Tallen viser at det var nær 18 200 «lærere» i grunnskolen uten fullført lærerutdanning.
Les: Vel 1 av 6 lærerårsverk i grunnskolen uten lærerutdanning
Forhandlingsansvaret for lærerne ble overført fra staten til KS i 2004. Det var enn tverrpolitisk enighet om å overføre forhandlingsansvaret da man mente at dette ville bidra til å styrke det kommunale selvstyret. Det fantes non kritiske røster til dette som allerede da så at i med kommunenes dårlige økonomi var det ikke sikkert lærerne ville nå fram med sine krav.
En av de viktigste argumentene til KS for denne omlegginga var at kommunene og fylkeskommunene allerede hadde arbeidsgiveransvaret for lærerne og tilsettingsansvaret, og at det derfor det var unaturlig at de ikke også hadde ansvaret for å forhandle lønns- og arbeidsvilkår med lærerorganisasjonene.
KS er styrt av politikere, og mange av disse politikerne har mange gode ambisjoner for skolen. Noe vi kan lese på nettsidene til KS hvor de skriver bla: «Gode lærere er avgjørende for at barna våre skal få en god skole. Det er viktig å arbeide aktivt rundt rekruttering av lærere, slik KS bidrar til blant annet i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling.»
Samtidig rapporterte KS at rekruttering av lærere er meget utfordrende.
«Det blir færre barn i grunnskolealder fram til 2030, før antallet stabiliserer seg, viser Statistisk sentralbyrås befolkningsprognose. Behovet for arbeidskraft i skolen vil reduseres med nær 5 prosent det kommende tiåret, ifølge KS’ framskrivinger. Det tilsvarer behov for 6.000 færre lærere.
Rundt 5 prosent av kommunene i KS’ arbeidsgivermonitor 2021 svarer at rekruttering av lærere er «meget utfordrende».
Men det er fortsatt viktig å rekruttere, beholde og utvikle gode lærere, for å gi barn og unge et best mulig utdanningstilbud.»
Men likevel har altså KS valgt å gjøre lærere til lønnstapere i år igjen ifølge UDF.
Våren 2022 har KS avblåst rekrutteringskrisa og mener det ikke er noe problem at 20% av undervisningstimene holdes av personer uten lærerutdanning. Helge Eide og Tor Arne Gangsø i KS skriver i Nationen at lærerutdanning ikke er nødvendig for å undervise, de mener også at så lenge det står en person i klasserommet, og arbeidsgiveren kaller denne personen en lærer, så er alt i orden.
Les: Lærerkrisen kan avblåses
Dette er en ganske oppsiktsvekkende uttalelse, tenk om dette resonnementet skulle overføres til andre yrker. Så lenge det står en person med skalpellen i hånda i operasjonssalen, la oss kalle den personen er kirurg.
Læreryrket skal utføres av lærere. På lik linje med alle andre profesjonsutøvere her i landet.
Lærer må ha en godkjent lærerutdanning for å kunne undervise, en utdanning som gjør dem i stand til å ivareta de oppgavene de skal ivareta gjennom høyt faglig nivå, pedagogisk kompetanse, didaktisk kunnskap, relasjonelle ferdigheter, endrings – og utviklingskompetanse og høy profesjonsetisk bevissthet.
Med en slik arbeidsgiver er det ikke rart at vi ser at søkertallene til lærerutdanningen synker for tredje år på rad.
Hva gjøres når lærernes arbeidsgiver framstår som det største hinderet for å lage den gode skolen politikerne sier de vil ha. Er det ingen som tar politiske ansvar og påser at det er en sammenheng mellom de fine ordene og handling.
Nå er det omtrent en måned til skolene skal starte opp igjen etter ferien, det er nok ikke bare lærere som lurer på hva høsten skal bringe. Mulig foreldre må belage seg på hjemmeskole dersom det ikke kommer noen forhandlinger i gang snart.
Det er ingen nyheter om forhandlinger eller meldinger om når noe slikt skal i gang fra verken arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, så vi får vel bare venter å se.
