Kinas hevn vil bli servert kald – og bli svært tungt fordøyelig

0
Karikatur i Global Times.

Nancy Pelosi som leder Representantenes hus i Kongressen i USA, besøkte Taiwan 2. august 2022. Kinesiske myndigheter hadde protestert høylydt og rasende god tid i forveien og varslet at et eventuelt besøk ville få alvorlige konsekvenser.

– Dette er svært skadelig for freden og stabiliteten i Taiwan, het det i en uttalelse fra det kinesiske utenriksdepartementet etter at Nancy Pelosi landet på Taiwan tirsdag, ifølge Reuters.

I forbindelse med besøket gjennomførte Folkets frigjøringshær militære operasjoner med skarpe våpen i farvannet rundt øya.

– Folkets frigjøringshær er i full beredskap, og vil gjennomføre en serie med målrettede militære operasjoner. De vil forsvare nasjonal suverenitet, territoriell integritet, hindre ekstern innblanding og separatistforsøk på Taiwan. Det sier det kinesiske forsvarets talsmann, Wu Qian i en kommentar til den amerikanske senatorens besøk, ifølge NTB.

Var Kina en papirtiger?

Det var fryktet at besøket ville kunne utløse militære konfrontasjoner, i verste fall mellom USA og Kina, men noe slikt skjedde ikke.

«Opp som en løve og ned som en skinnfell,» het det i kommentarfelter om Kinas reaksjon.

Er dette ei riktig framstilling?

For en som er trent i vestlig tenkemåte kan det se slik ut. Men skal vi analysere Kina og Kinas reaksjoner, må vi sette oss inn i hvordan de tenker, og da blir resultatet et helt annet.

Om å tape ansikt

Noe av det verste man kan gjøre overfor en kineser er å «ta fra ham ansiktet». Det er en nærmest utilgivelig handling. Det samme synet gjelder i mesteparten av Asia, og vi finner det igjen i land som Italia og Spania. Perdere la faccia, miste ansiktet, er noe av det verste en italiener kan oppleve. Så også med kineserne.

Pelosis besøk må oppfattes som et forsøk på å få Kina til å miste ansikt. Hun og hennes rådgivere kalkulerte med at det ikke ville bli noen umiddelbare militære reaksjoner, og syntes sikkert de lyktes bra i å gi Kina en på nesa.

En dum og farlig handling

Pelosis provokasjon var farlig fordi hun lekte med ilden og drev «brinkmanship» bare for å skåre et poeng.

Men den var også svært dum.

Dette blir ikke glemt i Kina, og det vil få store konsekvenser for hvordan Kina ser på sitt forhold til USA, og påvirke hele Det store spillet i Eurasia. Vi må anta at Vladimir Putin må ha gledet seg storlig over at amerikanerne kunne være så tåpelige.

Om noe har besøket fått Beijing til å framskynde sine planer om å gjenforene Taiwan med fastlandet, og sannsynligheten for at dette vil skje militært, er antakelig styrket. Kina ser at USA, til tross for en offentlig støtte til «Ett-Kina»-politikken, taler med to tunger. De ønsker å løsrive Taiwan fra Kina, og signaliserer at de er villige til å ta en krig for dette.

Men Taiwan er ikke et eksistensielt spørsmål for USA. Det er det derimot for Kina. Det er ikke noe som kan få Kina til å gi avkall på Taiwan.

I Kina har det eksistert illusjoner om mulighetene for å ha et likeverdig partnerskap med USA, og sjøl om Kina har støttet Russland i konflikten i Ukraina, henger det igjen et inntrykk av at Kina kan ha ment at Putin gikk for langt.

Pelosis provokasjon har langt på vei utryddet slik tankegang i Beijing. De som eventuelt måtte stå for slike politiske linjer, vil fra nå av enten bli tause, eller bytte side og bli knallharde USA-kritikere.

Kommentatoren The saker treffer godt når han skriver:

«De fleste amerikanske amerikanere har absolutt ingen anelse om hvor støtende deres nedlatende arroganse, konstante flaggvifting, samtaler om deres messianske oppdrag for menneskeheten og generelle narsissisme er støtende for resten av planeten. Men når du ser objektivt på den endeløse listen over amerikanske fiaskoer stort sett hvor som helst på planeten, kan du se at det er noe dypt på gang her. Av en eller annen grunn ser «Yankees go home»-tingen ut til å være veldig smittsom.

Jeg synes at Nancy Pelosi fortjener vår dype takknemlighet. Hun bør få minst to medaljer:

  • En fra Kinas Kommunistiske Parti i takknemlighet for hennes endeløse innsats for å samle folket i Kina rundt deres regjering og
  • En fra Russland, for hennes endeløse innsats for å styrke den russisk-kinesiske alliansen.

Når sant skal sies, mellom Blinken og Pelosi er de nasjonale sikkerhetsinteressene til Kina og Russland i gode hender.»

– Hevnen er en rett som bør serveres kald

«La vengeance est un plat qui se mange froide,» skriver Pierre Choderlos de Laclos i Les Liaisons Dangereuses, (Farlige forbindelser), 1782. «Hevnen er en rett man spiser kald.«

Hvis man trodde at Kinas muligheter til å gjengjelde Pelosis provokasjon er utspilt med at hun forlot Taiwan, må man tro om igjen.

Kina har mange titalls muligheter til å ta igjen, og det på måter som vil smerte USA enda mer, og Beijing har ikke noe tidspress på seg for når dette skal gjøres. Og hevnen kommer, i de former og til de tider Kina bestemmer.

Den offisielle kinesiske avisa Global Times skriver:

Da speakeren i Representantenes Hus i USA, Nancy Pelosi, landet på øya Taiwan og utropte USAs såkalte forpliktelse til øya, førte hennes ekstremt hensynsløse og farlige grep umiddelbart til en rekke mottiltak fra Kina, alt fra militæret til diplomati til økonomiske sanksjoner. Kinas reaksjon på dette alvorlige inngrepet i landets suverenitet er allment ansett som rasjonell og rimelig, noe som understreker landets faste strategiske besluttsomhet og tilstrekkelig tålmodighet til å holde seg til sin egen tidsplan for å løse Taiwan-spørsmålet. Og en slik jevn fremgang av sin egen agenda gir Beijing fordelen sammenlignet med det kortsiktige Washington som vil tape flere poeng i den langsiktige geopolitiske brytekampen.

Under en pressebriefing av det kinesiske utenriksdepartementet onsdag var mange reportere bekymret for hvilke mottiltak den kinesiske regjeringen ville sette i gang og om Beijing vil sanksjonere øya eller Pelosi, og noen fulgte opp med spørsmål som hvordan Kina vil straffe de som fornærmet landet.

«Ut fra disse spørsmålene tror jeg at vi alle anser Pelosi sitt trekk som ekstremt feil, så det må straffes,» sa Hua Chunying, talsperson for departementet, til orienteringen.

«De vil høste det de sådde. Relevante mottiltak vil være kraftfulle og effektive, USA og løsrivelsestilhengere i Taiwan vil føle virkningen,» sa hun.

Noen kommentatorer her hjemme begynte å ytre tanker om vestlige sanksjoner mot Kina. Det vil være det samme som et rette et sjølskudd mot hodet.

Kina er Vestens fabrikk. Vesten er totalt avhengig av en hel serie med viktige produkter fra Kina, og kinesiske myndigheter vet nøyaktig hvor det vil smerte mest.

Den som må være spesielt begeistret for Pelosis opptreden er Russlands president Vladimir Putin. Sjelden har noen enkeltperson gjort noe som til de grader har styrket alliansen og forståelsen mellom Moskva og Beijing som det Nancy Pelosi gjorde.

Forrige artikkelAP-ordførere frykter katastrofevalg på grunn av strømsjokket
Neste artikkelVeien til Samarkand
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).