oss 100 kroner!
Skal markedet få arbeide fritt, eller må den reguleres? Dagens energiminister oppfordrer bare kraftselskapene til å ta samfunnsansvar ved sjøl å sørge for vannfyllinga i magasinene. Det er ingen vilje eller interesse for å bruke regjeringens muligheter til styring. Regjeringa demonstrerer motvilje til å innføre makspris på vår strøm. Vi er nå vitne til en politisk abdisering og da rår markedskreftene fritt. Norge er ikke lenger et sosialdemokratisk land, men et markedsliberalistisk land der kapitalen har fått frie tøyler. Aldri har vi vært så langt unna et folkestyre som nå.
Av Frode Bygdnes.
Staten må styre, ikke bare tigge og bønnfalle kapitalen. Vi må ha politikere som både vil og kan styre kapitalkreftene. Lovverket har vi, men ikke viljen hos politikerne i Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Det kan derfor være grunn til å minne om sosialdemokratenes egen argumentasjon da landet skulle bygges opp etter krigen. Erik Brofoss sa: «Vi må søke å gjøre oss til herrer over de økonomiske kreftene, i stedet for å bli behersket av dem». Etter krigen var det sosialøkonomer i AP-ledelsen. I dag har vi markedspolitikere der. Derfor har vi og mistet arvesølvet som vannkrafta er. Kraftverkene er nå privatisert og drives ut fra børsens filosofi, ikke som en nødvendig infrastruktur for folk.
Folket blir nå prisgitt markedet, også for nødvendig infrastruktur. Så har det og vært kapitalens strategi å få kontroll med infrastruktur som folk er helt avhengig av. Det har vært en strategi for å utvide markedet som kan gi avkastning for profitørene. Og det blir dyrt for vanlige folk. Den dyrtida vi nå er på tur inn i, er politisk skapt av AP, SP og de borgerlige partiene.
Ideen hos SV og MDG er at strøm skal koste for at folk skal spare. Dette er en moralistisk holdning hos folk som helt mangler klasseperspektiv. Men den er heller ikke riktig. I nord er vannmagasinene fulle og strømprisene lav. I sør er vannmagasinene tomme og prisene høge. I nord sløses det ikke med strøm, men i sør har høy pris ført til at selskapene har tappet ned magasinene. Politisk styring som å sette en makspris, fører ikke til økt forbruk. Siden 2020 har prisene i sør økt over 700 ganger, mens forbruket bare har endret seg med ca. 2 %. Det er fordi strøm ikke er en markedsvare, men en nødvendig del av vår infrastruktur.
Stor fortjeneste har ført til stor produksjon. Derfor må de nå forberede seg på rasjonering til vinteren, og det på en naturressurs vi har hatt nok av og bygd vår infrastruktur på. Forklaringa på strømprisene er ene og alene uforsvarlig eksport utført av pengegriske kraftselskap. Fristillinga av kraftmarkedet fører automatisk til jakt på maksimalprofitt, og folket taper.
Regjeringa og de borgerlige partiene er villig til å gi strømstøtte fremfor å sette makspris. Denne subsidieringa med skattepenger, betyr bare at folk sjøl betaler strømmen på en annen måte, mens kraftselskapene fortsatt kan håve inn store fortjenester. Strategien her er å avdempe kritikken i en overgangsperiode og sikre kraftselskapene enorm fortjeneste på sikt.
Egentlig er det ikke et spørsmål om å styre og temme kapitalen. Kapitalen er et fordyrende mellomledd som snylter på folk. Vi må reise kampen om at folket sjøl skal eie og drive våre naturressurser, produksjonsapparatene og de styrende organene. Det er klassekamp. En sosialistisk stat må til for at folket skal få eie og råde over vår vannkraft.
Høyrepolitikerne har rett i at en ikke kan klemme tannkremen inn på tuben igjen. Vi får ikke tilbake sosialdemokratisk etterkrigspolitikk. Folket må ta makta sjøl. Så venstresida i norsk politikk må ikke bare argumenterer for Finn Lied sin strategi. Den er tilbakelagt. Alternativet er et sosialistisk Norge!
Frode Bygdnes
