Wall Street, nazistene og dypstatens forbrytelser

0
Det er vanskelig å ignorere det faktum at innsatte i Guantánamo Bay ble tvunget til å bære blå kirurgiske ansiktsmasker (Kilde: Everett Collection).

Av David A. Hughes, Propaganda in focus– 29. juli 2022

Introduksjon

Responsen på «Covid-19-pandemien» har mye til felles med fødselen av Det tredje riket. Agamben (2021, 8), for eksempel, sammenligner nødlovgivningen som ble vedtatt i 2020 med suspensjonen av Weimar-grunnloven i 1933, og Davis (2021b) forklarer hvordan Storbritannia blir omgjort til et konstitusjonelt diktatur gjennom en rekke lovverk som ble presset gjennom parlamentet mens befolkningens oppmerksomhet var rettet andre steder. Britiske myndighetsorganer har nå mandat til å begå forbrytelser ustraffet; protester vil effektivt bli kriminalisert eller stengt under ekstraordinære politimyndigheter; dissens på nettet vil bli sensurert; og journalister vil ikke lenger ha lov til å rapportere informasjon som anses i strid med «nasjonale interesser» (Davis 2021b).

Covid-19-pandemien fungerer som den store løgnen alt er basert på, altså en løgn så stor at vanlige mennesker ikke kan forestille seg at det er mulig. For å sitere Mein Kampf :

«Fordi […] massene […] alltid blir lettere korrumpert i de dypere lagene av deres emosjonelle natur enn bevisst eller frivillig; og dermed i sin primitive enkelhet lettere ofre for den store løgnen enn den lille løgnen, siden de selv ofte forteller små løgner i små saker, men skammer seg over å ty til storstilte usannheter. Det ville aldri falle dem inn å dikte opp kolossale usannheter, og de ville ikke tro at andre kunne ha frekkheten å forvrenge sannheten så til de grader. Selv om fakta som beviser at dette er tilfellet kan bringes klart frem i deres sinn, vil de fortsatt tvile og vakle og vil fortsette å tro at det må være en annen forklaring.»

(Hitler 1969, 134)

Som Rancourt et al. (2021) viser vitenskapelig, var det ikke noen viral pandemi, bare det Davis (2021a), basert på flere hundre sider med argumentasjon, kaller en «pseudopandemi», modellert på den falske «svineinfluensapandemien» fra 2009 (Fumento 2010). Likevel, på grunn av propagandaen og den anvendte atferdspsykologien brukt som en del av den psykologiske krigføringen rettet mot underbevisstheten, hindrer kognitiv dissonans mange mennesker fra å se eller innrømme dette, selv når de blir presentert for bevisene. Propagandaspesialist Mark Crispin Miller reflekterer: «Jeg pleide å synes det var smakløst å sammenligne systemet vårt med Nazi-Tyskland. Jeg synes ikke det lenger» (2021, 30 minutter).

Hitler var kanskje den første som så at det liberale demokratiet kan undergraves ved å spille på massenes ubevisste frykt. Hvis en eksistensiell trussel presenteres, kan massene bli overtalt til å ofre frihet for løftet om sikkerhet. På et følelsesmessig nivå er de

«langt mer tilfredse med en doktrine som ikke tolererer noen rival [lover sikkerhet] enn ved å få liberal frihet. De innser hverken den frekkheten som de blir terrorisert med, eller den opprørende innskrenkningen av deres menneskelige friheter, for på ingen måte går denne doktrinens villfarelse opp for dem.»

(sitert i Fromm 1942, 191)

Dette er modellen for å påtvinge autoritet i et terrorklima. Massene kan terroriseres til å gi opp sine friheter, og det vil aldri falle dem inn at de har blitt løyet for på en monumental skala – at trusselen var fiktiv. Mens Hitler for eksempel forkastet internasjonale bankfolk og erstatningsutbetalinger for å bringe Tyskland i kne, var sannheten at de tyske erstatningsutbetalingene falt til rundt en åttendedel av tidligere nivåer etter Hoover-moratoriet (1931) og Lausanne-avtalen (1932). Bank for International Settlements administrerte nazistenes gull, og nazistene fortsatte å respektere sine Young Plan-forpliktelser selv under andre verdenskrig.

Den samme dreieboken om å bruke en stor løgn for å generere massefrykt for autoritære formål har vært tydelig i Covid-19. Klaus Schwab sa det praktisk talt rett ut i juni 2020:

«De fleste mennesker, som er redde for faren som COVID-19 utgjør [i en] situasjon på liv eller død […] vil være enige om at offentlig makt under slike omstendigheter med rette kan overstyre individuelle rettigheter. Så, når krisen er over, kan noen innse at landet deres plutselig har blitt forvandlet til et sted hvor de ikke lenger ønsker å bo.»

(Schwab og Malleret 2020, 117)

Når løgnen blir avslørt er det for sent, «for den grovt frekke løgnen setter alltid spor etter seg, selv etter at den er avslørt, et faktum som er kjent for alle ekspertløgnere i denne verden og for alle som konspirerer sammen i kunsten å lyve» (Hitler 1969, 134). Igjen virker Schwab kjent med dette prinsippet: det vil ikke være noen vei tilbake til hvordan ting var, fordi «andelen som vi har nå er altfor stor til ikke å etterlate spor» (sitert i Clark 2020). Schwabs protesjé, Yuval Noah Harari, tilhører også konspirasjonen av ekspertløgnere: «Hvis du gjentar en løgn ofte nok», hevder han, «vil folk tro at det er sannheten. Og jo større løgnen er, jo bedre, for folk vil ikke engang tenke på hvordan noe så stort kan være en løgn.»

Desmet (2022) beskriver hvordan prosessen med «massedannelse» under Covid-19 minner om massehysteriet som ble sett i Nazi-Tyskland. Agamben observerer at folk aksepterte den nye «lockdown»-ordningen «som om den var innlysende, og var «klar til å ofre praktisk talt alt – deres livsbetingelser, deres sosiale relasjoner, deres arbeid, til og med deres vennskap, så vel som deres religiøse og politiske overbevisning» (2021, 17). Dette minner om «millionene i [Nazi]-Tyskland [som] var like ivrige etter å overgi friheten som deres fedre var til å kjempe for den» (Fra 1942, 3).

Det nazistiske prinsippet om at «individets aktiviteter […] må utføres innenfor rammen av helheten og til det beste for alle» (sitert i Lane og Rupp 1978, 41) ble reinkarnert som å ofre individuell frihet for å «beskytte andre». Akkurat som nazistene svertet jødene som «urene» og en folkehelserisiko, så tjente propagandaslagord som «pandemien til de uvaksinerte» en lignende syndebukkfunksjon.

Eugenikk-temaer knyttet til Nazi-Tyskland viste sitt stygge ansikt. I en artikkel med tittelen «Nazi Healthcare revived across the Five Eyes» (Ehret 2021), ble det bemerket at de samme organisasjonene som fremmet eugenikkpolitikk i Nazi-Tyskland og Nord-Amerika – inkludert Rockefeller Foundation, Wellcome Trust og Engender Health (tidligere kjent som Human Sterilization League for Human Betterment) – er nå implisert i utvikling av mRNA ‘vaksine’ sammen med Galton Institute (tidligere British Eugenics Association). Gates-familien kan også legges til denne listen (Corbett 2020). Nazistene var beryktet for sine dystre medisinske eksperimenter på mennesker uten deres samtykke, og de farlige eksperimentelle injeksjonene som ble maskert som ‘Covid-19-vaksiner’, ble hensynsløst påført intetanende befolkninger gjennom reguleringer, korrupte politiske og medisinske etablissementer, og en militant propagandaoffensiv (Hughes 2022), hører likeledes «til i en totalitær nazi-dystopi» (Polyakova 2021). Corbett (2021) beskriver «nazifiseringen» av NHS, der offentlige helsetjenester har blitt plassert under et «kommando-og-kontrollregime» og underordnet det nye biosikkerhetsparadigmet, som leder an i all slags uetisk praksis. Medisinske fagfolk som sier fra blir fratatt lisensen til å praktisere. Som Dr. Francis Christian sa til et disiplinærpanel ved University of Saskatchewan:

«Dette er den typen paneler som ble satt opp i Sovjetunionen og Nazi-Tyskland […] Det er virkelig urovekkende at fordi jeg ber om informert samtykke, har jeg ikke lov til å praktisere […] Dette er urovekkende, dystopisk og ikke akseptabelt […] Sannheten vil komme ut, og når den gjør det, vil dere være i store problemer.»

Gitt alt det ovennevnte, virker det ikke urimelig å antyde at det er et bevisst forsøk på å kollapse det liberale demokratiet ved å bruke psykologiske krigføringsteknikker lært av nazistene og erstatte det med en eugenikkbasert form for totalitarisme.

Forklarer nazismens gjenoppblomstring

Hvorfra har da denne uventede eksplosjonen av nazistiske temaer og påvirkninger oppstått? Tross alt ble nazistene tilsynelatende beseiret i 1945, og slutten av Sovjetunionen skulle markere den vestlige liberalismens definitive triumf (Fukuyama 1989). Svaret som foreslås her er at Wall Street – toppen av internasjonal finanskapital og et «dominerende kompleks» som inkluderer «ikke bare banker og advokatfirmaer, men også oljeselskapene» (Scott 2017, 14) – har alltid vært gift med nasjonalsosialismen som det mest hensynsløse middelet for å knuse arbeiderklassens motstand. Etter å ha undergravd den bolsjevikiske revolusjonen og gjort Sovjetunionen til en gigantisk mulighet til å skaffe seg finansiell kontroll over nasjonaliserte industrier etter en modell som tidligere ble etablert i Latin-Amerika (Sutton 2011), så Wall Street ut til å gjøre det samme i Tyskland og USA. Modellen var «bedriftssosialisme», som innebærer sentralisering av makt i «de internasjonale bankfolks økonomiske interesser», noe som best oppnås «innenfor et kollektivistisk samfunn» (Sutton 2016, 173). Stalins «sosialisme i ett land», nasjonalsosialisme og Roosevelts New Deal var alle former for bedriftssosialisme, der statens makt gjøres tilgjengelig for storbedrifter (Sutton 2016, 50, 121). Konkurransen er dermed eliminert for et oligopol av store selskaper hvis virksomhet er finansiert (og dermed til slutt styrt) av Wall Street. Roosevelt og Hitler tiltrådte begge i mars 1933, og «både Hitlers Neuordnung og Roosevelts New Deal ble støttet av de samme industrimennene og var i innhold ganske like – dvs. de var begge planer for en bedriftsstat», et konsept som tidligere ble introdusert av Mussolini (Sutton 2016, 121). New Deal var resultatet av Swope-planen, oppkalt etter General Electric-president Gerard Swope, hvis selskap også var involvert i å finansiere Hitler og elektrifisere Sovjetunionen.

Fra juli 1933 til 1934 planla Wall Street-finansmenn og velstående industrifolk et statskupp i USA. «Business Plot», som det ble kjent, ble finansiert av Irénée du Pont, JP Morgan og andre velstående industrimenn, inkludert William Knudsen (president for General Motors), Robert Clark (arving til Singer Sewing Machine Corporation), Grayson Murphy (direktør) fra Goodyear, og Pew-familien til Sun Oil (Yeadon og Hawkins 2008, 129). Hadde det mislykkede kuppet ikke blitt hindret av dets tiltenkte leder, general Smedley Butler, ville USA sannsynligvis ha fulgt Nazi-Tyskland og Sovjetunionen på veien til totalitarisme, og muligens innviet en verden av «garnisonstater» som Harold Lasswell så for seg i 1939, der politisk opposisjon, lovgivere, og ytringsfriheten avskaffes og dissidenter sendes til tvangsarbeidsleirer (Lasswell 2002, 146). Planen om å ødelegge det liberale demokratiet i finanskapitalens interesse er altså omtrent åtte tiår gammel.

Selv om Business Plot og Nazi-Tyskland ble beseiret, hadde Wall Street-representanter tilsyn med rekrutteringen av eks-nazister til USA etter andre verdenskrig. Gjennom det nasjonale sikkerhetsapparatet de opprettet i 1947 – spesielt gjennom CIA i hjertet av en transnasjonal dypstat (Tunander 2016; Scott 2017) – fortsatte de hensynsløst å knuse arbeiderklassens motstand ved å bruke metoder hentet fra nazistene, inkludert dødsskvadroner (Gill 2004, 85-6, 155, 255), tortur (McCoy 2007), falsk flagg-terrorisme (Ganser 2005; Davis 2018), biokjemisk krigføring (Kaye 2018), overvåkingsbasert målretting av politiske motstandere (Klein 9107; van der Pijl 2022, 58-9), og massedrap på sivile (Valentine 2017). I det tjuende århundre, ble slike metoder for det meste brukt på den ikke-vestlige befolkningen for å tilrettelegge amerikansk imperialisme under dekke av ‘kald krig’ med Sovjetunionen  (Ahmed 2012, 70).

Slutten på Sovjetunionen betydde at man måtte finne en ny fiende for at ‘sikkerhetsparadigmet’ skulle kunne fortsette å fungere (dvs. å overbevise offentligheten om at ekstraordinære tiltak, uforenlige med demokrati og rettsstaten, er nødvendig for å håndtere en påstått eksistensiell trussel). I 1991 foreslo Roma-klubben en ny «felles fiende som vi kan forene oss mot», dvs. «menneskeheten selv» for dens katastrofale påvirkning av naturlige prosesser (King og Schneider 1991, 115). Men mens den grønne agendaen – som i seg selv stammer fra nazistisk økologisme (Brüggemeier et al. 2005; Staudenmaier 2011) – slet med å få gjennomslag, så Carter og andre (1998, 81) for seg en «omveltende begivenhet» som ville, «lik Pearl Harbor [… ] dele vår fortid og fremtid i et før og etter», som involverer «tap av liv og eiendom uten sidestykke i fredstid», og nødvendiggjør «drakoniske tiltak, nedtrapping av borgerrettigheter, tillater bredere overvåking av borgere, internering av mistenkte og bruk av dødelig makt.» På samme måte hevdet Project for a New American Century (2000) at gjenoppbyggingen av USAs forsvar ville være en langvarig affære «i fravær av en eller annen katastrofal og katalyserende hendelse – som en ny Pearl Harbor». 9/11 ble behørig brukt som påskudd, ikke bare for imperialistiske kriger i utlandet, men også for økt autoritarisme hjemme, hvor dens offisielle fortelling utgjør enda en Stor Løgn som akademikere er maktesløse til å forsvare (Hughes 2020).

Økende sosiale spenninger i Vesten etter år med «innstramninger» og økende nivåer av ulikhet som følge av finanskrisen i 2008 ble møtt med en eskalering i antall terrorangrep (utdypet nedenfor) ment å gjeninnføre disiplin i befolkningen mellom 2015 og 2017, spesielt i Frankrike (van der Pijl 2022, 63-4). Men da protester rundt om i verden begynte å anta en sosial progressiv form som ikke lett ble assimilert av «populistiske» bevegelser i 2018-19, ble det klart at et nytt paradigme for sosial kontroll var nødvendig (van der Pijl 2022, 54-58). Covid-19 ga påskuddet for å innvie det nye paradigmet. Som Agamben skriver:

«Hvis maktene som styrer verden har bestemt seg for å bruke denne pandemien – og det er irrelevant om den er reell eller simulert – som påskudd for å transformere paradigmene for deres styresett fra topp til bunn, betyr det at disse modellene var i progressiv, uunngåelig tilbakegang, og derfor i disse maktenes øyne ikke lenger egnet til formålet.»

(Agamben 2021, 7)

Vi er for tiden midt i et forsøkt paradigmeskifte. Det liberale demokratiet, for lenge siden uthulet av «krigen mot terror», er nå ferdig, og dets tiltenkte etterfølger er teknokrati, et totalitært kontrollsystem basert på datadrevet vitenskapelig diktatur (Wood 2018). Hvis det blir vellykket implementert, vil teknokratiet være verre enn noe Hitler eller Stalin hadde sett for seg, fordi det tilsvarer digital slaveri av menneskeheten gjennom biometrisk nanoteknologi, og konstant overvåking som en del av «Internet of Bodies», sentralbankers digitale valutaer og et sosialt kredittsystem i kinesisk stil (Davis 2022; Broudy og Kyrie 2021; Wood 2019). Et slikt utfall vil potensielt være irreversibelt. Den psykologiske krigføringsmodellen for utrullingen er den Wall Street-støttede nazistenes nedtakelse av Weimar-republikken.

Wall Street og Hitlers oppstandelse

Nazistene kunne aldri ha kommet til makten, bygget opp sin industri eller gått til krig hvis ikke det var for støtten fra Wall Street. Sutton (2016) dokumenterer finansrevisjonssporet som knytter Wall Street til Hitlers fremvekst, og går tilbake til den JP Morgan-sponsede Dawes-planen fra 1924, tilsynelatende ment å hjelpe Tyskland med erstatningsutbetalinger. Lånene som ble gitt til Tyskland under Dawes-planen ble brukt til å «skape og konsolidere de gigantiske kjemiske og stålkombinasjonene av IG Farben og Vereinigte Stahlwerke», karteller som ikke bare sponset Hitler, men også arrangerte krigsøvelser i 1935-6 og leverte avgjørende krigsmaterialer brukt i andre verdenskrig (inkludert syntetisk bensin, 95 % av eksplosiver og Zyklon B) (Sutton 2016, 23-4, 31). Omtrent 75 % av disse lånepengene kom fra bare tre amerikanske investeringsbanker: Dillon, Read Co.; Harris, Forbes og Co.; og National City Company, som igjen høstet mesteparten av overskuddet (Sutton 2016, 29).

Det var spesifikt investeringsbankfolk fra Wall Street, pluss Henry Ford – og ikke «den store hoveddelen av uavhengige amerikanske industrimenn» – som muliggjorde oppbyggingen av nazistisk industri:

«General Motors, Ford, General Electric, DuPont og en håndfull amerikanske selskaper som var nært involvert i utviklingen av Nazi-Tyskland var – bortsett fra Ford Motor Company – kontrollert av Wall Street-eliten – JP Morgan-firmaet, Rockefeller Chase Bank og i mindre grad Warburg Manhattan-banken.»

(SUTTON 2016, 31, 59)

For eksempel var de to største produsentene av tanks i Nazi-Tyskland, Opel og Ford AG, datterselskaper av amerikanske selskaper kontrollert av henholdsvis JP Morgan og Ford. Innenfor denne strukturen sponset DuPont også pro-Hitler-grupper i USA (Yeadon og Hawkins 2008, 129).

Henry Ford finansierte Hitler fra tidlig på 1920-tallet, og Hitler brukte deler av Fords bok The International Jew ordrett i Mein Kampf. Hitler tildelte Ford Orden av den tyske ørn, en nazi-utmerkelse forbeholdt utlendinger i 1938, og hadde et portrett av Ford på en fremtredende plass på kontoret hans (Sutton 2016, 92-93). Ford produserte kjøretøyer for den amerikanske hæren og Wehrmacht under andre verdenskrig, og tjente på begge sider. Fords AG-anlegg, som de til tyske General Electric, var ikke mål for bombing under andre verdenskrig, siden det åpenbart var for lønnsomt til å avsluttes for tidlig.

Fremtredende tyske industrimenn og finansmenn, lokket av Hitlers løfte om å ødelegge fagforeningene og den politiske venstresiden, finansierte i det skjulte Nazipartiet, f.eks. Alfried Krupp, Günther Quandt, Hugo Stinnes, Fritz Thyssen, Albert Vögler og Kurt Baron von Schröder. Disse industrimennene var «overveiende direktører for karteller med amerikanske forbindelser, eierskap, deltakelse eller en form for underordnet rolle» (Sutton 2016, 101). For eksempel, mens German General Electric (AEG) og Osram (med Gerard Swope og Owen D. Young med innflytelsesrike stillinger i begge) finansierte Hitler, gjorde ikke Siemens, som var uten amerikanske direktører det. (Sutton 2016, 59).

McCormack-Dickstein-komiteen (1934/35) fant at rederiet Hamburg-America Line, eid av W. Averell Harriman, hadde gitt gratis passasje til Tyskland til amerikanske journalister som var villige til å skrive positivt om Hitlers maktovertakelse, samtidig som de brakte fascistiske sympatisører inn i USA. Presidenten for WA Harriman & Co var George Herbert Walker, hvis svigersønn, Prescott Bush (faren og bestefaren til to fremtidige amerikanske presidenter), satt i styret. Bush var også direktør (og tidligere visepresident) i Union Banking Corporation, etablert i 1924 som et datterselskap av WA Harriman & Co., hvis eiendeler ble beslaglagt av den amerikanske regjeringen i 1942 under 1917 Trading with the Enemy Act. Bush, en ‘bonesman’ (medlem i det hemmlige brorskapet Skull and Bones) som Harriman, var også partner i Brown Brothers Harriman (etablert 1931), som fungerte som amerikansk base for den Hitler-støttende industrimannen Fritz Thyssen. Harrimanene var «nærme knyttet til fremtredende nazister Kouwenhoven og Groeninger og en nazistisk frontbank, Bank voor Handel en Scheepvaart» (Sutton 2016, 107).

Advokatfirmaet Sullivan og Cromwell, som opprinnelig ga råd til John Pierpont Morgan under etableringen av Edison General Electric i 1882 og oppfant konseptet med et holdingselskap for å unngå antitrustlover, hadde «omfattende forretningsforbindelser med en rekke tyske selskaper og banker som hadde støttet det tredje riket» (Trento 2001, 25). Spaltisten Drew Pearson listet opp firmaets tyske kunder som hadde bidratt med penger til nazistene, og beskrev John Foster Dulles (en partner i firmaet sammen med broren Allen) som bærebjelken i «banksirklene som reddet Adolf Hitler fra det økonomiske dypet og opprettet sitt nazistiske parti» (sitert i Kinzer 2014, 51). Sullivan og Cromwell lanserte de første amerikanske obligasjonene utstedt av Krupp AG, og utvidet IG Farbens virkeområde som en del av et internasjonalt nikkelkartell, og hjalp blokkere Canadiske restriksjoner på ståleksport til tyske våpenprodusenter (Kinzer 2014, 51).

Standard Oil, kontrollert av Rockefeller-familien, utviklet i samarbeid med IG Farben hydrogeneringsprosessen som kreves for å produsere syntetisk bensin for Wehrmacht; den leverte også etylbly og syntetisk gummi. Etter Suttons vurdering har Standard Oil i over et tiår «hjulpet nazistenes krigsmaskin mens de nektet å hjelpe USA», og uten denne hjelpen, «kunne ikke Wehrmacht ha gått til krig i 1939» (Sutton 2016, 75). Rockefeller Chase Bank ble anklaget for å ha samarbeidet med nazistene i andre verdenskrig (Sutton 2016, 149).

Dette komplekse nettet av finans- og forretningsforbindelser viser utover rimelig tvil at den amerikanske herskende klassen var dypt sympatisk med Hitler og nasjonalsosialismens prosjekt. Det bekrefter også nøyaktigheten av marxistisk analyse fra 1930-tallet at fascisme (standardbegrepet før Arendt skilte mellom det og totalitarisme) representerer «et verktøy i hendene på finanskapitalen» (Trotsky 1977, 173), faktisk intet mindre enn «et åpent terroristisk diktatur av de mest imperialistiske elementene i finanskapitalen» (Georgi Dimitrov, sitert i Marcon 2021, 55).

Denazifiseringens fiaskoer

Etter andre verdenskrig kontrollerte Wall Street utnevnelsen av tjenestemenn som var ansvarlige for å denazifisere og styre den føderale republikken (Sutton 2016, 160). Kontrollrådet for Tyskland, ledet av general Lucius Clay, inkluderte Louis Douglas, direktør for Morgan-kontrollerte General Motors, og William Draper, en partner i blant annet Dillon, Read & Co. (Sutton 2016, 158). Likevel, mens Nürnberg-prosessen fant sted, unngikk mange nazistledere og deres industristøttespillere straff, og selv de som ble funnet skyldige, som Alfried Krupp og Friedrich Flick, fikk lov til å gå tilbake til sine gamle stillinger på begynnelsen av 1950-tallet. Ingen amerikaner ble tiltalt til tross for Wall Streets og Fords rolle i å lette fremveksten av Hitler, bygge nazistisk industri og muliggjøre og forlenge krigen.

Bank for International Settlements, som sømløst fortsatte sin virksomhet under andre verdenskrig som om dens sentralbanker ikke var i krig med hverandre, tok i mot gull fra den nazistiske Reichsbank til tross for dets tvilsomme herkomst. Bankens styre inkluderte IG Farben-direktør Hermann Schmitz, «nazismens jordmor» Kurt Baron von Schröder, Emil Puhl, som hadde ansvaret for å behandle tanngull plyndret fra munnen til konsentrasjonsleirofre, og Walther Funk, referert til i Nürnberg rettssaker som «gulltennenes bankmann». Alle fire ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten. Selv om Bretton Woods-konferansen i 1944 anbefalte at BIS ble likvidert «så snart som overhodet mulig», skjedde dette ikke og anbefalingen ble reversert i 1948. BIS fikk dermed overleve til tross for sin medvirkning til Det tredje rikets forbrytelser.

Noen tidligere nazister fortsatte med å innta meget mektige posisjoner. Prins Bernhard av Nederland, som tjenestegjorde i SS på begynnelsen av 1930-tallet før han begynte i IG Farben, var med på å grunnlegge Bilderberg-gruppen i 1954. Walter Hallstein, som tjenestegjorde som førsteløytnant i den tyske hæren og hvis navn ble foreslått av University of Frankfurt i 1944 som en potensiell nasjonalsosialistisk lederskapsoffiser (tiltalt for å undervise nazistisk ideologi til soldater), ble utnevnt til den første presidenten for EEC (nå EU) kommisjonen (1958-1967). Adolf Heusinger, en gang Hitlers sjef for hærens generalstab, ble generalinspektør for Bundeswehr (1957–1961) og leder av NATOs militærkomité (1961–1964). Kurt Kiesinger, som hadde nære bånd til nazistenes utenriksminister Joachim von Ribbentrop, propagandaminister Joseph Goebbels og Franz Six, som ledet dødsskvadroner i Øst-Europa, deltok på Bilderberg-konferansen i 1957 og ble senere Vest-Tysklands kansler (1967-1971). Kurt Waldheim, en tidligere etterretningsoffiser i nazistenes Wehrmacht, ble FNs generalsekretær (1972–1981) og president i Østerrike (1986–1992). Hvor enn det gjaldt global styring, var denazifisering fundamentalt irrelevant og systematisk unngått.

Rekruttering av eks-nazister og personell fra ‘enhet 731’

Ikke bare var det en unnlatelse å få de mange av ansvarlige for andre verdenskrig dømt, men etter krigen rekrutterte USA aktivt over 1600 tidligere nazistiske forskere, ingeniører og teknikere gjennom Operasjon PAPERCLIP (1945–1959), det vestlige motpunktet til Operasjon Osoaviakhim. Disse inkluderte kjernefysikere så vel som raketteksperter som Wernher von Braun (tidligere SS, banebrytende nazistisk V2 rakettteknologi, utnevnt til direktør for NASAs Marshall Space Flight Center i 1960), Georg Rickhey og Arthur Rudolph. De inkluderte også forskere som hadde utført medisinske eksperimenter på konsentrasjonsleirfanger, som Walter Schreiber, mens Nürnberg-koden fra 1947 ble utarbeidet. Ifølge Stephen Kinzer, ble Nazistiske leger brakt til Fort Detrick for å gi råd om bruken av nervegassen sarin og for å forklare resultatene av eksperimenter med meskalin på mennesker i konsentrasjonsleiren Dachau (sitert i Gross 2019). Sarin-gassoppfinneren Otto Ambros, etter å ha blitt funnet skyldig i massemord i Nürnberg-rettssakene, ble benådet av tidligere Wall Street-advokat og USAs høykommissær i Tyskland John J. McCloy (Jacobsen 2014, 337). McCloy benådet også industrimannen Friedrich Flick, dømt i Nürnberg på anklager om slavearbeid, som endte opp med å bli den rikeste mannen i Forbundsrepublikken. McCloy forsøkte til og med å omgjøre fengselsstraffen til Hitlers nære allierte Albert Speer. PAPERCLIP ble i prinsippet godkjent av Joint Chiefs of Staff 6. juli 1945 uten at president Truman visste om det.

Samtidig ble over 100 tidligere Gestapo- og SS-offiserer rekruttert av CIA gjennom den tidligere nazistiske etterretningssjefen Reinhard Gehlen via Gehlen-organisasjonen, som i 1956 skulle bli den føderale etterretningstjenesten i Tyskland. Navnene inkluderer Alois Brunner, som sendte over 100 000 jøder til gettoer og konsentrasjonsleire, Franz Alfred Six, som ledet en dødsskvadronenhet i Sovjetunionen, Emil Augsburg, som planla SS-henrettelser av jøder i det okkuperte Polen, Karl Silberbauer, som tok Anne Frank til fange. Klaus Barbie, den såkalte «Slakteren av Lyon», Otto von Bolschwing, som jobbet med Adolf Eichmann om planleggingen av den endelige løsningen, og krigsforbryteren Otto Skorzeny.

Enhet 731 av den japanske keiserhæren utførte dødelige menneskelige eksperimenter under den andre kinesisk-japanske krigen, og etterlot ingen overlevende. Disse eksperimentene inkluderte viviseksjon, injeksjon av ofre med kjønnssykdommer forkledd som vaksinasjoner, bruk av levende menneskelige mål for å teste granater og flammekastere, elektrokusjon, injeksjon med dyreblod, eksponering for dødelige nivåer av røntgenstråling, og voldtekt og tvangsgraviditet. Enhet 731 utviklet også biologiske krigføringsmetoder, inkludert utsetting av pest-infiserte lopper over Kina, injisering av brønner med tyfus og paratyfus, og injisering av fanger med forskjellige sykdommer inkludert byllepest, kolera, kopper og botulisme. Krigsforbrytere fra enhet 731 ble innvilget hemmelig immunitet av USA i bytte mot deres ‘ekspertise’. Denne amnestien, først avslørt av John Powell i en Bulletin of Atomic Scientists -artikkel i 1981, ble ikke formelt innrømmet av den amerikanske regjeringen før i 1999, og den relevante dokumentasjonen ble ikke publisert før i 2017 (se Kaye 2017). All påfølgende amerikansk biokrigføringsforskning må sees i denne sammenheng (van der Pijl 2022, kap. 5).

Wall Street, Kennan og fødselen av den amerikanske nasjonale sikkerhetsstaten

I juli 1947 ble National Security Act signert i lov av president Truman, tilsynelatende for å forbedre koordineringen mellom militære og etterretningsbyråer. Den sørget blant annet for et nasjonalt militært etablissement som skal ledes av forsvarsministeren, et nasjonalt sikkerhetsråd (NSC) og Central Intelligence Agency (CIA). Sistnevnte ville erstatte Office of Strategic Service (OSS, 1942–1945), drevet under krigen som en ekvivalent av MI6. Det var ideen til Allen Dulles, som dannet en rådgivende gruppe på seks menn, hvorav fem (inkludert William H. Jackson og Frank Wisner) var Wall Street-investeringsbankmenn eller advokater (Scott 2017, 14). En blåkopi for National Security Act ble levert av Ferdinand Eberstadt (tidligere visepresident for War Production Board), som lik sin mangeårige samarbeidspartner James Forrestal, var en tidligere Dillon, Read & Co investeringsbankmann. Forrestal ble utnevnt til den første amerikanske forsvarsministeren i september 1947. Opprettelsen av CIA ble drevet fram takket være lobbyvirksomhet av tidligere Wall Street-advokater og OSS-direktører William Donovan og Allen Dulles (som senere ledet den). I følge den fremtidige CIA-direktøren AB «Buzzy» Krongard, «var hele OSS egentlig ingenting annet enn Wall Street-bankfolk og advokater» (sitert i Ahmed 2012, 65).

I sin første sesjon i desember 1947 godkjente NSC opprettelsen av en undercover-enhet, Special Procedures Group (SPG), som ble operativ i mars 1948 under ledelse av Frank Wisner, «som hadde enestående makt på grunn av sin posisjon i jus- og finanskretser i New York» (Ahmed 2012, 65). (Før krigen hadde Wisner jobbet i Carter, Ledyard og Milburn, Franklin Roosevelts gamle advokatfirma). Wisner var arkitekten bak Bloodstone-programmet, der «et utall ledere av nazistiske samarbeidsorganisasjoner ment å være nyttige for politisk krigføring i øst Europa [inkludert sabotasje og attentat] kunne komme inn i USA» (Simpson 2014, 100). Truman-doktrinen om «frie institusjoner, representativ regjering, [og] frie valg» (i henhold til Trumans tale til kongressen 12. mars 1947), ble avslørt for løgnen den var da SPGs første operasjon å velte det italienske valget i april 1948.

Som en del av den nasjonale sikkerheten i 1947, ble George Kennan etter Forrestals anbefaling utnevnt til den første direktøren for Policy Planning, dvs. lederen av utenriksdepartementets interne tankesmie, Policy Planning Staff. I 1938 hadde Kennan foreslått en autoritær regjeringsform i USA, og ba om at stemmerett skulle trekkes tilbake fra «forvirrede» og «uvitende» kvinner, innvandrere og afroamerikanere (Miscamble 1993, 17; Costigliola 1997, 128). Med beundring for Østerrikes fascistiske Schuschnigg-regime hevdet han at «hvis ondsinnet despotisme hadde større muligheter for ondskap enn demokrati, hadde velvillig despoti større muligheter for det gode» (sitert i Botts 2006, 844). Etter krigen fikk han 1938-dokumentet fjernet fra papirene sine i Princetons Seeley G. Mudd Manuscript Library. I 1947-8, var Kennan arkitekten bak ‘Reverse Course’ i Japan som oppretthold zaibatsu for «å gjeninnføre den førkrigspolitiske klassen med dens klasse A-krigsforbrytere, som ikke var mulig i Tyskland»; den amerikanske okkupasjonen, bemerket han, kunne «avstå fra beroligende løfter om demokratisering» (Anderson 2017, 60). Kennan hevdet at han «foretrekker å forbli uvitende» om nazistiske krigsforbrytelser; i stedet for å rense nazister fra etterkrigstidens tyske regjeringer, ville det være bedre, hevdet han, å holde «den nåværende herskende klasse i Tyskland […] tett på sin oppgave og lære den leksene vi ønsker at den skal lære» (Simpson 2014, 88- 9). Kennan grep personlig inn for å oppnå sikkerhetsklarering på høyt nivå for Gustav Hilger, som hadde tjenestegjort i nazistenes utenriksminister von Ribbentrops personlige sekretariat og spilt en rolle i Holocaust, og tok hans råd om øst-vest-politikk (Simpson 2014, 116). I Latin-Amerika tok Kennan til orde for «harde tiltak for undertrykkelse, selv om det «ikke ville tåle å bli prøvet opp mot amerikanske verdier og demokratiske prinsipper» (sitert i Anderson 2017, 86).

Mens han offentlig tok til orde for «containment-politikk», skrev Kennan et viktig notat datert 4. mai 1948 som foreslo at utenriksdepartementet skulle opprette et direktorat for politiske krigføringsoperasjoner som kunne konkurrere med Storbritannia og Sovjetunionen (Kennan 1948). Slike operasjoner kunne være åpenlyse, involvere politiske allianser, økonomiske tiltak som Marshall-planen og propaganda. Eller de kunne være skjulte, og involvere «hemmelig støtte fra ‘vennlige’ fremmede elementer, ‘svart’ psykologisk krigføring og til og med oppmuntring til undergrunnsmotstand i fiendtlige stater» (Kennan 1948). Alle hemmelige operasjoner, anbefalte Kennan, burde utføres under dekke av NSC, ledet av en enkelt person som er ansvarlig overfor utenriksministeren.

NSC-direktiv 10/2 (18. juni 1948) sørget for etablering av et kontor for spesialprosjekter (OSP) innenfor CIA med fullmakter til å engasjere seg i skjulte aktiviteter knyttet til propaganda, økonomisk krigføring; forebyggende direkte aksjoner inkludert sabotasje, anti-sabotasje, sprenging, evakueringstiltak og undergraving av fiendtlige stater, inkludert bistand til hemmelige motstandsbevegelser, gerilja- og flyktningfrigjøringsgrupper, og støtte til urfolks antikommunistiske elementer i truede land i den frie verden.

Selv om NSC 10/2 sier at hemmelige operasjoner «ikke skal omfatte væpnet konflikt av anerkjente militære styrker, spionasje, motspionasje og dekning og bedrag for militære operasjoner», presset Kennan og Charles Thayer i all hemmelighet på for gjenopprettingen av Vlasov-hæren, en antikommunistisk emigrantkampanje opprettet av SS for bruk mot Sovjetunionen, som kunne fungere sammen med amerikanske militærspesialister som en del av en ny skole for antikommunistisk geriljakrigføring (Simpson 2014, 8) – ikke ulik School of the Americas grunnlagt i 1946.

Office of Special Projects erstattet Special Procedures Group, arvet ressursene, og ble omdøpt til Office of Political Coordination for å avlede oppmerksomheten fra sine hemmelige aktiviteter før det ble operativt i september 1948. Det ble ledet av Wisner, Kennans andrevalg bak Allen Dulles, som takket nei til stillingen i den feilaktige forventningen om å bli CIA-direktør etter en republikansk seier i valget 1948.

Den doble/dype staten

Ovennevnte genealogi over alfabetbyråer, med Kennan som den røde tråden, kartlegger fremveksten av det Hans Morgenthau, i en studie fra 1955, kaller «dobbel-staten» (Morgenthau 1962). Morgenthau var bekymret, på høyden av den andre ‘Red Scare‘, at visse offiserer i utenriksdepartementet ikke lenger rapporterte til utenriksministeren og presidenten, men snarere til senator McCarthy. Morgenthau kastet om på den senere neorealistiske stereotypen av staten som en enhetlig rasjonell aktør, og framsatte at det var både et «vanlig statshierarki» og et «sikkerhetshierarki» virksomt i USA. Mens det vanlige statshierarkiet er synlig og adlyder rettsstaten, er sikkerhetshierarkiet usynlig og de facto «overvåker og kontrollerer det førstnevnte», og utøver vetorett over det via evnen til å pålegge nødstiltak i sikkerhetens navn (Tunander 2016, 171, 186).

Sikkerhetshierarkiet kan sees på som det utadvendte aspektet av den «usynlige regjeringen» identifisert av flere forfattere tidligere. Disse inkluderer Progressive Party i sin plattform fra 1912; New York City-ordfører John Hylans «Invisible Government»-artikkel fra 1922, som peker fingeren mot et «oligarki av storbedrifter», ledet av «Rockefeller-Standard Oil -interessene, visse mektige industrimagnater og en liten gruppe bankhus […]” (Hylan 1922, 659-61, 714-16); og Edwards Bernays’ påstand om at de som utøver en «bevisst og intelligent manipulasjon av de organiserte vanene og meningene til massene […] manipulerer denne usynlige mekanismen i samfunnet, utgjør en usynlig regjering som er den sanne herskende makten i vårt land (Bernays 1928, 1).

Sammen danner den usynlige regjeringen og sikkerhetshierarkiet «et nytt dypapparat» – noen ganger referert til som dypstaten (Scott 2017) – der private aktører «utnytter staten til å instrumentalisere eller tilrettelegge for den kriminelle politiske volden som er nødvendig for å opprettholde og utvide [kapitalistisk] akkumulering» (Ahmed 2012, 63). Dypstaten utgjør en konspirasjon på høyt nivå mellom nøkkelelementer fra Wall Street, etterretning og andre offentlige etater, det militærindustrielle komplekset, politiet, multinasjonale selskaper, tankesmier, stiftelser, media og akademia. Uavhengig av hvilken regjering som nominelt har ansvaret, undergraver dypstaten demokratiet og rettsstaten ved å sørge for at agendaer for den herskende klasse kontinuerlig fremmes. Selv om det er spenninger og maktkamper mellom ulike grupper og institusjoner i dypstaten, har til syvende og sist de forskjellige klassefraksjonene en tendens til å smelte sammen og forene seg rundt visse grunnleggende kontrollparadigmer og politikk for deres gjensidige klassefordel. Dypstaten gjør sine mest betydningsfulle intervensjoner i form av «dype hendelser», dvs. hendelser som på en dyp måte forandrer banen til politikk og samfunn, men hvis herkomst er tvetydig, f.eks. JFK-attentatet, 9/11, og nå Covid-19 (jf. Scott 2017, kap. 9).


Denne artikkelen av David Hughes ble opprinnelig publisert som Wall Street, the Nazis, and the Crimes of the Deep State

Dette er første del. Del to kommer i morgen.

Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.

Bibliografi

Bibliography

Agamben, Giorgio. 2021. Where Are We Now? The Epidemic As Politics. Lanham, MD: Rowman and Littlefield.

Ahmed, Nafeez Mosaddeq. 2012. “Capitalism, Covert Action and State Terrorism: Toward a Political Economy of the Dual State.” In: Eric Wilson (ed.), The Dual State: Parapolitics, Carl Schmitt, and the National Security Complex, 171-192. Abingdon: Routledge.

Amnesty International. 2013. “Will I be next? US Drone Strikes in Pakistan. London: Amnesty International Publications. https://www.amnestyusa.org/files/asa330132013en.pdf

Amnesty International. 2020. “Our Final Plea to Obama to Close Guantánamo.” Amnesty International, 18 May. https://www.amnesty.org.uk/our-final-plea-obama-close-guantanamo

Anderson, Perry. 2017. American Foreign Policy and its Thinkers. London and New York: Verso.

Anderson, T. 2016. The Dirty War on Syria: Washington, Regime change and Resistance. Montreal: Global Research.

Armstrong, Charles K. 2009. “The Destruction and Reconstruction of North Korea, 1950-1960.” The Asia-Pacific Journal 7(1): 1-9. https://apjjf.org/-Charles-K.-Armstrong/3460/article.html

Bernays, E. 1928. Propaganda. New York: H. Liveright.

Biddiscombe, Alexander Perry. 1998. Werwolf! The History of the National Socialist Guerrilla Movement, 1944-1946. Toronto: University of Toronto Press.

Blum, W. 2006. Rogue State: A Guide to the World’s Only Superpower. London: Zed Books.

Bode, Emma and Brigitte Fehlau. 2008. “The Silence of the Quandts: The History of a Wealthy German Family.” The World Socialist Website, 29 November. https://www.wsws.org/en/articles/2008/11/quan-n29.html

Botts, Joshua. 2006. “‘Nothing to Seek and … Nothing to Defend’: George F. Kennan’s Core Values and American Foreign Policy, 1938-1993. Diplomatic History 30(5):839-866.

Braithwaite, Rodric. 2018. Armageddon and Paranoia: The Nuclear Confrontation Since 1945. Oxford: Oxford University Press.

Broudy, Daniel and Valerie Kyrie. 2021. “Syllogistic Reasoning Demystifies Evidence of COVID-19 Vaccine Constituents.” International Journal of Vaccine Theory, Research, and Practice 2(1):149-171. https://ijvtpr.com/index.php/IJVTPR/article/view/32/66

Brown, Ellen. 2016. “Why Qaddafi had to go: African Gold, Oil and the Challenge to Monetary Imperialism.” The Ecologist, 14 March. https://theecologist.org/2016/mar/14/why-qaddafi-had-go-african-gold-oil-and-challenge-monetary-imperialism

Brüggemeier, Franz-Josef, Mark Cioc, and Thomas Zeller (eds). 2005. How Green were the Nazis? Nature, Environment, and Nation in the Third Reich. Athens: Ohio University Press.

Butz, Tim, Winslow Peck and Doug Porter. 1974. “Trends.” Counter-Spy Magazine 2(1):5-6.

Carter, A. B., Deutsch, J. and Zelikow, P. 1998. “Catastrophic Terrorism: Tackling the New Danger.” Foreign Affairs77(6):80-94.

Cavanagh, John. 1980. “Dulles Papers Reveal CIA Consulting Network.” Forerunner, 29 April. http://www.namebase.net:82/campus/consult.html

Chomsky, Noam. 2006. Failed States: The Abuse of Power and the Assault on Democracy. New York: Metropolitan Books.

Chomsky, Noam. 2007. Hegemony or Survival: America’s Quest for Global Dominance. New York: Henry Holt.

Chomsky, Noam. 2008. “Intentional Ignorance and its Uses.” In: Anthony Arnove (ed.), The Essential Chomsky, 300-324. New York and London: The New Press.

Chomsky, Noam. 2012. “The Week the World Stood Still: The Cuban Missile Crisis and Ownership of the World.” TomDispatch, 15 October. https://chomsky.info/20121015/

Claudin, Fernando. 1975. The Communist Movement: From Comintern to Cominform, trans. B Pearce and F. MacDonagh. Harmondsworth: Penguin.

Colás, Alex. 2012. “No Class! A Comment on Simon Bromley’s American Power and the Prospects for International Order.” Cambridge Review of International Affairs 25(1):39-52.

Corbett, James. 2014. “Century of Enslavement: The History of the Federal Reserve.” The Corbett Report, 6 July. https://www.corbettreport.com/federalreserve/

Corbett, James. 2018. “Episode 348 – The WWI Conspiracy – Part Two: The American Front.” The Corbett Report, 19 November. https://www.corbettreport.com/episode-348-the-wwi-conspiracy-part-two-the-american-front/

Corbett, James. 2020. “Who is Bill Gates?” The Corbett Report, 1 May 2020. https://www.corbettreport.com/gates/

Corbett, Kevin P. 2021. “The ‘Nazification’ of the NHS.” The Light Paper, August, 7. https://thelightpaper.co.uk/assets/pdf/Light-12h.pdf

Costigliola, Frank. 1997. “Unceasing Pressure for Penetration: Gender, Pathology, and Emotion in George Kennan’s Formation of the Cold War.” In: Lori Lyn Bogle (ed.), The Cold War, Volume 2: National Security Policy Planning from Truman to Reagan and from Stalin to Gorbachev, 113-144. New and London: Routledge.

Craig, Campbell and Fredrik Logevall. 2012. America’s Cold War: The Politics of Insecurity. Cambridge, Mass: Harvard University Press.

David, Saul. 2015. “Did Britain doom the Lusitania?” History Extra, 22 May. https://www.historyextra.com/period/first-world-war/did-britain-doom-the-lusitania/

Davis, Iain. 2018. “Operation Gladio – Hard Evidence of Government Sponsored False Flag Terrorism.” In This Together, 12 May. https://in-this-together.com/operation-gladio-false-flag-evidence/

Davis, Iain. 2021a. Pseudopandemic. New Normal Technocracy. UK: Amazon.

Davis, Iain. 2021b. “The UK New Normal Dictatorship.” UK Column, 14 December. https://www.ukcolumn.org/article/the-uk-new-normal-dictatorship

Davis, Iain. 2022. “Technocracy: the Operating System for the new International rules-based Order.” Unlimited Hangout, 22 February. https://unlimitedhangout.com/2022/02/investigative-reports/technocracy-the-operating-system-for-the-new-international-rules-based-order-1/

Desmet, Matthias. 2022. The Psychology of Totalitarianism. White River Junction, Vermont, and London: Chelsea Green Publishing.

Dyer, Owen. 2002. “Prisoners’ Treatment is ‘Bordering on Torture,’ Charity Says.” BMJ  324(7331):187. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1122119/

Ehret, Matthew. 2021. “Nazi Healthcare Revived Across the Five Eyes: Killing Useless Eaters and Biden’s COVID Relief Bill.” OffGuardian, 16 March. https://off-guardian.org/2021/03/16/nazi-healthcare-revived-across-the-five-eyes-killing-useless-eaters-and-bidens-covid-relief-bill/

Engdahl, F. William. 2022. “Davos and the Purloined Letter Conspiracy.” SOTT, 16 February. https://www.sott.net/article/464568-Davos-and-the-Purloined-Letter-Conspiracy

Epp, R. 2017. “Mastering the Mysteries of Diplomacy: Karl Marx as International Theorist.” Socialist Studies 12(1):78-96.

Felton, Mark. 2009. Japan’s Gestapo: Murder, Mayhem and Torture in Wartime Asia. Pen and Sword Books.

Fromm, Erich. 1942. Fear of Freedom. London, Kegan Paul.

Fukuyama, F. 1989. “The End of History?” The National Interest 16(Summer):3-18.

Fumento, Michael. 2010. “Why the WHO Faked a Pandemic.” Forbes Magazine, 5 February. https://evidencenotfear.com/why-the-who-faked-a-pandemic-forbes/

Ganser, Daniele. 2005. NATO’s Secret Armies. Operation Gladio and Terrorism in Western Europe. London and New York: Frank Cass.

Gill, Leslie. 2004. The School of the Americas. Military Training and Political Violence in the Americas. Durham, NC: Duke University Press.

Glaberman, M. and S. Faber. 2002. “Back to the future: The Continuing Relevance of Marx.” Critique: Journal of Socialist Theory 30(1):167-177.

Griffin, David Ray. 2005. The 9/11 Commission Report: Omissions and Distortions. Northampton, MA: Olive Branch.

Gross, Terry. 2019. “The CIA’s Secret Quest For Mind Control: Torture, LSD And A ‘Poisoner In Chief.’” NPR, 9 September. https://www.npr.org/2019/09/09/758989641/the-cias-secret-quest-for-mind-control-torture-lsd-and-a-poisoner-in-chief

Hayward, Tim. 2020. “Peer Review vs. Trial by Twitter.” Tim Hayward, 8 March. https://timhayward.wordpress.com/2020/03/08/peer-review-vs-trial-by-twitter/

Herman, Edward S. and David Peterson. 2014. Enduring Lies: The Rwandan Genocide in the Propaganda System, 20 Years Later. United States: CreateSpace.

Hett, Benjamin Carter. 2014. Burning the Reichstag: An Investigation into the Third Reich’s Enduring Mystery. Oxford: Oxford University Press.

Hitler, Adolf. 1969. Mein Kampf, trans. Ralph Mannheim. New York: Houghton Mifflin.

Hoffmann, Stanley, Samuel P. Huntington, Ernest R. May, Richard N. Neustadt, and Thomas C. Schelling. 1981. “Vietnam Reappraised.” International Security 6(1):3-26. https://doi.org/10.2307/2538527

Hughes, David A. 2015. “Unmaking an Exception: A Critical Genealogy of US Exceptionalism.” Review of International Studies 41(3):527 – 551.  https://doi.org/10.1017/S0260210514000229

Hughes, David A. 2020. “9/11 Truth and the Silence of the IR Discipline.” Alternatives 45(2):55-82. https://doi.org/10.1177/0304375419898334

Hughes, David A. 2021. “Questions not asked: 9/11 and the Academy.” UK Column, 12 October. https://www.ukcolumn.org/video/propaganda-and-the-911-global-war-on-terror-dr-david-hughes

Hughes, David. A. 2022. “‘COVID-19 Vaccines’ for Children in the UK: A Tale of Establishment Corruption.” International Journal of Vaccine Theory, Practice, and Research 2(1):209-247. https://doi.org/10.56098/ijvtpr.v2i1.35

Hughes, David A. 2022b. “Book Review: William De Lint (2021) Blurring Intelligence Crime: A Critical Forensics. Singapore: Springer.”  International Journal for Crime, Justice and Social Democracy 11(1):242-256.

Huntington, Samuel P. “Political Development and Political Decay.” World Politics 17(3):386-430. https://doi.org/10.2307/2009286

Hylan, John F. 1922. “The Invisible Government.” Brotherhood of Locomotive Engineers Journal 56(7-12): 659-716. https://archive.org/details/locomotiveengin00usgoog

Jacobsen, Annie. 2014. Operation Paperclip: The Secret Intelligence Program That Brought Nazi Scientists To America. Little, Brown, and Company.

Jong, David de. 2022. Nazi Billionaires. The Dark History of Germany’s Wealthiest Dynasties. London: William Collins.

Judt, Tony. 2007. Postwar: A History of Europe Since 1945. London: Pimlico.

Kaye, Jeffrey S. 2017. “Department of Justice Official Releases Letter Admitting U.S. Amnesty of Japan’s Unit 731 War Criminals.” Medium.com, May 14.  https://medium.com/@jeff_kaye/department-of-justice-official-releases-letter-admitting-u-s-amnesty-of-unit-731-war-criminals-9b7da41d8982

Kaye, Jeffrey. 2018. “REVEALED: The long-suppressed Official Report on US Biowarfare in North Korea” Insurgence Intelligence, 20 February. https://medium.com/insurge-intelligence/the-long-suppressed-korean-war-report-on-u-s-use-of-biological-weapons-released-at-last-20d83f5cee54

Kennan, George. 1946. “Long Telegram,” February 22. History and Public Policy Program Digital Archive, National Archives and Records Administration, Department of State Records (Record Group 59), Central Decimal File, 1945-1949, 861.00/2-2246. https://digitalarchive.wilsoncenter.org/document/116178.pdf

Kennan, George [as “X”]. 1947. “The Sources of Soviet Conduct.” Foreign Affairs 25(4):566-582.https://www.foreignaffairs.com/articles/russian-federation/1947-07-01/sources-soviet-conduct

Kennan, George. 1948. “Policy Planning Staff Memorandum,” 4 May. Office of the Historian, US State Department. https://history.state.gov/historicaldocuments/frus1945-50Intel/d269

Kennan, George. 1957. “Russia, the Atom, and the West.” Reith Lecture. BBC, 1 December. https://www.bbc.co.uk/sounds/play/p00hg1nb

Kennan, George. 1985. “Morality and Foreign Policy.” Foreign Affairs 64(2):205-18. https://www.foreignaffairs.com/articles/united-states/1985-12-01/morality-and-foreign-policy

Kisielinski, Kai, Paul Giboni, Andreas Prescher, Bernd Klosterhalfen, David Graessel, Stefan Funken, Oliver Kempski, and Oliver Hirch. 2021. “Is a Mask That Covers the Mouth and Nose Free from Undesirable Side Effects in Everyday Use and Free of Potential Hazards?” International Journal of Environmental Research and Public Health 18(8):4344. https://www.mdpi.com/1660-4601/18/8/4344/htm

Kinzer, Stephen. 2014. The Brothers. John Foster Dulles, Allen Dulles, and their Secret World War. New York: Henry Holt & Company.

Kissinger, Henry. 1957. Nuclear Weapons and Foreign Policy. New York: Council on Foreign Relations.

Klein, Naomi. 2007. The Shock Doctrine: The Rise of Disaster Capitalism. New York: Metropolitan Books.

Lane, Barbara Miller and Leila J. Rupp. 1978. Nazi Ideology Before 1933: A Documentation. Austin: University of Texas Press.

Lasswell, H. D. 2002. The Analysis of Political Behaviour. Abingdon: Routledge.

Lint, Willem Bart de. 2021. Blurring Intelligence Crime: A Critical Forensics. Singapore: Springer.

Lippmann, Walter. 1987. “The Cold War.” Foreign Affairs 65(4):869-884.

Maddox, J. D. 2015. “How to Start a War: Eight Cases of Strategic Provocation.” Narrative and Conflict: Explorations of Theory and Practice 3(1):66–109.

Marcon, Federico. 2021. “The Quest for Japanese Fascism: A Historiographical Overview.” In: Giovanni Bulian and Silvia Rivadossi (eds.), Itineraries of an Anthropologist. Studies in Honour of Massimo Raveri, 53–86. Venice: Edizioni Ca’ Foscari. https://edizionicafoscari.unive.it/media/pdf/books/978-88-6969-528-5/978-88-6969-528-5-ch-04.pdf

McCauley, Martin. 2016. Origins of the Cold War 1941-1949. Abingdon: Routledge.

McCoy, Alfred. 2007. A Question of Torture: CIA Interrogation, from the Cold War to the War on Terror. New York: Henry Holt and Company.

McCoy, Alfred. 2015. “The Real American Exceptionalism.” Truthdig, 15 February. https://www.truthdig.com/articles/the-real-american-exceptionalism/

Mearsheimer, John. 2015. “The Causes and Consequences of the Ukraine Crisis.” University of Chicago UnCommon Core presentation to alumni, 4 June. https://www.youtube.com/watch?v=x0PPaqnReu8

Media Lens. 2004. “Burying Genocide — The UN ‘Oil for Food’ Programme.” Media Lens, 23 April. https://www.medialens.org/2004/burying-genocide-the-un-oil-for-food-programme/

Miller, Mark Crispin. 2021. “A Propaganda Masterpiece.” Perspectives on the Pandemic XVII, ed. Francis Karogodins. https://odysee.com/@WanderingCitizen:7/2020-A-Propaganda-Masterpiece-Perspectives-on-the-Pandemic-XVII:d?

Miscamble, Wilson D. 1993. George F. Kennan and the Making of American Foreign Policy, 1947-1950. Princeton: Princeton University Press.

Moise, Edwin E. 1996. Tonkin Gulf and the Escalation of the Vietnam War. The University of North Carolina Press.

Morgenthau, Hans. 1962. “The Corruption of Patriotism,” in Decline of Democratic Politics The Decline of Democratic Politics. Chicago: University of Chicago Press.

Mueller, John and Mark Stewart. 2016. Chasing Ghosts: The Policing of Terrorism. Oxford: Oxford University Press.

Norton-Taylor, Richard. 2010. “Not so secret: Deal at the Heart of UK-US Intelligence.” The Guardian, 25 June. https://www.theguardian.com/world/2010/jun/25/intelligence-deal-uk-us-released

Observer, The. 2013. “Open Letter From Former Guantánamo Prisoners.” The Observer, 4 May. https://www.theguardian.com/world/2013/may/04/open-letter-former-guantanamo-prisoners

Oren, Ido. 2002. Our Enemies and US: America’s Rivalries and the Making of Political Science. New York: Cornell University Press.

Orwell, George. 1945. “You and the Atomic Bomb.” Tribune, 19 October. https://www.orwell.ru/library/articles/ABomb/english/e_abomb

Pechatnov, V. O. 2003. “Averell Harriman’s Mission to Moscow.” The Harriman Review (June): 1-47. https://academiccommons.columbia.edu/doi/10.7916/d8-sa32-2490

Pijl, Kees van der. 2014. The Discipline of Western Supremacy. Modes of Foreign Relations and Political Economy, Vol. III. London: Pluto Press.

Pijl, Kees van der. 2020. “Health Emergency or Seizure of Power? The Political Economy of Covid-19.” New Cold War, 27 April. https://newcoldwar.org/health-emergency-or-seizure-of-power-the-political-economy-of-covid-19/

Pijl, Kees van der. 2022. States of Emergency. Keeping the Global Population in Check. Atlanta, GA: Clarity Press.

Polyakova, K. 2021. “Do Doctors have to have the Covid-19 Vaccine?” BMJ 372:n810. https://doi.org/10.1136/bmj.n810

Project for a New American Century. 2000. “Rebuilding America’s Defenses: Strategy, Forces, and Resources for a New Century.” http://www.informationclearinghouse.info/pdf/RebuildingAmericasDefenses.pdf

Pugliese, David. 2017. “Chrystia Freeland’s granddad was indeed a Nazi Collaborator – so much for Russian Disinformation.” Ottawa Citizen, 8 March. https://ottawacitizen.com/news/national/defence-watch/chrystia-freelands-granddad-was-indeed-a-nazi-collaborator-so-much-for-russian-disinformation

Quigley, Carroll. 1966. Tragedy and Hope. New York: The Macmillan Company.

Rancourt, Denis, Marine Baudin , and Jérémie Mercier. 2021. Nature of the COVID-era Public Health Disaster in the USA, from All-cause Mortality and Socio-geo-economic and Climatic Data.” Denis Rancourt, 21 October. https://denisrancourt.ca/uploads_entries/1635189453861_USA ACM into 2021 – article—-12d.pdf

Rever, Judi. 2018. In Praise of Blood: The Crimes of the Rwandan Patriotic Front. Toronto: Random House Canada.

Richter, Philip. 2017. “The Dark Side of a Great Company: BMW’s Ties to the Third Reich.” Turtle Garage, 15 June. https://turtlegarage.com/cars/the-dark-side-of-a-great-company-bmw-and-the-third-reich/

Rosenberg, Carol. 2021. “Recalling the First Guantánamo Detainees.” The New York Times, 3 May. https://www.nytimes.com/2021/05/03/insider/first-guantanamo-prisoners.html

Ross, Colin A. 2006. The CIA Doctors. Human Rights Violations by American Psychiatrists. Richardson, TX: Manitou Communications, Inc.

Sanchez-Sibony, Oscar. 2014. “Capitalism’s Fellow Traveller: The Soviet Union, Bretton Woods, and the Cold War, 1944-1958.” Comparative Studies in Society and History 56(2):290-319.

Sanderson, Henry. 2019. “Congo, Child Labour, and your electric Car.” Financial Times, 7 July.https://archive.ph/6xybI#selection-1765.0-1765.41

Schlesinger Jr., Arthur M. 2002 [1965]. A Thousand Days: John F. Kennedy in the White House. Boston and New York: Houghton Mifflin Company.

Schmitt, Carl. 2005. Political Theology: Four Chapters on the Concept of Sovereignty. Chicago: University of Chicago Press.

Schwab, Klaus. 2021. Stakeholder Capitalism. A Global Economy that works for Progress, People and Planet. Hoboken, NJ: John Wiley & Sons, Inc.

Schwab, Klaus and Thierry Malleret. 2020. Covid 19: The Great Reset. Geneva: World Economic Forum.

Scott, Peter Dale. 1996. Deep Politics and the Death of JFK. Berkeley: University of California Press.

Scott, Peter Dale. 2004. Drugs, Oil, and War: The United States in Afghanistan, Colombia, and Indochina. Lanham: Rowman and Littlefield.

Scott, Peter Dale. 2017. The American Deep State. Big Money, Big Oil, and the Struggle for U.S. Democracy. Lanham, MD: Rowman & Littlefield.

Scott, Peter Dale and Jonathan Marshall. 1998. Cocaine Politics: Drugs, Armies, and the CIA in Central America. Berkeley: University of California Press.

Shoup LH and Minter W (1977) Imperial Brain Trust: The Council on Foreign Relations and United States Foreign Policy. New York: Monthly Review Press.

Simpson, Christopher. 2014. Blowback. America’s Recruitment of Nazis and Its Destructive Impact on Our Domestic and Foreign Policy. United States: Open Road Media.

Staudenmaier, Peter. 2011. “Fascist Ecology: The ‘Green Wing’ of the Nazi Party and its Historical Antecedents.” In: Janet Biehl and Peter Staudenmaier (eds.), Ecofascism Revisited: Lessons from the German Experience, 13–42. Porsgrunn: New Compass Press. https://epublications.marquette.edu/cgi/viewcontent.cgi

Steil, Benn. 2018. The Marshall Plan: Dawn of the Cold War. Oxford: Oxford University Press.

Stone, I.F. 1998. The Hidden History of the Korean War. Boston and Toronto: Little, Brown & Co.

Sutton, Anthony C. 1972. National Suicide: Military Aid to the Soviet Union. New Rochelle, NY: Arlington House.

Sutton, Anthony C. 2011 [1974]. Wall Street and the Bolshevik Revolution. West Hoathly: Clairview.

Sutton, Anthony C. 2016 [1976]. Wall Street and the Rise of Hitler. West Hoathly: Clairview.

Swiss Policy Research. 2021. “The WEF and the Pandemic.” Swiss Policy Research, October. https://swprs.org/the-wef-and-the-pandemic/

Trento, Joseph J. 2001. The Secret History of the CIA. New York: Basic Books.

Trotsky, Leon. 1977 [1938]. The Transitional Program for Socialist Revolution. New York: Pathfinder.

Tunander, Ola. 2016. “Dual State: The Case of Sweden.” In: Eric Wilson (ed.), The Dual State: Parapolitics, Carl Schmitt, and the National Security Complex, 171-192. Abingdon: Routledge.

Valentine, Douglas. 2017. The CIA as Organized Crime. How Illegal Operations Corrupt America and the World. Atlanta, Ga: Clarity Press.

Wiliford. Henry. 2008. The Mighty Wurlitzer. How the CIA Played America. Cambridge, Mass. and London: Harvard University Press.

Williams, William Appleman. 1992. A William Appleman Williams Reader, ed. Henry W. Berger. Chicago: Ivan R. Dee.

Wood, Patrick. 2018. Technocracy: The Hard Road to World Order. Mesa, AZ: Coherent Publishing.

Wood, Patrick. 2019. “Day 7: China Is A Technocracy.” Technocracy News & Trendshttps://www.technocracy.news/day-7-china-is-a-technocracy/.

Woodworth, Elizabeth and David Ray Griffin. 2022. “The ‘Best Evidence’ contradicting the Official Position on 9/11: Excerpts from 9/11 Unmasked: An International Review Panel Investigation.” Propaganda in Focus, 21 May. https://propagandainfocus.com/the-best-evidence-contradicting-the-official-position-on-9-11-excerpts-from-9-11-unmasked-an-international-review-panel-investigation/

Yeadon, Glen and John Hawkins. 2008. The Nazi Hydra in America. Suppressed History of a Century. Joshua Tree, Calif: Progressive Press.

[1] For example, the censored documentaries 7/7 Ripple EffectThe Boston Unbombing, and Manchester: The Night of the Bang provide extensive material evidence that calls into question the official accounts of the 7 July 2005 bombings in London, the 2013 Boston Marathon attack, and the Manchester Arena incident of May 2017. Anyone who dismisses these documentaries using thought-terminating clichés such as “dangerous conspiracy theory” — without engaging honestly with the evidence they bring to light — may be either too propagandized to think straight or part of the propaganda campaign to censor or dissuade critical discussion and dialogue.


David A. Hughes

Med doktorgrader i tyske studier og internasjonale relasjoner, foreleser David A. Hughes innen områder som sikkerhetsstudier, teori om internasjonale relasjoner, utenrikspolitisk analyse, globalisering og amerikansk eksepsjonalisme. Forskningen hans fokuserer på psykologisk krigføring, «9/11», «COVID-19», den dype staten, etterretningskriminalitet, teknokrati, gjenoppstått totalitarisme og klasseforholdene bak psykologiske operasjoner. Utvalg av arbeidet hans kan finnes på Academia.edu. David er en assosiert forsker med arbeidsgruppen for propaganda og 9/11 Global «War on Terror.»

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.