Kva brast så høgt?

21. juli 2022

einar tambaskjelve 2 — Einar Tambarskjelve Av Christian Krogh. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Når energiminister minister Terje Lien Åsland snakker om strømrasjonering i kraftlandet Norge, har vi havnet i en for mange av oss – helt ubegripelig situasjon. Fredag var strømmen mer enn 50 ganger dyrere i Oslo enn i Stockholm. Strømprisen var 3 øre per kilowattime (kWt) i Stockholm. Samtidig kostet det 163 øre i prisområdene Oslo og Bergen (kilde Nationen). Mange nordmenn roper «dette er et ran»! Men hva gjør vi når vi har blitt ranet?

Men – er den denne absurde situasjonen uforståelig?

Den er ikke uforståelig! Det er bare slik at vi må endre den tenkemåten som gjorde at den virket uforståelig. Vi må rett og slett justere vår forståelse av hvordan vi trodde det var i retning av slik det egentlig er.

Til dette kan vi bruke systemtenkning.

Systemtenkning består av to ord. System – vi og verden rundt oss består av store og små systemer. Og tenkning som er hvordan vi tolker verden gjennom å skape mentale modeller for å forstå virkelig verden. Vi mennesker lager ofte enkle forklaringer på komplekse sammenhenger. Det må vi for å holde en hvis grad av orden i galskapen. Alle gjør det. Imidlertid, er disse enkle forklaringene fulle a skeivheter eller «biaser» som det heter på Engelsk. Hjernen vår lager seg forklaringer basert på erfaringer fra fortid og den begrensa tilgangen vi har på informasjon. For å korrigere for slike skeivheter/biaser kan vi bruke noen hjelpemidler. Et av hovedverktøyene for å utfordre slike skeivheter er POSIWID. Systemtenkeren og vitenskapsmannen Stafford Beer[1] utviklet en populær huskeregel for systemtenkning, kjent under forkortelsen POSIWID: «Purpose Of a System Is What It Does». Hensikten med et system er det det faktisk gjør. Stafford Beer betraktet POSIWID som en bedre måte å forstå et system på enn ved å studere hva man ønsket at systemet skulle gjøre. Vi må studere den virkelige virkningen, ikke den planlagte.

Vi må studere systemene og spørre:

Hva er systemets uttalte (planlagte) formål? Hvilken virkning ønsker man at det skal levere?
Hva er det systemets virkelige virkning?
Hva sier den virkelige virkningen om hva systemets egentlige formål er?
Er det samsvar mellom det virkelige og planlagte formålet?
Hvis ikke, hva er systemets struktur?
Hvordan kan vi endre strukturen for å utvikle en ny og bedre virkning?

I tabellen under, kan du se verdien av POSIWID-tenkning på kraftsystemet. Det snur systemet og dets formål på hodet. I stedet for å se på resultatene av et system som problematiske, ser du på resultatene av systemet som designet eller ved design. Jo dårligere resultatet er, desto tydeligere er verdien av POSIWID-tenkning. Ta for eksempel et selskap som blør kontanter: Du kan se på dette som et problem (og selvfølgelig er det det), men tenk for et øyeblikk at alt ved det selskapet – alle dets interne systemer – faktisk er veldig gode på å sløse med penger. Dette snur problemet på hodet. Vi kan nå se etter prosesser, kulturelle mønstre og andre deler av systemet som er perfekt til formålet – å sløse med penger.

Så til kraftsystemet som ble endret tidlig på 90-tallet og fulgt opp av både Høyre og Ap ledete regjeringer. Under Gerhardsen var formålet «Ljos og kraft i alle heimar»[1]og man så på kraft som et grunnleggende behov i hus og hjem og for å utvikle en moderne industri.

Den nye børsbaserte krafthandelen omfatter handel med finansielle instrumenter som brukes som rene spekulasjonsobjekter. NordPool bygget opp en egen plattform for slik finansiell krafthandel. I 2008 solgte NordPool kraftbørsen og mesteparten av sin øvrige virksomhet til Nasdaq OMX (Nasdaq er NewYorkbørsen!) for i størrelsesorden 2.4 milliarder kroner. Salget omfattet også handel med CO2-sertifikater. NordPool, med Statnett som 50 prosent eier, solgte altså det kraftbørsen, uten at Stortinget behandler salget!

La oss bruke POSIWID på kjente virkninger av det nye børsbaserte kraftsystemet[2]

Kraftsystemene i Norge	Virkelig virkning	Bruk POSIWID og snu det hele riktig vei
Det børsbaserte Kraftsystemet i	Ekstremt høye og ustabile priser	Det norske kraftsystemet er perfekt designet for å levere prisvariasjon og høye priser
Distribusjons- og salgssystemet	Strømmeglere og eiere som beriker seg av kraftsystemet	Systemet for salg av strøm er perfekt designet for at hundrevis av meglere og eiere tar ut store summer (uten å tilføre NOEN verdi)
Det politiske styringssystemet	Beslutninger fattet av ikke folkevalgte organer	Det politiske styringssystemet er perfekt tilpasset EU og ikke folkevalgte beslutningstakere.

Slik kan vi forsøke å kalibrere hjernen vår fra hvordan vi tror det er til hvordan det virkelig er. Når statsministeren nylig forsvarte dette systemet, har vi en statsminister som står inne for akkurat systemet slik det er. Derfor er dette et historisk oppgjør. Det handler om folkets eiendom og demokratisk kontroll og styring. Det handler om industriens framtid.

Ja det har foregått et ran

Vi har blitt fratatt vår aller viktigste ressurs – det vannbaserte, miljøvennlige og nedbetalte kraftsystemet. Konsekvensene er ekstreme strømregninger, penger som formelig fosser inn i kraftselskapene, meglere og børseiere.

Industrien som sysselsetter tusenvis av ingeniører og fagarbeidere vil oppleve gradvis økte energikostnader.

Kva brast så høgt?!

I slaget ved Svolder, knakk buen til Einar Tambarskjelve. Kong Olav (konge 998-1000) ropte «kva brast så høgt?» Einar svarte «Norge av di hand, herre konge!».

Har de markedsliberale partiene Høyre og Arbeiderpartiet har spendt markeds og EU tilpasningens bue for høy? Senterpartiet har utrolig nok bundet seg fast til EU stolpen til Støre og beveger seg med sikker kurs ned mot sperregrensa. Ap som faretruende nærmer seg under 20-grensa holder enda en hvis lenke om LO, men den begynner å ruste. Erna sitter musestille og håper at hennes medlemmer og velgere ikke skal oppdage de tydelige sporene av henne i kraftranet.

Men det er en kraft som ennå er undervurdert. Folk flest i Norge. Uansett partitilhørighet.

Ja – vi nordmenn er lett påvirkelig fordi mange av oss enda tror på sentrale politikeres «visjon».