oss 100 kroner!
Dette er del 2 i en derie på tre artikler om bakgrunnen for krigen i Ukraina. Første del finner du her: Ukrainas nazisme-problem
Av Th. Olsen.
I del 1 gikk jeg gjennom hvordan Ukrainas nazi-problem nå “skrives ut av historien”. En annen side ved konflikten som i stor grad lider samme skjebne er NATOs, Vestens og spesielt USAs rolle i Ukraina over de siste tiårene, altså før den russiske invasjonen i februar 2022. Det blir egentlig umulig å vurdere konflikten og den nå oppskalerte krigen på fornuftig måte uten å også ta dette med i regnestykket. Det er skrikende åpenbart at Ukraina fungerer (og har gjort lenge) som en arena for spesielt USAs og UKs kamp for å svekke og ødelegge Russland, og at nå i 2022 etter invasjonen fungerer Ukraina som arena for Russland svar mot dette. Man skal være temmelig blind og uinformert for å ikke se noe av dette. I denne artikkelserien skal jeg ikke i særlig grad gå inn på krigens omstendigheter etter Russlands invasjon februar 2022, men vil bare kort vise til journalist i Le Figaro, som i motsetning til sine kollegaer i hovedstrømsmediene nå nylig snakket om USAs og UKs nåværende rolle i dette.
Rollen til USA
USAs rolle er så massiv og langvarig at jeg bare har anledning til å komme inn på noe av det i denne artikkelen. Det er nok fornuftig å starte med at USAs langvarige strategi mot Russland er ganske eksplisitt utrykket ved «Pentagons egen tenketank» RAND Corps. sitt strategi-dokument fra 2019 Extending Russia – Competing from Advantageous Ground. Her er oversikt over Kap. 4 i dokumentet:
USA har lang tradisjon med interesse for Ukraina også lenge før dette. Frigitte CIA-dokumenter viser for eks. at de har jobbet med ukrainske nasjonalister helt siden 1946. MI6, UKs utenlands-etterretning har det samme. Noe av dette tas for øvrig også opp i Oliver Stones film om Ukraina, som burde sees.
USAs økonomiske støtte til Ukraina
USA har brukte enorme pengesummer i Ukraina, og spesielt med bevilgninger til og opprusting av det ukrainske militæret. Fra 1991-2014 brukte USA ifølge U.S. Congressional Research Service ca. 4-5 milliarder dollar på militær-assistanse til Ukraina.
Siden 2014 har USA brukt enda mer penger i Ukraina – i perioden 2014-2021 brukte de 2,5 milliarder dollar, og med siste årets bevilgninger på ca 1 milliard dollar samt amerikansk UDs beslutning i februar 2022 om ytterligere 350 millioner dollar blir totalsummen siden 2014 ca 3,8 milliarder dollar. Oppå dette har det tilfalt Ukraina mer enn 1 milliard dollar fra NATO Trust Fund hvor også blant annet Italia er med. De store summene fra USA, NATO m.fl. til Ukraina førte til at Ukrainas militær-budsjett gikk fra 3 % av GDP i 2014 til 6 % i 2022, tilsvarende mer enn 11 milliarder dollar.
Victoria Nuland, den gang viseutenriksministeren erkjente åpent ved flere anledninger de store pengesummene, blant annet de 5 milliardene dollarene, med begrunnelse «…for å fremme demokrati». Her er en 8 minutters pressebriefing hvor hun forklarer med mange fyndord om USAs innsats for å «…bygge demokratiske ferdigheter og institusjoner i Ukraina».
Les også: Tidslinje: Hva har skjedd i Ukraina siden 1991?
Politisk støtte/innblanding
Også når det gjelder USAs politiske innblanding i Ukraina er det bare anledning til å se på deler av det omfattende bildet. En veldig illustrerende hendelse for USAs politiske innblanding i Ukraina fant sted ifm. Maidan-kuppet i 2014. Da ble USA og Nulands store favoritt Arseniy Yatsenyuk statsminister. Yatsenyuk hadde fra før av tette bånd til USA og NATO, og Yatsenyuks stiftelse Open Ukraine Foundation har hatt samarbeid med og/eller fått penger fra blant annet NATO (!), USAs utenriksdepartement, Det Tyske Marshallfondet og Chatham House i Storbritannia. En veldig avslørende hendelse var den oppsnappede og lekkede telefonsamtalen mellom Nuland og USAs ambassadør i Ukraina Geoffrey Pyat; en samtale som fant sted før den nye 2014-regjeringen var på plass og før Maidan-kuppet. Her er transkripsjon av samtalen hos BBC. Samtalen røpet at USA styrte det politiske spillet i kulissene. Samtalen gikk ut på at USA ønsket «Yats» (Arseniy Yatsenyuk) som ny leder, og Nuland skisserte at «Yats» måtte snakke med Klitsjko og Svoboda-leder Tyahnybok «fire ganger i uken». Nuland ga også på slutten klar beskjed om at Klitsjko ikke skal bli visestatsminister (her er det altså USA som bestemmer!).
Det er ingen tvil om at USA også har gitt politisk støtte til de høyre-ekstreme og nazistiske grupperingene i Ukraina, av den enkle grunn at disse er nyttige for USAs interesser i USAs kamp mot Russland i Ukraina.
National Endowment for Democrazy (NED)
Den amerikanske NGO’en National Endowment for Democrazy (NED), med sitt slagord «Supporting freedom arround the world» ble dannet i 1983. NED, med sin uttalte målsetning om «…å fremme demokrati i andre land» er virkelig verdt et eget studie, og her kommer bare en kortversjon. NED får sin finansiering i stor grad av amerikanske myndigheter i tillegg til en del stiftelser. Det har sine kontorer og organisasjoner i mer enn 100 land i verden, og det er ofte i kulissene når det skjer såkalte «fargerevolusjoner». Et eksempel er det som skjedde ifm. en slik såkalt fargerevolusjon i Egypt i 2011. Robert Becker, en leder for et NED-kontor i Kairo ble arrestert av sikkerhetspolitiet i Egypt. Egyptisk politi fant store mengder av dokumenter som viste NEDs involvering i opptøyene/demonstrasjonene. Saken ble dysset ned og Becker ble etter hvert utlevert til USA uten videre offentlig oppstyr.
CIA og NED:
På 1970-tallet var CIA belemret med en rekke kontroverser og skandaler i amerikansk offentlighet, og det ble en rekke krav og prosesser for å «dempe» en del av CIAs kontroversielle virksomheter. Et av CIAs viktigste arbeidsfelter er politiske aksjoner og påvirkning og regimeendringer i andre land. Det er liten tvil om at NED ble dannet med hovedmål om å overta mange av CIAs oppgaver relatert til dette. NED kalles ikke uten grunn «CIAs sivile front». William Blum har en god gjennomgang av NED og dets virksomhet samt relasjoner til CIA, hvor det blant annet står:
And Allen Weinstein, who helped draft the legislation establishing NED, declared in 1991: “A lot of what we do today was done covertly 25 years ago by the CIA.”
Allen Weinstein som uttalte overnevnte i Washington Post i 1991 var en av grunnleggerne av NED. Robert Parry i Consortium News har en tilsvarende god gjennomgang som tar for seg flere temaer angående NED; for eks. NEDs relasjonen til CIA, NEDs rolle i Ukraina og hva slags politisk innflytelse og makt NED har, også innad i USA:
NED was founded in 1983 at the initiative of Cold War hardliners in the Reagan administration, including then-CIA Director William J. Casey. Essentially, NED took over what had been the domain of the CIA, i.e. funneling money to support foreign political movements that would take the U.S. side against the Soviet Union.
Though the Reagan administration’s defenders insist that this “democracy” project didn’t “report” to Casey, documents that have been declassified from the Reagan years show Casey as a principal instigator of this operation, which also sought to harness funding from right-wing billionaires and foundations to augment these activities.
NED i Ukraina
NED har hatt et betydningsfull rolle i Ukraina, og det har hatt det lenge. I mars 2022 sa NEDs CEO Damon Wilson at NED har vært i Ukraina siden 1989:
“The Endowment is proud that we have had Ukraine as a major partner since 1989, before independence, supporting Ukrainian civil society organizations,” said NED President and CEO Damon Wilson.
I Parrys artikkel blir også NEDs tidligere CEO, Carl Gershman uttalelser omtalt, som i en kronikk i Washington Post i 2013 var ganske åpen om NEDs og USAs virksomhet i Ukraina:
Last September, NED’s longtime president, Carl Gershman, took to the op-ed page of the neocon-flagship Washington Post to urge the U.S. government to push European “free trade” agreements on Ukraine and other former Soviet states and thus counter Moscow’s efforts to maintain close relations with those countries. In furtherance of these goals, NED funded a staggering 65 projects in Ukraine, according to its latest report.
NEDs finansierte altså 65 prosjekter i Ukraina den gang. Alt i alt har NEDs finansiert og støttet 334 prosjekter/organisasjoner i Ukraina. I Norge er NED nesten ikke omtalt, med unntak av nettavisen Steigan.no som har skrevet om dem blant annet her, og Derimot.no som har skrevet om dem her og her. Det interessante man kan bite seg merke i her er at da Russland invaderte Ukraina for noen uker siden slettet NED sin oversikt over prosjekter i Ukraina. Oversikten er likevel å finne lagret på nettet.
Deres egen omtale av sin virksomhet i Ukraina – «å være partnere med sivile samfunnsgrupper, media-bedrifter og menneskerettighets-forkjempere» i Ukraina høres jo tilforlatelig ut, men det spørs om disse formuleringene ikke i stor grad er kraftige eufemismer. Man må nok være utstyrt med en astronomisk grad av naivitet for å genuint tro at USA og NED har en oppriktig omsorg for Ukrainas demokrati og borgerrettigheter, og at det hele ikke i stedet dreier seg om USAs kamp for å svekke og undergrave Russland.
NED er aktive i å skape såkalte “uavhengige” medier i landene USA ønsker innflytelse eller regimeendringer i. En av de markante kildene for norsk og vestlig presse til informasjon om den nå pågående krigen i Ukraina er Kiev Independent, som har dukket opp som “troll i eske” høsten 2021, og som med stor sikkerhet er et NED-prosjekt.
Les også: Hvorfor aksepteres Kyiv Independents nazistiske forbindelser?
Militær støtte
USA er også tungt inne i Ukraina med militær bistand. USA driver blant annet et operasjonssenter for marinen i Ochakov i Ukraina, øst for Odessa. USA bidrar sammen med Canada med hundrevis av instruktører som trener opp ukrainske militære i Yavorov nær grensen til Polen. Mye av USAs militær-bistand til Ukraina har heller ikke vært forsøkt holdt skjult, som da Kurt Volker i 2018 snakket åpent om at USA skulle bygge opp ukrainsk marine og flyvåpen. Det USA snakker mindre åpent om er penger, støtte og våpen som tilkommer Azov Bataljonen, som The Grayzone skriver om her:
Finally, this January, the transfer of the lethal weapons to Azov was confirmed by the Atlantic Council’s Digital Forensic Research Lab (DFRL). Aric Toler, a DFRL researcher, asserted that “the US Embassy did absolutely help facilitate this transfer, and I’m not sure if they were aware that Azov would be the first to train with them.”
Max Bluhmental snakker her mer om at USA bevæpner Azov Bataljonen.
I tillegg til USA-/NATO-bidrag i Ukraina, finnes det en plan verdt 10 milliarder dollar implementert av Erik Prince, grunnlegger av det beryktede Blackwater (heter nå Academi). Det at Blackwater får kontrakter/oppdrag av blant annet CIA og Pentagon er såpass dokumentert at det til og med står omhandlet i Wikipedia. Hans plan, som ble avslørt av Time Magazine var å skape en privat hær i Ukraina i samarbeid mellom et annet privat sikkerhetsfirma, Lancaster 6, og Ukrainas sentrale etterretnings-enhet (som i stor grad er kontrollert av CIA). Hva den nøyaktige formålet med denne private hæren er ikke åpent uttalt.
At CIA er dypt involvert i Ukraina forstår vel de fleste, selv uten å se noe dokumentasjon. Dette er også noe amerikanske myndigheter naturlig nok ikke er like åpne om som andre deler av deres bidrag til Ukraina. Til tross for dette hadde faktisk Yahoo.com i januar 2022 en artikkel om CIAs opptrening av enheter i det ukrainske forsvaret i Vest-Ukraina. Zerohedge.com omtalte også et annet og mye mer provokativt CIA-program – en 8-årig CIA-involvering hos ukrainske styrker som har kriget mot separatistene i Øst-Ukraina. Som vi har vist er Azov Bataljonen, Aidar Bataljonen og andre lignende grupper og militser som beviselig er nazist-infiserte sentrale aktører i krigen som har pågått siden 2014 i Øst-Ukraina, noe som har ført til beskyldninger om at CIA rett og slett trener høyre-ekstreme og nazistiske elementer i Ukraina.
En viss grad av samarbeid/kontakt mellom amerikansk militære og Azov Bataljonen og dets like er uansett dokumentert er rekke ganger:
Bildet skal være fra da et amerikansk militær-team gjorde en inspeksjon og besøkte Azov Bataljonen ved frontlinjen i Øst-Ukraina i 2017.
Også hovedstrømsmediet Daily Beast har tidligere omtalt Azov Bataljonen som nazistisk, og problematisert det at USA støtter/trener/finansierer dem:
The United States has also openly trained Ukrainian forces, including members of the neo-Nazi Azov Battalion, like Sgt. Ivan Kharkiv, who reflected fondly on “his battalion’s experience with US trainers and US volunteers quite fondly, even mentioning US volunteers engineers and medics that are still currently assisting them.”
“Our vetting screens for human rights violations, not for ideology,” a US embassy representative in Ukraine told the Daily Beast. “The battalions that are in question have been integrated as part of Ukraine’s National Guard, and so the idea is that they would be eligible for training.”
A year before the exchange, the US embassy in Kiev helped coordinate the transfer of rocket-propelled grenade launchers to the Ukrainian military in 2016, a portion of which were immediately sent to Azov.
Den meget grundige gravejournalisten Whitney Webb har skrevet om at ny-nazistene i Azov Bataljonen ble trent av USA, noe som førte til FBIs bekymring for det faktum at høyre-ekstreme eller nazistiske grupper i USA i sin tur ble trent av de USA-trente ukrainske ny-nazistene:
In other words, the neo-Nazi Azov Battalion is suspected by the U.S. government of both training and radicalizing violent white supremacist groups based in America. This is particularly troubling when one considers the fact that the U.S. government directly enabled the Azov Battalion’s growth and prominence. Now, it seems that those actions have translated into troubling domestic consequences for the United States.
Motstand mot militær-støtten til blant annet Azov Bataljonen
Enkelte politikere i USA jobbet i årevis med å få stoppet støtten til Azov Bataljonen, og i 2018 kom det et lovforslag (lovforslaget Fiscal 2018 Defense Appropriation Bill) som klarte dette offisielt, selv om det er dokumentert at våpen likevel har fortsatt å tilkomme Azov Bataljonen og affilierte grupper. Medlem av Kongressen Ro Khanna fra det Demokratiske partiet gikk tydelig ut mot dette i 2018:
George Soros
Milliardæren George Soros har vært svært aktiv i de tidligere Sovjet-landene, noen han ikke legger skjul på når han litt spøkefullt kaller disse områdene for Soros Empire i stedet for “Sovjet Empire”. Soros har vært svært aktiv i Ukraina siden 1990 og hans NGO The International Renaissance Foundation har hovedkvarter i Kiev. George Soros sine prosjekter går ofte hånd i hånd med NEDs operasjoner. Dette er oppsummert i ovennevnte artikkel fra Steigan.no:
I Ukraina har Soros etablert en avlegger til Open Society Foundation, som kalles The International Renaissance Foundation, med hovedkvarter i Kiev. Det er denne stiftelsen som har finansiert Spilna Sprava og en lang rekke andre såkalte NGOs (non-governmental organisations) i Ukraina. De samarbeider med med CIA, USAID, National Endowment for Democracy the International Republican Institute, the National Democratic Institute for International Affairs og Freedom House, som alle er CIA-organisasjoner.
Ovennevnte USAID er en annen organisasjon som er omtrent like betydningsfull som NED innenfor samme nedslagsfelt, og de er også viktige i Ukraina, men det går jeg ikke videre inn på her.
Canadas rolle
Canada bidrar også mye i Ukraina, og sammen med USA og Storbritannia er de nok landet som ruster Ukraina mest opp til konflikt med Russland. Som allerede nevnt har hundrevis av instruktører fra USA og Canada trent opp ukrainske militære i Yavorov nær grensen til Polen, i tillegg til andre steder i Ukraina:
“Canada is playing a leading role in our response,” NATO Secretary General Jens Stoltenberg said at the Ottawa Conference on Security and Defense on March 9, “including with training for tens of thousands of Ukrainian troops – many of whom are on the front lines today.
En mindre kjent ny-nazistiske gruppe kalt Centuria skal ha skrytt av å ha blitt trent av UK, Tyskland, Frankrike, Polen, USA og Canada:
Meanwhile, a lesser-known neo-Nazi order of Ukrainian military officers called Centuria has bragged that its members have “participated in military exercises with France, the UK, Canada, the US, Germany, and Poland,” according to a study published by the Institute for European, Russian and Eurasian Studies at George Washington University.»
Det har også kommet frem at kanadierne etter omgang med Azov Bataljonen var bekymret for at dette samarbeidet skulle lekke ut. Den 04. februar i år, noen uker før Russland rykket inn i Ukraina, kom det en pressemelding fra det kanadiske forsvarsdepartementet om levering av militært utstyr til Ukraina. I samme melding kommer det frem at Canada siden 2015 har levert militærutstyr for 23 millioner dollar til Ukraina, samt trent ca. 33.000 ukrainsk personell:
Since 2015, Canada has provided over $23 million dollars in non-lethal military equipment to Ukraine. That equipment included items such as: communications systems used for field operations, a mobile field hospital, and explosive disposal equipment. During this time, Canadian troops have also trained around 33,000 Ukrainian military and security personnel in a range of tactical and advanced military skills.
Under Maidan-kuppet i 2014 kom det frem en kontrovers om Canadas aktive bidrag. Hovedstrømsmediet CBC Canada, omtalte at høyre-ekstreme aksjonister/militser, etter å ha dekket rådhuset med nazisymboler i 2014 fikk en “safe haven” i Canadas ambassade. Disse militsene skal ha vært fra ny-nazistiske gruppen C14.
Storbritannias rolle
Storbritannia har en omfattende rolle i Ukraina, og her blir bare noe av dette nevnt.
UK har diverse militær-avtaler med Kiev, blant annet har UK investert 1,7 milliarder pund til å styrke Ukrainas marine. Dette programmet dreier seg blant annet om å bestykke ukrainske skip med britiske missil-systemer, felles produksjon av 8 rakettutskytings-systemer og byggingen av marinebaser i Svartehavet og i Azovhavet. Via Operation Orbital har britene trent omtrent 22 000 ukrainske militær-personell/militser, og sendt flere instruktører ned i begynnelsen av mars 2022:
Britain already has 900 troops in Estonia, with 150 in Poland and more than 100 inside Ukraine as part of Operation Orbital, which has trained 22,000 Ukrainian troops since 2015.
I januar 2022 kom det også fly til Ukraina fra UK. Den 29. januar 2022 hadde msn.com en gjennomgang av blant annet britenes Operation Orbital samt annen vestlig og britisk involvering i Ukraina.
Norges rolle:
Norge er et land uten egen utenrikspolitikk, og det sted i verden hvor USA er aktive er også Norge aktive. Det er ingen unntak for Ukraina. Nå etter den russiske invasjonen er det nok kjent for de fleste at Norge sendte M72 panservernraketter til Ukraina samt at vi ga 2 milliarder kroner i annet militært utstyr og humanitær støtte. Det norske forsvaret kunne berolige oss med at panservernrakettene ble tatt imot av et «godt system»:
– De transporteres nå til et tredje land, hvor de blir tatt imot av et godt system som ivaretar den videre distribusjonen, opplyser Jakobsen.
Men det er ikke først nå Norge gir støtte til ukrainske myndigheter. Umiddelbart etter Maidan-kuppet i 2014 kunne vi lese på NRK at Norge var raskt ute med både politisk og økonomisk støtte, såfremt Ukraina oppfylte visse krav:
Forutsatt at det gjennomføres økonomiske reformer og tas et oppgjør med korrupsjonskulturen – oligarkene som har styrt for mye, og at man innfører lover som beskytter minoriteter og gir rettigheter til den russiske minoriteten i øst, sier Brende.
Senere samme dag publiserte NRK en artikkel som var noe kritisk til at norske penger gikk til de nye myndighetene i Ukraina post-Maidan. Denne artikkelen ser det imidlertid ut til at NRK i ettertid har slettet og jeg har ikke klart å finne den igjen på internett. Jeg lagret imidlertid artikkelen den gang da den ble publisert:
I den slettede artikkelen til NRK skrev de også følgende:
Faktisk har hele ni medlemmer av landets nye innerste maktsirkel bakgrunn fra høyreekstreme organisasjoner.
Den gang uttalte daværende utenriksminister Børge Brende at Norge hadde noen krav til den nye ukrainske regjeringen, men disse dreide seg om de kjente og store problemene knyttet til korrupsjon og minoritetsrettigheter og det høyre-ekstreme elementet ble ikke nevnt:
Før de nye bevilgningene fra Norge til Ukraina nå i år har for øvrig Norge gitt til sammen 2 milliarder kroner til Ukraina siden 2014.
Norge har også hatt kontakt med Azov Bataljonen, noe norske myndigheter og det norske forsvaret benekter, men som Azov selv innrømmer på sin egen nettside:
Israels rolle
Her er vi igjen inne på et paradoks beslektet med det som ble nevnt i Del 1 angående Ukrainas nazi-problem og at presidenten er jødisk. For Israel har også en rolle i Ukraina. Eksempelvis i Maidan-kuppet i 2014 var det «street fighter» milits med israelere som dermed i praksis kjempet side om side med de høyre-ekstreme nasjonalistiske og nazistiske elementene. Ukrainas nazi-problem har vært omtalt flere ganger også av israelske medier, blant annet Times of Israel. Siden 2014 har det vært kritiske stemmer i Israel som ikke har vært fornøyd med at Israel bevæpner Ukraina siden dette medfører at israelske våpen kommer i hendene på nazistiske Azov Bataljonen. Ben Norton skrev om dette i 2018, hvor det het:
And in Asa Winstanley’s report, he also quotes a letter from the Israeli Defense Ministry that it wrote in response to a lawyer who had requested an end to Israeli military aid to Ukraine, citing the reports of Nazis attacking Ukrainian Jews, and also Roma in Ukraine.
Ovennevnte Amy Winstanley, som er en krass Israel-kritiker skrev om at noen i Israel hadde reagert på at israelske Tavor-rifler var kommet i hendene på Azov:
Azov Battalion online propaganda shows Israeli-licensed Tavor rifles in the fascist group’s hands, while Israeli human rights activists have protested arms sales to Ukraine on the basis that weapons might end up with anti-Semitic militias. They had written that Ukrainian armed forces use rifles made in Israel “and are trained by Israelis,” according to reports in the country.
Det samme ble for øvrig tatt opp i den israelske avisen Haaretz:
They argue that these weapons serve forces that openly espouse a neo-Nazi ideology and cite evidence that the right-wing Azov militia, whose members are part of Ukraine’s armed forces, and are supported by the country’s ministry of internal affairs, is using these weapons.
En rekke andre land
Det er en rekke andre land som lenge har bidratt med penger og våpen til Ukraina og jeg skal ikke ta for meg alle her. Jeg kan nevne at den bulgarske gravejournalisten Dilyana Gaytandzhieva, som har en lang merittliste i å dokumentere blant annet våpensalg, dokumenterte at tonnevis med våpen fra Bulgaria var ankommet Ukraina i 2020 og 2021. Tyrkia og Ukraina har ganske nære forbindelser, og Tyrkia har også bidratt med våpen. Blant annet i 2019 gjorde de en avtale med Kiev om å levere Tyrkias Bayraktar-drone til Ukraina. I tillegg har litauiske instruktører sammen med canadiske og amerikanske trent opp den omtalte Aidar Bataljonen:
I artikkelen fra The Grayzone jeg allerede har vist til er det en lengre gjennomgang av hvordan en stort antall land har støttet og bevæpnet Ukraina.
Maidan-kuppet
Jeg skal bare kort gå inn på Maidan-kuppet i 2014. Grunnen til at jeg kaller det et kupp er at dette vanskelig kan ses på som noe annet enn nettopp det, og ikke en «demokratisk revolusjon» som blant annet skribenten Kjetil Rolness og andre kaller det (noe jeg kommer mer inn på i del 3). Riktignok var det en ekte og genuin misnøye blant vanlige ukrainere mot et (som vanlig) korrupt styre, under daværende president Victor Yanukovitch, som fikk mange vanlige borgere til å samle seg til protester. Men protestene var regissert fra utlandet, og selve «gjennombruddet» og maktovertakelsen var voldelig og utført av de høyre-ekstreme og nazistiske bevæpnede militser. Se for eks. Yevhen Karas, leder for nazist-gruppen C14 snakke åpent ut om blant annet dette.
I sin gjennomgang av Ukrainas nazi-problem går også Salon inn på det som skjedde på Maidan-plassen og bakgrunnen:
Ukraine’s neo-Nazi Svoboda Party and its founders, Oleh Tyahnybok and Andriy Parubiy, played leading roles in the U.S-backed coup in February 2014. Assistant Secretary of State Victoria Nuland and U.S. ambassador Geoffrey Pyatt mentioned Tyahnybok as one of the leaders they were working with in their infamous leaked phone call before the coup, even as they tried to exclude him from an official position in the post-coup government. As formerly peaceful protests in Kyiv gave way to pitched battles with police and violent, armed marches to try to break through police barricades and reach the Parliament building, Svoboda members and the newly-formed Right Sector militia, led by Dmytro Yarosh, battled police, spearheaded marches and raided a police armory for weapons. By mid-February 2014, these men with guns were the de facto leaders of the Maidan movement.
Selv om hovedstrømsmediene i stor grad fjernet disse «plagsomme» sidene ved fortellingen om «Euromaidan» i 2014 var det likevel noen drypp, slik som BBCs reportasje som indikerte det som etter hvert ble mer og mer tydelig: det var «snipere» som skjøt på både demonstranter og sikkerhetspolitiet, noe som var utløsende for at demonstrasjonene som lenge var fredelige eskalerte til kaos, vold og drap (her er BBCs reportasje på Bitchute.com i tilfelle Youtube skulle finne på å sensurere/slette den). BBCs konkluderer ikke i sin reportasje, men mot slutten av klippet er det noen svake hint om at Russland stod bak, men dette baserer seg utelukkende på uttalelsene til den allerede omtalte Parubiy som blir intervjuet i BBCs reportasje. Den allerede nevnte dokumentaren til Oliver Stone tar også for seg det som hendte på Maidan-plassen. For de tysktalende finnes det også en kort reportasje/dokumentar på tysk om dette.
Kort tid etter Maidan-kuppet kom det frem informasjon som handlet om nevnte “snipere”, blant annet på NRK. Senere sluttet den norske (og vestlige) pressen å skrive om dette. En interessant hendelse relatert til dette var at det kom frem i en lekket telefonsamtale mellom EU-politiker Catherine Ashton og Estlands utenriksminister Urmas Paet hvor de diskuterte akkurat dette, her omtalt av The Guardian med transkripsjon av samtalen. Senere ble dette temaet som nevnt lagt lokk på, og Estlands myndigheter gikk også ut og dementerte at Urmas Paet hadde ment at opposisjonen som demonstrerte hadde noe med snikskytingen å gjøre.
I januar 2015 sa George Friedman, leder for det private og mektige etterretningselskapet Stratfor, av noen omtalt som «The Shadow CIA» med tette bånd til amerikanske myndigheter følgende om Maidan-protestene og maktovertakelsen som fulgte:
At the beginning of this year there existed in Ukraine a slightly pro-Russian though very shaky government. That situation was fine for Moscow: after all, Russia did not want to completely control Ukraine or occupy it; it was enough that Ukraine not join NATO and the EU. Russian authorities cannot tolerate a situation in which western armed forces are located a hundred or so kilometers from Kursk or Voronezh.
The United States, for its part, were interested in forming a pro-Western government in Ukraine. They saw that Russia is on the rise, and were eager not to let it consolidate its position in the post-Soviet space. The success of the pro-Western forces in Ukraine would allow the U.S. to contain Russia.
Friedman avsluttet med følgende:
Russia calls the events that took place at the beginning of this year a coup d’etat organized by the United States. And it truly was the most blatant coup in history.
