Hvem kan fremme fredspolitikk?

0

Av Kari Elisabet Svare.

Den russiske invasjonen i Ukraina har forsterket forestillingen om at forsvar er synonymt med fred. SV virker usikre på hvorvidt partiet er for eller mot NATO, og Rødt er ikke lenger like stødig i sitt nei.

Hadde alliansen enda holdt seg til motstandstanken, det vil si; mobilisert i tilfelle krigserklæring etter direkte angrep på medlemsland. En annen farlig faktor er NATOs selvinnvilgede rett til å ta i bruk masseødeleggelsesvåpen når det skulle passe. I 1982 erklært Russland at de ikke ville være først ut med å fyre av kjernefysiske raketter. I 1993 gikk de bort fra lovnaden. Nå vil de bruke slike «hvis statens eksistens er truet.» Er faren for atomkrig reell? JA. Det er lenge siden risikoen har vært like sterkt til stede, og det er bortkastet debatt å drøfte hvor stor sannsynligheten er.

Forsvarsminister Huitfeldt unngikk å svare på spørsmål i Stortingets spørretime om hvorvidt hun anser det umoralsk av NATO å starte en atomkrig. Mange hadde ikke trodd at Russland ville gå militært inn i Ukraina. I etterkant kan kan man spørre om handlingen var totalt uforutsigbar. Allerede på sikkerhetskonferansen i München, 2007, var Putins tale klar og kvass når det gjeldt USAs rolle i verden og utvidelsen av NATO østover. Siden har han sagt tydelig ifra hver gang NATO har opptrådt provoserende. Nå hinter Kreml om atombomber, hvilket bør tas høyst alvorlig. Å fortsette provokasjonslinja er livsfarlig. Men Regjeringen ser på NATO med blide briller. Anniken og Støre kommer garantert ikke til å fronte modige fredsinitiativ i juni på NATOs toppmøte i Madrid.

Nylig ble det bekjentgjort at 72% av Rødts velgere er for NATO-medlemskap. Jeg var fortsatt medlem i Rødt da regnestykket ble laget, men ble aldri spurt. Hvem regnet ut den prosenten, og hvordan? Nå derimot er jeg utmeldt fordi partiledelsen tar avstand fra Steigan.no etter at sannhetens vokter; Faktisk.no, slo fast at nettavisa sprer russisk propaganda og stigmatiserte lesere og bidragsytere. Skal det ikke være lov å belyse verdens skitne stormaktsspill lenger?

«Ukraina kjemper for frihet, selvstendighet og demokrati.»(Moxnes 13. mars.) Som om Ukraina er et eksemplarisk demokrati? Googler man Pandora Papers, avsløringer av toppolitikers bortgjemte og ulovlige investeringer i skatteparadiser, dukker Zelensky opp. Våren 2015 forbødUkrainas parlament kommunistisk politikk og symboler. Straffen for å spre forbudte kommunisttanker gir fengsel i 5 og 10 år eller verre. FN´s høykommisær og Human Rights Watch har anklaget den ukrainske sikkerhetstjenesten for systematisk å torturere politiske motstandere. Nylig forbød presidenten 11 opposisjonspartier. Er slike saksforhold forenlig med ukritisk hyllest av Ukraina?

Blant våre folkevalgte vil bare SV og Rødt stemme imot amerikanske baser i Norge. Disse har forøvrig ingenting med NATO å gjøre. Nå som Finland og Sverige er på full fart inn i alliansen, kan jeg ikke se behovet for permanent, amerikanske tilstedeværelse i vårt land. Rødt er et parti som har vokst på grunn av modige, klare og urokkelige standpunkt. Håper de finner tilbake til et stødig ståsted i sin NATO-motstand, nei til våpenleveranser og ellers kan si: Steigan og Rødt er ikke samme sak. Nettavisa er en selvstendig aktør som ikke tar del i vår politikk. Siden vi er et demokratisk parti, som setter ytringsfriheten høyt, kan alle våre medlemmer lese det de vil. Vi blander oss bare hvis de taler og handler i strid med vår politikk. I så fall kunne partiet med fordel strammet inn på hva medlemmer kan tillate seg å mene i det offentlige rom og undertegne med Rødt. 

Den 3. juni skal de amerikanskene basene opp i Stortinget. Nå har SV og Rødt mulighet for å vise at de mener alvor med antikrigspolitikken sin. Tenk om de kunne samle støttespillere som fredsorganisasjonen IKFF, sette makt bak kravet og forhindre avtalen, som i en bisetning sier at USA angivelig plikter å følge norsk regelverk, men anser ikke «denne forpliktelsen som gjeldende der det ikke er forenlig med amerikanske behov.» En suverenitetsavståelse svart på hvitt. Amerikanerne kan eksempelvis fritt utstasjonere atomvåpen. Og tenk om en trumper vinner neste valg?

Det er alltid fare for at små partier fortaper seg i det politiske spillet når de vokser. Flere medlemmer betyr flere meninger, som ikke nødvendigvis harmonerer. Frykten for å miste popularitet kan forringe integriteten. I 2011 fikk MDG hodet over grøftekanten, og vips ble de redde for å si sånt de kunne tas på eller kritiseres for. Dessverre kan ikke noe parti ukritisk støtte dagens NATO og samtidig ivareta fred. Ei heller akseptere militarisering, økte forsvarsbudsjetter og krigsøvelser av noe slag og samtidig skryte av utmerket klimapolitikk. Nei, «Out of area»-krigføring må bannlyses, og NATOs krigsforbrytelser fordømmes på linje med de russiske.

Kari Elisabet Svare

Forrige artikkelEuropa står overfor en enestående gasskrise og neste vinter ser ut til å bli brutal
Neste artikkelEr Corona-perioden endelig over?