Europa står overfor en enestående gasskrise og neste vinter ser ut til å bli brutal

0

Leserinnlegg.

Private husholdninger og industri vil lide enormt, og mange bedrifter kan til og med måtte legge ned produksjonen. Hele industristeder i Europa ville kollapse i løpet av få måneder fordi europeiske politikere foretrekker å ofre dem av ideologiske årsaker.

Senest om vinteren vil det være mørkt i Europa når det gjelder forsyninger av flytende naturgass (LNG). Det er ikke nok tilbud til å møte europeisk etterspørsel. Og det er ingen bedring i sikte før 2024. Sanksjonene mot Russland er et slag for befolkningen og økonomien.

Europeerne er for tiden i en veritabel dilemma. På den ene siden ønsker politikere å straffe Russland økonomisk og økonomisk ved ikke lenger å kjøpe energikilder (olje, naturgass og kull) derfra; på den annen siden er det ikke nok substitutter for det russiske tilbudet på verdensmarkedene.

Dieselprisene skyter allerede i været, og det ser heller ikke rosenrødt ut for naturgass.

Ifølge en rapport fra Rystad Energy vil etterspørselen etter flytende naturgass på globalt nivå stige til 436 millioner tonn i år, mens den totale tilgangen kun er 410 millioner tonn.

Dette fordi det først må bygges flere kondenseringsanlegg og fremfor alt transportskip for å møte den kraftige økningen i etterspørselen som følge av sanksjonene mot Russland.

Dette vil ta lang tid. Innen vinteren vil europeerne mangle gass, først og fremst fordi de har stolt på den billigere naturgassen via rørledningene fra Russland, men nå ønsker å innføre en embargo på den.

EUs REPowerEU-plan har som mål å redusere avhengigheten av russisk gass med to tredjedeler i år. Dette målet kolliderer med EUs mål om å fylle gasslagre til 80 % kapasitet innen 1. november.

Men ved å gjøre det opprører europeerne det globale LNG-markedet og forårsaker enorme prisøkninger over hele verden. Det betyr at andre land lider på grunn av EUs energipolitikk fordi de nå må bære mye høyere kostnader.

«Det er ikke nok LNG til å møte etterspørselen. På kort sikt vil dette føre til en hard vinter i Europa,» sier Kaushal Ramesh, senioranalytiker for gass og LNG i Rystad Energy.

For produsentene betyr dette at neste LNG-boom er rett rundt hjørnet, men det vil komme for sent til å møte den kraftige økningen i etterspørselen.

Scenen er duket for et fortsatt forsyningsunderskudd, høye priser, ekstrem volatilitet, stigende markeder og økt LNG-geopolitikk.

Hvis russiske gassforsyninger skulle svikte i morgen, vil nåværende lagrede gassreserver (som er omtrent 35 % fulle) trolig være oppbrukt før slutten av året, og etterlate Europa utsatt for en brutal vinter.

Private husholdninger og industri ville lide enormt, og mange bedrifter kan til og med måtte legge ned produksjonen. Hele industristeder i Europa ville kollapse i løpet av få måneder fordi europeiske politikere foretrekker å ofre dem av ideologiske årsaker.

Tross alt snakker vi her om tiltak som truer industriens eksistens, som vil gi et enormt økonomisk og finansielt sjokk.

For eksempel vil Emiratet Qatar også levere flytende naturgass til Tyskland. Forholdene passer likevel ikke økonomiminister Hofreiter (De Grønne).

For eksempel ønsker det arabiske monarkiet minimum 20 år for en kontrakt, spesielt siden ekstremt dyre nye LNG-tankere måtte bygges for å frakte LNG til Tyskland.

Men dette passer ikke inn i dekarbonisatorenes konsept om å redusere CO2-utslippene med 88 prosent innen 2040. Qatar ønsker også å knytte prisen på gass til prisen på olje, mens Berlin ønsker at den skal kobles til den europeiske gassindeksen.

Europeiske supplikanter har imidlertid ikke store sjanser til å forhandle suksess med araberne med mindre de kommer med gode avtaler i retur som også lover fordeler til forhandlingspartnerne.

Å sette seg selv i en selvforskyldt knipe og stille krav fungerer ikke her, spesielt hvis man tidligere har vært en voldsom kritiker av Qatar som De Grønne.

Qatariene husker sikkert hvordan de grønne angrep Bayern München skarpt i 2020 på grunn av deres treningsleir i emiratet, og hevdet arrogant at araberne ignorer menneskerettighetene.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av Politikeren.

Forrige artikkelUkrainas nazisme-problem
Neste artikkelHvem kan fremme fredspolitikk?