oss 100 kroner!
Av Claire Connelly
Professor i økonomi Michael Hudson mener at vi har tolket Bibelen feil.
Og han har skrevet en hel bok om det.
I stedet for sex og synd, er både kristendommen og jødedommen opptatt av gjeld. Som det viser seg, var Jesus en sosialistisk aktivist som betalte den ultimate prisen for å kjempe for gjeninnføringen av gjeldsjubileer. Faktisk ble herskerne i den klassiske antikken som kansellerte undersåttenes gjeld styrtet med urovekkende hyppighet og hadde en tendens til ikke å leve så veldig lenge …
Hudson skrev i 2017 boken «…And Forgive them their Debts: Credit and Redemption«, der han argumenterer med at langt fra å handle om sex, handler Bibelen faktisk om økonomi, og spesielt gjeld. Han mener at vi har lest Bibelen på en anakronistisk måte.
«Kristendommen vi kjenner i dag er ikke Jesu kristendom,» sier professor Hudson.
«For den saks skyld er jødedommen som vi kjenner i dag er faktisk heller ikke Jesu jødedom.
Ordlyden i Fadervår, «tilgi oss våre synder på samme måte som vi tilgir alle som står i gjeld til oss», refererer spesifikt til gjeld.» fortsetter han.
«De fleste religiøse ledere sier at kristendommen handler om synd, ikke gjeld,»
«Men faktisk er ordet for synd og gjeld det samme på nesten alle språk.»
«‘Schuld’, på tysk, betyr ‘gjeld’ så vel som ‘fornærmelse’ eller ‘synd’. Det er ‘devoir’ på fransk. Det hadde samme dualitet i betydning i det babylonske språket akkadisk.»
assyriologene og bibelforskerne om at Bibelen er opptatt av gjeld, ikke synd.
Ideen går tilbake til konseptet ‘wergeld’, som eksisterte i deler av Europa og Babylonia, og setter verdien av et menneskeliv basert på rangen deres, utbetalt som kompensasjon til familien til noen som er blitt skadet eller drept.
«Betalingen – Schuld eller forpliktelse – kompenserer deg for skaden forårsaket av lovbruddet,» sier Dr Hudson.
De ti bud handlet om gjeld
Folk har en tendens til å tenke på budet «ikke begjærer din nestes kone» i rent seksuelle termer, men faktisk, sier økonomen, at det spesifikt refererer til kreditorer som ville tvinge koner og døtre til skyldnere til sexslaveri som sikkerhet for ubetalt gjeld.
«Dette går helt tilbake til Sumer i det tredje årtusen,» sier Hudson.
På samme måte refererer budet ‘du skal ikke stjele’ til åger og utnyttelse som trussel for å skylde gjeld.
Økonomen sier at Jesus ble korsfestet for sitt syn på gjeld. Korsfestelse var en straff som var spesielt forbeholdt politiske dissidenter.
«Å forstå Jesu korsfestelse er å forstå at det var hans straff for hans økonomiske synspunkter,» sier professor Hudson. «Han var en trussel mot kreditorene.»
Jesus Kristus var en sosialistisk aktivist for å fortsette med regelmessige gjeldsjubileer som ble ansett som essensielle for velferden i gamle økonomier.
Regjeringer kan ettergi gjeld. Det sier Bibelen.
I Sumer og Babylonia, hver gang en ny hersker skulle komme til makten, var det første de ville gjøre å proklamere en «ren tavle», og etterga befolkningens personlige gjeld i det som ble kjent som et «gjeldsjubileum».
Alternativet for de som ikke kunne betale gjelden de var skyldige var å falle i trelldom til kreditorerene. Regjeringer ville dermed ha mistet tilgjengeligheten til slike skyldnere til å kjempe i sine hærer.
Men den klassiske antikkens herskere som kansellerte undersåttenes gjeld hadde en tendens til å bli styrtet med urovekkende hyppighet – fra de greske «tyrannene» på 700-tallet f.Kr. som styrtet aristokratiene i Sparta og Korint, til Spartas konger Agis og Cleomenes på 300-tallet f.Kr. som forsøkte å slette spartansk gjeld, til romerske politikere som tok til orde for gjeldslette og omfordeling av land, Julius Cæsar blant dem.
Jesu første rapporterte preken i Lukas 4 dokumenterer hans kunngjøring om at han var kommet for å gjenopplive håndhevelsen av jubelåret. Begrepet «evangelium» (eller «gode nyheter») ble brukt spesifikt for å referere til gjeldsslette som ble den store politiske kampen i den keiserlige romerske epoken, og satte Jesus opp mot de pro-kreditorer fariseerne, (et politisk parti og sosial bevegelse som ble grunnlaget for rabbinsk jødedom rundt 167 f.Kr.).
Jesus døde for vår gjeld
Professor Hudson sier at Jesus Kristus betalte den ultimate prisen for sin aktivisme.
Fariseerne, Hillel (grunnleggeren av rabbinsk jødedom) og kreditorene som støttet dem, bestemte at Jesu økende popularitet var en trussel mot deres autoritet og rikdom.
«De sa ‘vi må kvitte oss med denne fyren og omskrive jødedommen og gjøre det om til sex i stedet for en klassekrig’, som egentlig er det hele Det gamle testamente handler om,» sier professor Hudson.
«Det var der kristendommen ble pervertert. Kristendommen ble så anti-Jesus, at den tilsvarte American Tea Party, som applauderte rikdom og til og med grådighet, i Ayn-Rand-stil.»
Økonomen sier at kristendommen ble omformet av Sankt Paul, etterfulgt av den «afrikanske» skolen til Cyril av Alexandria og St Augustine.
«I løpet av de siste 1000 årene har den katolske kirken sagt at det er edelt å være fattig. Men Jesus sa aldri at det var godt å være fattig. Det han sa var at rike mennesker er grådige og korrupte. Det var det Sokrates sa, så vel som Aristoteles og de stoiske romerske filosofene, de bibelske profetene i Jesaja.»
Det Jesus sa er at hvis du har penger, bør du dele dem med andre mennesker.
«Men det er ikke det evangelisk kristendom handler om i dag,» sier professor Hudson. «Amerikanske fundamentalistiske kristne sier at de ikke deler en krone, at Kong Jesus kommer til å gjøre deg rik, ikke beskatt millionærer. Jesus kan hjelpe meg å vinne i lotto. Beskatt fattige mennesker som Herren har forlatt – uten tvil for deres synder. Det står ingenting om jubileumsåret her.»
Hva ville Jesus gjort?
For å forstå hvordan man kan fikse dagens økonomi, sier Hudson at Bibelens svar var praktisk for deres tid.
«Når du har en massiv oppbygging av gjeld som ikke kan betales, sletter du enten gjelden og starter på nytt slik Tyskland gjorde under ‘1947-miraklet‘ da de allierte etterga all gjelden bortsett fra minimumssaldoene, eller du lar kreditorene innkreve og beslaglegge som Obama gjorde i USA etter krisen i 2008 og 10 millioner amerikanske familier mistet hjemmene sine på tvangsauksjon.
«Hvis du lar denne formuen være, vil den kvele samfunnet med gjeldsdeflasjon.
«Dagens verden tror på gjeldens hellighet. Men fra Sumer og Babylonia gjennom Bibelen var det gjeldssletting som var hellig.»
Økonomen anbefaler å erstatte inntektsskatt med land-, monopol- og naturressursskatt, forby fraværende eierskap og gi regjeringen fullmakt til å dele ut land til befolkningen.
«Hvis du vil være som Jesus, blir du politisk og innser at dette er den samme kampen som har pågått i tusenvis av år, på tvers av sivilisasjonen – samfunnets forsøk på å takle det faktum at gjeld vokser raskere enn evnen til å betale»
Ledsagende tekst til dette intervjuet:
«Med hver større økonomisk bedring siden andre verdenskrig som startet på et sted med større gjeld enn den før den, hvordan kunne vi ikke ha forutsett finanskrisen i 2008?»
Økonomiprofessor og forfatter, Michael Hudson hevder at vi gjorde det.
Hvordan kunne en økonomi som skapte så mye gjeld også redde bankene i stedet for økonomien selv, etter finanskrisen i 2008?
Hudson drøfter fenomenet gjeldsinflasjon og hvordan den økonomiske læreplanen bør endres.»
Michael Hudson er en amerikansk økonom, professor i økonomi ved University of Missouri – Kansas City og forsker ved Levy Economics Institute ved Bard College, tidligere Wall Street-analytiker, politisk konsulent, kommentator og journalist.
Michael Hudson: Dollaren fortærer euroen
Intervjuet ble først publisert i Renegade Inc. i 2017 i forbindelse med utgivelsen av boken som er omtalt i teksten.
