oss 100 kroner!
Å legge seg ut med sin viktigste energileverandør er vanligvis ikke noen god idé – i tider som disse kan det være katastrofalt. Likevel er det det regjeringa til Pedro Sánchez i Spania har gjort.
Pedro Sánchez har satt en brå slutt på Spanias flere tiår lange nøytralitetsposisjon når det gjelder det omstridte territoriet Vest-Sahara, som var en spansk koloni frem til 1975. Inntil for ti dager siden, har Spania, i tråd med FNs linje, bedt det saharawiske folket om å bestemme sin egen framtid gjennom en folkeavstemning. Men alt dette endret seg da kongen av Marokko Mohammed VI leste opp et brev fra Sánchez på direktesendt TV som beskrev Rabats plan for suverenitet over Vest-Sahara som «den mest seriøse, realistiske og troverdige» måten å løse konflikten på.
Dette skriver Nick Corbishley i Naked Capitalism. Han skriver videre:
Denne subtile, men betydelige politikkendringa risikerer å torpedere Spanias kommersielle forbindelser med sin største leverandør av naturgass, Algerie, en trofast forsvarer av det saharawiske folkets rett til sjølbestemmelse.
Det tok ikke lang tid før tilbakeslaget begynte. Først tilbakekalte Alger sin ambassadør i Spania. Deretter kunngjorde den at den ville nekte retur av afrikanske migranter som ble fanget til sjøs på vei til den spanske kysten. Det har også kansellert noen flyvninger fra Algerie til Spania, samtidig som det har økt antallet flyforbindelser med andre europeiske land.
Hjemme har Sánchez møtt tilnærmet enstemmig motstand mot sin ensidige beslutning om å støtte marokkansk suverenitet over Vest-Sahara, inkludert blant hans egne koalisjonspartnere som ikke en gang ble advart om enn si konsultert om avgjørelsen. Stemninga ble best oppsummert av det baskiske nasjonalistpartiets talsmann Aitor Esteban i forrige ukes utenrikskomité: «Når du drar til Rabat, husk at du ikke har støtte fra dette parlamentet.»
Les også: Western Sahara: Algeria sees betrayal in Spain’s sudden support for Morocco plan
Mengden av gassimport til Spania etter opprinnelsesland
Et annet slag kom tidligere denne uka da Alger satte seg ned for samtaler med regjeringa i det europeiske landet som mest sannsynlig vil erstatte Spania som Algeries nummer én gasskunde: Italia. Mandag ble det holdt en begivenhet ved den algeriske ambassaden i Roma, med blant Italias utenriksminister Luigi Di Maio og Chakib Kaid, generalsekretæren i det algeriske utenriksdepartementet.
Ikke overraskende var hovedtemaet under diskusjon energi. Før Russlands invasjon av Ukraina kjøpte Italia omtrent halvparten av sin naturgass fra Russland. Men nå som den forsyninga er i fare, «betrakter Italia Algerie som en viktig strategisk partner i alle henseender,» sa Di Maio, og la til at Roma ønsker «et 360-graders strategisk partnerskap for å intensivere politisk dialog, ytterligere styrke økonomisk og energisamarbeid, og å jobbe sammen for stabiliteten i Middelhavet.»
Som Arab News rapporterer, er Algerie allerede Italias nest største leverandør av gass etter Russland:
Gassimporten går fra Hassi R’Mel-feltet, det største naturgassfeltet i Afrika, gjennom Tunisia til Sicilia via TransMed-rørledningen.
De italienske energiselskapene Eni, Enel og Edison har langsiktige kontrakter med Algerie, som i fjor fraktet rundt 21 milliarder kubikkmeter gass til Italia, omtrent 20 prosent av landets gassimport.
Reversering av roller
«Spania bør ikke bli overrasket over det som begynner å skje,» sa Yahia Zoubir, en analytiker av algerisk opprinnelse nært knyttet til det algeriske etablissementet til den spanske dagsavisa El Independiente. «Algerie kommer til å se etter en ny partner i Europa, som vil være Italia. De vil fokusere på oljerørledningen som går fra Algerie til Italia. På mellomlang og lang sikt vil Italia erstatte Spania som hovedvei for gassforsyning til Europa.»
Chakib Kaid sa at «Algerie vil gjennomgå alle avtaler med Spania, på alle felt», selv om han utelukket umiddelbare konsekvenser ved salg av olje og gass. Kaid bekreftet også at Madrid ikke informerte Alger om sin reversering av politikken mot Vest-Sahara; de fikk først vite om det gjennom ei pressemelding fra det marokkanske kongelige palasset.
Kommentar: Sanksjonene slår djupe sprekker i det vestlige samholdet
Uten energi kan ikke et samfunn eksistere. Så enkelt er det, og det har europeiske politikere plutselig oppdaget etter at de underkastet seg USAs diktat om å sanksjonere russisk eksport. EU er totalt avhengig av russisk gass (og for noen land: kull) og har ingen gode alternativer på kort sikt.
Det vil si: Nå slåss altså NATO- og EU-partnerne Spania og Italia om Algeries gunst, og Italia ser ut til å trekke det lengste strået på grunn av dumhetene til regjeringa Sánchez.
Dette gir Italia et pusterom, men sender Spania utfor et stup som kan sammenliknes med ravinen i Ronda.
Det må tilføyes at handlinga til Pedro Sánchez er en dumhet som har sitt maktpolitiske forspill.
Det er nemlig USA og Israel som har gått opp den løypa.
USA har signert en avtale med Marokko om at landet skal normalisere forholdet til Israel, i bytte mot at Washington har forpliktet seg til å anerkjenne Rabats suverenitet over det omstridte området.
Siden august 2020 er de diplomatiske forbindelsene mellom Marokko og Algerie brutt. Det er også skarpe motsetninger mellom Algerie og Frankrike. Les: Algerie vil redusere drastisk sine økonomiske forbindelser med Frankrike.
Israel og Marokko ble enige 10. desember 2020 om å normalisere forholdet seg imellom i en avtale som ble inngått med hjelp fra USA, noe som gjør Marokko til det fjerde arabiske landet som etablerer forbindelser Israel på kort tid. Dette skrev AlMasdarNews.
Vest-Sahara er et omstridt territorium som både Marokko og Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), ledet av frigjøringsbevegelsen Polisario, krever råderett over. Etter geriljakrigen mellom Marokko og SADR fra 1975 til 1991 ble det forhandlet frem en våpenhvile der de to partene delte området. Siden da har tre firedeler av territoriet vært kontrollert av Marokko (kysten og de vestlige områdene), mens SADR i hvert fall delvis har kontrollert den resterende firedelen med ufruktbare ørkenområder i øst, den såkalte frisonen. Området er lite beboelig, og majoriteten av saharawiene, som SADR representerer, lever i de sahrawaiske flyktningleirene i Tindouf-provinsen sørvest i Algerie. (Wikipedia.) Norge anerkjenner ikke Marokkos suverenitet over Vest-Sahara.
Vest-Sahara har blant verdens rikeste fiskeforekomster, og store fosfatgruver. Det er antatt at det befinner seg store olje- og gassreserver i havbunnen utenfor området.
Energikrisa slår sprekker i EU på kryss og tvers
De sanksjonene som angivelig skulle straffe Russland ser ut til å bli verst for EU. Unionen har ingen realistisk energipolitikk. Gjennom «det grønne skiftet» har politikerne forpliktet seg til å kvitte seg med de energiløsningene deres velstand har vært bygd på: atomkraft, kull, gass og olje. Og når så gassen og kullet eventuelt uteblir, står EU på randen av å falle ned i en økonomisk avgrunn som man knapt har sett maken til.
I 13. time har europeiske «ledere» skjønt hvor katastrofalt dette kan bli, så da blir det ikke så mye igjen av «samholdet i den europeiske familien».
Følg med: Denne serien har mange episoder igjen!
