oss 100 kroner!
Mens arbeiderklassen og middelklassen i USA nå ser livsgrunnlaget sitt forsvinne under føttene sine kan de rikeste multinasjonale selskapene i landet feire enda et rekordår med superprofitter.
Data fra Department of Commerces Bureau of Economic Analysis viser at overskudd før skatt for året som helhet økte med hele 25 prosent, og nådde 2,8 billioner dollar. Den årlige profitten fra fjerde kvartal var enda høyere, på 2,94 billioner dollar. Det tilsvarer omtrent tre norske oljefond! På ett år – i profitt!
Økningen i fortjeneste overstiger inflasjonen på 7 prosent for forbrukerpriser, og styrker argumentene om at selskaper øker prisene utover inflasjonsratene for å øke fortjenesten. I mellomtida økte timelønningene for amerikanske arbeidere med rundt 4,7 prosent i fjor, noe som tilsvarer et lønnskutt på rundt 2,4 prosent.
Eksperter sier at rekordfortjenesten er bevis på at inflasjon ikke er en noe selskapene bekymrer seg over.
«Det er klart at mega-selskaper lett kan absorbere de høyere kostnadene for varer og tjenester akkurat nå,» skrev Robert Reich, tidligere arbeidsminister og økonomiprofessor ved University of California, Berkeley. «De øker ikke prisene fordi de må. De gjør det fordi – med så få konkurrenter – de kan. Problemet, i bunn og grunn, er bedriftens grådighet.»
Faktisk har bedriftsledere innrømmet på fortjenestesamtaler med aksjonærer at de ikke er redde for å utnytte inflasjon og nåværende kriser som pandemien og den russiske invasjonen av Ukraina for å øke fortjenesten sin.
Styreleder i BlackRock advarer om økonomisk sjokk for vanlige folk i USA
Presidenten for finansgiganten BlackRock har sagt at en «millennials» i USA (de som er født mellom 1980 og midten av 1990-tallet) vil oppleve sjokket av varemangel for første gang i livet ettersom forstyrrelser i forsyningskjeden fortsetter å drive inflasjonen til nye høyder.
«For første gang kommer denne generasjonen til å gå inn i en butikk og ikke være i stand til å få det de vil ha,» sa BlackRock-grunnlegger Rob Kapito på en energikonferanse i Austin, Texas tirsdag, ifølge Bloomberg.
«Og vi har en veldig berettiget generasjon som aldri har måttet ofre,» la den 65 år gamle Kapito til, som har en beregnet formue på mer enn 400 millioner dollar og tjente 24,6 millioner dollar i total kompensasjon i 2020.
«Jeg ville tatt på deg sikkerhetsbeltene fordi dette er noe vi aldri har sett,» sa Kapito, som skyldte på mangel på arbeidere, energi og landbruksforsyninger for den skyhøye «knapphetsinflasjonen».
Økonomer hos Bloomberg advarer om at gjennomsnittsamerikaneren bør regne med å bruke 5200 dollar ekstra i år på grunn av høyere priser – eller 433 dollar ekstra hver måned.
Problemet for svært mange er at de ikke har 433 dollar ekstra i måneden.
Rå klassekamp i ly av ei sjølpåført lockdownkrise og en krig som kunne ha vært unngått
I 2020 økte de superrike formuene sine med totalt 1.900 milliarder dollar, og det var en rekord for elle tider. 2021 blir enda et gullår for supermilliardærene. De blir samlet sett 1.600 milliarder rikere i år. Dette skriver Forbes. De superrike har samlet sett blitt 35% rikere under koronakrisa. Det må man si er folk som vet å føre klassekrig.
Og arbeiderklassen har nesten ikke ført klassekamp i det hele tatt, men latt seg plyndre på høylys dag. Møte- og demonstrasjonsforbud, forsamlingsforbud, maskeplikt og sosial distansering har ikke bare rasert økonomien, men også evnen til å organisere seg og føre kamp for egne klasseinteresser. De partiene og organisasjonene som erklærer seg som arbeiderklassens ledere har godtatt dette uten forbehold.
Og nå vil sanksjonene i forbindelse med stedfortrederkrigen mellom Russland og USA i Ukraina påføre europeisk økonomi så store tap som den knapt har opplevd noen gang tidligere. Det spørs om ikke krisa på 30-tallet i ettertid vil framstå som en spasertur i parken i sammenlikning.
Høyst sannsynlig vil de superrike kunne klokke inn enda et superår i 2022, siden krigen har drevet krigsindustriens fortjenester til himmels.
En sjøloppfyllende profeti: Systemisk kollaps
Hvorfor gikk verdens største kapitalister og de regjeringene de kontrollerer inn for å smadre verdensøkonomien angivelig på grunn av et virus, og med metoder som aldri hadde vært brukt før under noen epidemi i verdenshistorien? Hvorfor gikk finansinstitusjoner og selskaper som ellers er så ekstremt nøye med å sikre seg profitten fra all produksjon plutselig inn for å ødelegge sjølve de mekanismene som skaper profitt? Var de plutselig blitt menneskevenner som tenkte mer på vanlige folks helse enn på sin egen profitt? Den italienske forskeren Fabio Vighi, som er professor kritisk teori og italiensk ved Cardiff University, reiste dette spørsmålet i artikkelen A Self-Fulfilling Prophecy: Systemic Collapse and Pandemic Simulation 16. august 2021, og han skriver i ingressen: La oss være klare fra starten: de store rovdyrkapitalistene innen olje, våpen og vaksiner kunne ikke bry seg mindre om menneskeheten.
I likhet med det vi har gjort på steigan.no viser han til gangen i denne krisa.
Les: Hva har vært kommandolinjene i det globale koronakuppet?
Følg pengene
I pre-Covid-tider var verdensøkonomien på randen av nok en kolossal nedsmelting. Her er ei kort tidslinje om hvordan presset bygget seg opp:
Juni 2019: I sin Annual Economic Report lar den sveitsisk-baserte Bank of International Settlements (BIS), «Sentralbanken for alle sentralbanker», de internasjonale alarmklokkene ringe. Dokumentet framhever «overoppheting […] i markedet for belånte lån», der «kredittstandardene har blitt dårligere» og «colateralized loan obligations (CLOs) har økt – som minner om den kraftige økningen i collateralized debt obligations [CDOs] som forsterket subprime-krisa [i 2008].» Enkelt sagt er magen til finansnæringan igjen full av søppel.
9. august 2019: BIS utgir et arbeidsdokument som ber om «ukonvensjonelle pengepolitiske tiltak» for å «isolere realøkonomien fra ytterligere forverring av de finansielle forholdene». Artikkelen indikerer at ved å tilby «direkte kreditt til økonomien» under ei krise, kan sentralbanklån «erstatte kommersielle banker ved å gi lån til firmaer.»
15. august 2019: Blackrock Inc., verdens mektigste investeringsfond (forvalter rundt 7 billioner dollar i aksje- og obligasjonsfond), utgir ein hvitbok med tittelen Dealing with the next downturn. I hovedsak instruerer hvitboka den amerikanske sentralbanken om å injisere likviditet direkte inn i det finansielle systemet for å forhindre «en dramatisk nedtur.» Igjen er budskapet utvetydig: «En enestående respons er nødvendig når pengepolitikken er oppbrukt og finanspolitikken alene ikke er nok. Det svaret vil sannsynligvis innebære «å gå direkte»»: «å finne måter å få sentralbankpenger direkte i hendene på offentlige og private brukere» samtidig som man unngår «hyperinflasjon». De viser til eksempler som Weimar-republikken på 1920-tallet, så vel som Argentina og Zimbabwe nylig.»
22.–24. august 2019: G7-sentralbankfolk møtes i Jackson Hole, Wyoming, for å diskutere BlackRocks hvitbok sammen med hastetiltak for å forhindre den truende nedsmeltinga. Med de forutseende ordene til James Bullard, president for St Louis Federal Reserve: «Vi må bare slutte å tenke at neste år kommer ting til å bli normalt.»
