Aftenposten: FHI har bommet gang på gang

0

FHI-regnestykkene bidro til at Norge ble holdt stengt. Men de bommet kraftig gang på gang, skriver avisa Aftenposten.

«Før pandemien var avanserte, tunge matematiske modeller ganske nytt for FHI. Likevel har modellene vært viktige under koronapandemien. De kompliserte regnestykkene ligger i bunn for FHIs råd til regjeringen. Formålet er «å gi støtte for beslutningstagere i Norge», som FHI skriver.

Forskerne har brukt kunstig intelligens, mobildata fra Telenor og kraftige datamaskiner. Enorme mengder data legges inn.

12. januar la FHI frem nok en modellrapport.

Hovedkonklusjonen var at antallet innlagte ville øke kraftig hvis regjeringen fjernet tiltakene. Og selv om tiltaksnivået ble videreført, ville det bli svært tøft:

  • Månedsskiftet januar-februar, altså akkurat nå, ville bli den verste denne vinteren.
  • 100 til 400 nye pasienter ville bli innlagt – hver dag. Til sammen ville det ligge 500 og 2500 koronapasienter på sykehusene ved månedsskiftet.

Slik gikk det ikke. Nok en gang var FHIs scenarioer altfor dramatiske.»

Aftenposten illustrerer FHIs kjempebom med denne grafen:

Som en ser ligger de virkelige tallene langt under også det «beste scenarioet» til FHI, og milevis under deres skremselsscenario.

Aftenposten skriver:

Men forskerne bommet ikke bare én gang – de bommet mange ganger.

FHIs forskere lagde også alternative scenarioer, for å vise hva som kunne skje hvis omikron var enda mindre farlig.

Nye FHI-data viser nemlig at risikoen for å bli alvorlig syk er svært mye lavere med omikron.

I risikorapporten publisert 12. januar, forutså FHI en «vinterbølge» som ville gi «økt sykdomsbyrde, økt sykefravær i samfunnet og økt belastning på helsetjenestene».

«Alle scenarioer viser at sykehustallene når toppen i slutten av januar eller tidlig februar», skrev FHI.

Dette ble brukt som argument for å forsette med flere av tiltakene:

Folk over hele landet må fortsatt sitte på hjemmekontor. På tross av at restaurantene fikk servere alkohol, må gjestene fortsatt gå hjem klokken 23.

I kulturlivet kan ikke arrangørene ha flere enn 200 i publikum samtidig – med mindre de har flere, helt separate toalettområder.

De siste ukene har flere hundre tusen sittet i karantene.

Kommentar: Det var innlysende fra start at prognosene skjøt langt over mål

Vi har ikke tunge datamaskiner og kompliserte datamodeller til disposisjon. Likevel så vi med et halvt øye at FHIs prognoser måtte være feil. Les: Nå er de igang igjen – nye skremsler skal bane veien for «harde tiltak».

I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:

– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI. Dette går fram av en artikkel i VG.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bekrefter at hun i et møte har fått statusrapporter Oslo, Bergen og Trondheim, samt statsforvalteren i Agder og Troms/Finnmark.

Da Helsedirektoratet ga sine faglige råd til tiltakene som ble innført i forrige uke, advarte de om at en nedstengning var nødvendig om disse tiltakene ikke virker.

Statsministeren bekrefter nye tiltak: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB smittespredningen er for høy og at «vi er nødt til å treffe tiltak for å bremse den utviklingen». Han bekrefter at tiltakene vil «gripe inn i hverdagen til folk». Mandag formiddag bekreftet han at tiltakene kan komme allerede denne uken.

Nye tallskremsler for å trumfe gjennom ulovlige tiltak

Hvis vi skal ta FHI på alvor, vil alle mennesker i Norge være smittet innen 10. februar 2022, hvis det laveste scenariet slår til, og innen 10. januar hvis det høyeste anslaget slår til.

Dette er samme type matematikk som Espen Nakstad har spesialisert seg på:

Nakstad 4. mars: – Vi risikerer 50 ganger flere smittede og innlagte i sykehus når vi kommer til 17. mai.

Helsedirektoratets drevne medietalsmann Espen Rostrup Nakstad fant grunn til å gå ut i Dagbladet 4. mars i år og advare slik: Risikerer 50-dobling innen 17. mai.

Skandaløs innrømmelse fra Camilla Stoltenberg: – Det hjalp å rope litt høyt

I et intervju med NTB kommer direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, med en innrømmelse som er så skandaløs at den burde koste henne jobben.

I intervjuet heter det:

FHI slet med å trenge igjennom. Først da de dro fram storslegga og presenterte skremselstall i begynnelsen av desember, ble det fart i tredjedosevaksineringen.

Skrekkscenario

Så kom omikron. 1. desember ble de første tilfellene påvist i Norge.

– Vi ble, med god grunn, veldig usikre på hva dette ville innebære. Omikron spredte seg raskere enn de andre variantene, og vi visste heller ikke nok om hvor alvorlig den er, og hvordan vaksinene virker, sier Stoltenberg.

Det var da FHI valgte å vise fram sitt nye skrekkscenario, trass i at det var modellert på et svært tynt grunnlag.

– Det viste en veldig rask smitteøkning, med risiko for stor belastning på hele helsetjenesten. Da fikk vi et annet gjennomslag, sier Stoltenberg.

Samme dag besluttet Støre-regjeringen å innføre nye tiltak, deriblant nasjonal skjenkestopp.

Tallene var oppspinn og FHI visste det

Hvilke skrekktall var det Stoltenberg & co gikk ut med?

I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:

– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI. Dette går fram av en artikkel i VG.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bekrefter at hun i et møte har fått statusrapporter Oslo, Bergen og Trondheim, samt statsforvalteren i Agder og Troms/Finnmark.

Da Helsedirektoratet ga sine faglige råd til tiltakene som ble innført i forrige uke, advarte de om at en nedstengning var nødvendig om disse tiltakene ikke virker.

Statsministeren bekrefter nye tiltak: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB smittespredningen er for høy og at «vi er nødt til å treffe tiltak for å bremse den utviklingen». Han bekrefter at tiltakene vil «gripe inn i hverdagen til folk». Mandag formiddag bekreftet han at tiltakene kan komme allerede denne uken.

Å si at man venter «en stor økning» uten et smitteverntiltak er ikke tilstrekkelig etter loven

I en kronikk i Aftenposten skriver sentrale eksperter på jus og medisin at regjeringas begrunnelse for de nye smitteverntiltakene ikke tilfredsstiller lovens krav.

Smittevernlovens krav

Smittevernloven i Norge krever at smitteverntiltak skal baseres på forholdsmessighetsvurderinger med gode medisinskfaglige begrunnelser. Proposisjon 91L av 10. april 2019 poengterer viktigheten av at en vurdering av forholdsmessigheten gjøres for alle smitteverntiltak, og at «nytten må veies opp mot den belastning tiltaket medfører».

Det er helt opplagt at Camilla Stoltenbergs skremmetall ikke tilfredstiller lovens krav, og at tiltakene som er tatt på grunnlag av dem er ulovlige.

Tallskandalene har juridiske og politiske konsekvenser

Når også et hovedstrømsmedium som Aftenposten (som har holdt en nøktern linje i disse sakene i det minste de siste par månedene) nå viser så tydelig at FHI ikke bare er på jordet, men på feil jorde, så må det være opplagt for enhver at det tallgrunnlaget som regjeringa har bygd hele sin nedstengingspolitikk og sine «tiltak» på ikke er mer stabilt enn kvikksand.

Det har politiske og juridiske konsekvenser. Juridisk betyr det at tiltakene er ulovlige etter smittevernloven. Grunnlaget for søksmål mot staten o regjeringa har vel knapt vært større noen gang. Politisk betyr det ar regjeringa har dummet seg totalt ut og har påført næringsliv, kulturliv og privatpersoner store skader, helt unødig. Men er det noen på Stortinget som har ryggrad nok til å si dette fra talerstolen og stille regjeringa Støre til ansvar?

Forrige artikkelPutin spiller sjakk på et høyere nivå enn vestlige medier begriper
Neste artikkelSyretest på systemtenkning