Å si at man venter «en stor økning» uten et smitteverntiltak er ikke tilstrekkelig etter loven

0
Fra regjeringas pressekonferanse om koronasituasjonen

I en kronikk i Aftenposten skriver sentrale eksperter på jus og medisin at regjeringas begrunnelse for de nye smitteverntiltakene ikke tilfredsstiller lovens krav.

Forfatterne er Michael Bretthauer, lege og professor, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø, Anna Nylund, professor i rettsvitenskap, Universitet i Bergen, Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet, Magnus Løberg, lege og førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Mette Kalager, lege og professor, Universitetet i Oslo og Hans Petter Graver, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo.

De seks fagfolkene skriver:

De siste dagers debatt om nye smitteverntiltak har tydeliggjort at norske myndigheter ikke er gode nok på transparente og etterprøvbare forholdsmessighetsvurderinger.

Det kan true rettsstaten og demokratiet.

De fortsetter med å be myndighetene avklare tre forhold:

Som vi tidligere har forklart i Dagens Næringsliv, bør Helsedirektoratet i sine rapporter eksplisitt tallfeste de følgende tre forhold:

1. Trussel

Den ventede risikoen for befolkningen. For eksempel ventet antall sykehusinnlagte og døde av covid-19, ventet omfang av annet helsetap, og i hvor stor grad helsevesenets kapasitet til å håndtere andre pasienter, svekkes.

2. Ventede effekter av smitteverntiltak

Tallfesting av den ventede effekten av tiltak. For eksempel hvor mye man venter å redusere innleggelser av covid-19 om man bruker masker, har bordplassering og ikke alkoholservering etter midnatt.

3. Ventede skader og kostnader av smitteverntiltak

For eksempel helsetap hos unge på grunn av svekket psykisk helse, hvor mange bedrifter man venter at går konkurs, hvor mange arbeidstagere som blir permittert, og kostnader av kompensasjonsordninger.

Smittevernlovens krav

Smittevernloven i Norge krever at smitteverntiltak skal baseres på forholdsmessighetsvurderinger med gode medisinskfaglige begrunnelser. Proposisjon 91L av 10. april 2019 poengterer viktigheten av at en vurdering av forholdsmessigheten gjøres for alle smitteverntiltak, og at «nytten må veies opp mot den belastning tiltaket medfører».

Påfallende

Kronikkforfatterne skriver:

Det er påfallende at myndighetene ennå ikke har tatt initiativ til å sette ned noen ekspertgruppe til å identifisere de rettighetene som berøres av smitteverntiltak.

– Utenfor smittevernloven

Kronikkforfatterne viser også til skarpe reaksjoner fra andre i det juridiske fagmiljøet, blant annet jurist og jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen, som reagerer på at tiltakene forankres i argumenter som ikke direkte skyldes Covid-19:

– Etter min mening beveger vi oss utenfor smittevernloven i det øyeblikket Covid-belastningen ikke er hovedproblemet.

Professor Tore Wig ved universitetet i Oslo og ved PRIO skriver på Twitter:

«Et samfunn som stenger ned og begrenser borgernes sosiale frihet for å ikke overbelaste helsetjenesten, uten å samtidig ta radikale krigslignende grep for å øke kapasiteten i det samme helsevesenet, har ikke en sosial kontrakt jeg skriver under på. Sorry mac.»

I avisa Morgenbladet skriver Tore Wig:

Vi bør si nei til statens nye koronakontrakt

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.