Syretest på systemtenkning

0

Det finnes ingen erstatning for kunnskap, Del 3

Av Bjarne Berg Wig. Fagbokforfatter.

  • Litt mer om mentale modeller
  • POSIWID – Formålet med et system er hva det faktisk gjør
  • Kraftsystemet som syretest på systemtenkning

Vi har kommet til verktøy for å rette opp noen våre «biaser» eller tenkemessige skeivheter. Som vi har vært inne på i artikkel en og to – det aller viktigste i systemtenkning er tenkebevissthet. Bevisstheten om at våre mentale modeller ikke samsvarer med virkelig verden. Vi handler indirekte med virkelig verden gjennom våre mentale modeller.

Les del 2: Om å tenke etter hvordan vi tenker

At vi har medfødte «skeivheter» (biaser). Ingen har «helt rett» eller «helt feil» fordi de ikke kan ha helt rett eller helt feil. Spørsmålet er hvor lite feil kan mentale modeller ha for å være brukbare. Dr. Derek Cabrera skriver at en hovedårsak til problemer er at våre mentale modeller – vår oppfatning av hvordan systemet virker – ikke stemmer med hvordan den egentlig virker. Noe strømkrisa er et godt eksempel på.

POSIWID: Et av hovedverktøyene for å korrigere slike tenkemessige skeivheter er POSIWID. Systemtenkeren og vitenskapsmannen Stafford Beer[1] utviklet en populær huskeregel for systemtenkning, kjent under forkortelsen POSIWID: «Purpose Of a System Is What It Does».  Hensikten med et system er det det de facto gjør. Stafford Beer betraktet POSIWID som en bedre måte å forstå et system på enn ved å studere hva man ønsket at systemet skulle gjøre. Vi må studere den virkelige virkningen, ikke den planlagte.

Det betyr at vi må kvitte oss med illusjonen om hvor mye kontroll vi egentlig har over komplekse systemer. En virksomhet, bedrift eller kommune har mange systemer som skal gjøre dem i stand til å levere produkter og tjenester med riktig kvalitet, HMS, levert riktig og til en akseptabel kostnad. Systemer for produksjon, logistikk, for rekruttering og opplæring av ansatte, systemer for drift av skoler og sykehjem, tekniske systemer som vann og renovasjon. Systemer som gjør oss i stand til å gjøre jobben – få hovedoppdraget utført.

Vi må studere hvert av systemene og spørre:

  • Hva er systemets uttalte (planlagte) formål? Hvilken virkning ønsker vi at det skal levere?
  • Hva er det systemets virkelige virkning?
  • Er det samsvar mellom det virkelige og planlagte virkning/mål?
  • Hva forteller den virkelige virkningen om hva systemets egentlige hensikt er?
  • Hvis ikke, hva er systemets underliggende struktur?
  • Hvordan kan vi endre strukturen for å utvikle en ny og bedre virkning?

I tabellen under, kan du se verdien av POSIWID-tenkning. Det snur systemet og dets formål på hodet. I stedet for å se på resultatene av et system som problematiske, ser du på resultatene av systemet som designet eller ved design. Jo dårligere resultatet er, desto tydeligere er verdien av POSIWID-tenkning. Ta for eksempel et selskap som blør kontanter: Du kan se på dette som et problem (og selvfølgelig er det det), men tenk for et øyeblikk at alt ved det selskapet – alle dets interne systemer – faktisk er veldig gode på å sløse med penger. Dette snur problemet på hodet. Vi kan nå se etter prosesser, kulturelle mønstre og andre deler av systemet som er perfekt til formålet – å sløse med penger.  

I stedet for at systemet er dårlig designet for å tjene et godt resultat, er det briljant designet for å få til et dårlig resultat. Da kan vi starte å studere de underliggende strukturene som gjør at det for eksempel blør penger.

Eksempel på systemerResultater vi ikke likerBruk POSIWID og snu det hele riktig vei
  XY Programvare på min maskin    Svært vanskelig å finne fram i funksjoneneXY Programvare er perfekt designet for å gjøre det vanskelig å finne fram  
  Opplæring og kvalifikasjon av personell        For mange ansatte mangler kritisk kompetanse  Opplæringssystemet er perfekt designet for ikke å gi kompetanse på kritiske områder
Medisinske medikamenter i verden  Kun tilgjengelig for de som har betalingsevne    Vaksinasjonssystemet er perfekt designet for å øke investorenes avkastning
  Kraftsystemet i Norge    Ekstremt høye og ustabile priser spesielt vinterstid  Det norske kraftsystemet er perfekt designet for å levere prisvariasjon og ekstremt høye priser vinterstid  

Om å måle det som betyr noe

Albert Einstein sa: «Ikke alt som måles betyr noe, og ikke alt som kan måles, betyr noe.» Ikke mål alt mulig, men det som betyr noe. Dette er enkelt: hvor mye kapasitet (eller kapabilitet) «produserer» systemene for å utføre hele virksomhetens oppdrag (misjon)? Bidrar de til å få gjort jobben eller ikke?

Å fange, tolke og bruke data er en kritisk del av organisasjonslivet og et nødvendig fokus for ledelse. (Noen husker det berømte Mao sitatet «Ha sans for tall!») Et dashbord er et metaforisk øyeblikksbilde av viktige data for organisasjonen. Noen av de viktigere beregningene på «dashbordet» bør være knyttet til oppdrag – det vi faktisk utfører for på nå organisasjonens hensikt (visjon).  

Det finnes utallige «indikatorarter» i naturen og i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Indikatorer (KPI) som forteller oss noe om det store bildet. Disse indikatorene er tilbakemeldinger fra den virkelige verden. De er lettere å måle en eller to indikatorer enn helsa til et helt skogøkosystem. Lav vokser for eksempel bare i områder hvor luftkvaliteten er god. Du finner neppe lav i byer. Hvis lav er i tilbakegang, gir den virkelige verden deg tilbakemelding ikke bare om lav, men om luftkvaliteten. Når vi skal måle kapasitet i et system – altså systemets evne til å levere det vi ønsker og har planlagt, må vi finne de «artene» som gir oss en slik tilbakemelding om tilstand.

Det er en stor målesyke i mange virksomheter.  Man måler i hytt og pine. POSIWID kan hjelpe oss på veien til å gjøre det Einstein sa. Måle det som betyr noe.

Den pågående striden om kraftsystemet viser at det spres et nesten kompakt tåketeppe av feilaktige forklaringer på de ekstreme prisene og prisvariasjonene som i sin tur truer nasjonen Norge som velferdsstat og industrinasjon.

Derfor må systemtenkning fremmes blant virkelige demokrater og tilhengere av gode kollektive systemer.


[1] Stafford Beer artikler kan du finne her.

Del 1: Det finnes ingen erstatning for kunnskap

Del 2: Om å tenke etter hvordan vi tenker

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.