Reis all kraft

0

Konflikten ved Norsk Hammerverk del 3

Av Geir Sundet.


Del 1 her Konflikten ved Norsk Hammerverk 1975-77
Del 2 her En einbeint helt


Ni mann som kjente hverandre gjennom et daglig fellesskap rundt fresing, sveising, truckkjøring, avfetting og lakkering, skulle nå holde ut med hverandre i en helt annen jobbhverdag under et voldsomt ytre press. Etter at Hammerverket hadde lyktes med å sparke alle som streiket og deretter fått i gang full produksjon var konfliktens økonomiske pressmiddel mot bedriften borte. Men det politiske presset var stort, full storm i kastene – i alle retninger.

Den første tiden utenfor bedriften følte vi oss som kasteballer mellom noen krefter som ville ødelegge oss, andre som ville hjelpe og råde oss, men med råd som gikk i motstridende retninger. Og vi sto uten inntekt. Medlemsmøtet i Jern og metall avdeling 25 hadde bevilga 5000 kroner, men det holdt ikke lenge for 9 familier når timelønna normalt lå på nær 30 kr. Vi trengte 10 000 i uka, hver uke, hvis vi skulle opprettholde lønna fra Hammerverket. Medlemsmøtet hadde også oppfordra fagforeningsklubbene i distriktet til å støtte oss med pengebevilgning og en to timers sympatistreik, uten å lykkes. Mange av arbeiderne på de store jern og metallbedriftene var lynende forbanna på Hammerverkets handlinger, og ikke minst hvordan de mest partitro Arbeiderpartifolkene oppførte seg mot arbeidskamerater.

Hold saka innenfor fagbevegelsen?

Rådet fra ledelsen i avdeling 25 var å holde saka innenfor fagbevegelsen. De sokna til SV, mens AKP anbefalte oss å søke støtte i hele folket. Heismontørene og Telefonsentralmontørene hadde nylig vært i «ulovlige tariffstridige konflikter». Rundt disse konfliktene var det bygd opp en støttebevegelsen med en rekke streikestøttekomiteer. Vi blei kontakta av faglige ledere fra SV som advarte oss og sa at Telefonsentralmontørene hadde vært svært misfornøyd med streikestøttekomiteene, som nesten hadde knekt streika deres. Lamma av tvil vedtok vi å avvente streikestøttekomiteene – som likevel samla inn penger og sendte til oss, betingelsesløst.  Humøret svingte fra hundre til null og tilbake, alt etter som vi fikk inn positive eller negative meldinger og vedtak. Det tok flere uker før vi forsto at dette ikke holdt. Da hadde vi blant annet fått besøk av streikeleder Torstein Arnesen fra Telefonsentralmontørene, som sa at Streikestøttekomiteene hadde vært til god hjelp, og at slike rykter var oppspinn. Dette var fagligpolitisk uenighet med bakgrunn i partipolitiske motsetninger. Vi gikk deretter ut og oppfordra flest mulig til å delta i streikestøttekomiteer, et viktig og avgjørende vendepunkt i konflikten.

Tvers igjennom lov

Etter at vi havna i en posisjon hvor vi måtte gjennom rettsapparatet, trengte vi en dyktig advokat. Det fikk vi i Håkon Helle. Fru Finnesand sa under Byrettsforhandlingene at hun aldri hadde trodd på høyere makter, men skulle hun begynne å tro, måtte det være på advokat Helle. Men skal du vinne en rettssak med så kraftige innebygde klasseinteresser og politiske motsetninger, er lærdommen at man også trenger en opinion så sterk at retten vurderer en juridisk seier for arbeiderklassen som det beste for samfunnet, tross alt. Våpenet vårt var å vinne opinionen. Den politiske kampen handla om å få folkemeninga på vår side.

En streik må vokse i styrke, ellers dør den bort

Denne parolen hadde Heismontørene vedtatt. Men hvordan var det mulig å vokse i styrke for 9 arbeidere, oppsagt og utenfor bedriften sin, og uten spesiell erfaring i å føre politisk kamp? Vi satt oss som målsetting å gjøre saka kjent i hele landet, og samle så mye støtte som mulig.

Hvordan bygger man en opinion?

Vi oppfordra flest mulig til å delta i streikestøttekomiteer, og begynte å lage egne løpesedler og hvitbøker om hva saka dreide seg om. To Hvitbøker og rundt 10 løpesedler. Min jobb var å skrive utkast til de fleste, men hver setning og hvert ord blei behandla og bearbeida i samla flokk, slik at alle sto for innholdet. Vi skreiv brev til så mange fagforeninger, avdelinger og klubber vi klarte å få adresse til, og ba om støtte. Vi oppfordra partier, organisasjoner og enkeltpersoner til å støtte. Vi reiste rundt i hele landet og holdt møter der vi slapp til, både på bedrifter og i studentersamfunn, og ofte som gjester i lokale streikestøttekomiteer. Vi sto på stand, gikk i demonstrasjonstog, arrangerte streikestøttekonferanser. Det blei lagd klistermerke til å ha på jakka. Etter at en gjeng filmarbeidere med Sølve Skagen og Malte Wadman i spissen lagde filmen Stå På! reiste vi rundt og viste den.

Aksjonskontor i en kjeller

Dette var vår nye arbeidshverdag. Etter at Arbeiderpartiapparatet mobiliserte til ekstraordinært årsmøte i Avdeling 25 og med knapt flertall kasta styret og fratok SVerne makta, blei også vi kasta ut fra kontorlokalene. Deretter satt vi i kjellerstua til Tore Abrahamsen, truckføreren fra Vennesla. Med kontortid fra 9 til 16. Hvis vi ikke var på møter eller reise. Eller jobb. Vi klarte å skaffe noen jobber. Det ga penger i streikekassa, men ikke minst, vidunderlig mentalhygiene. Vi malte boligblokka hvor Arne og Borghild bodde, og vi brant stål for svigersønn til Arne. Han dreiv et lite firma som blant annet kjøpte opp skipsvrak som skulle deles opp i passelige biter for å kunne smeltes om i ovnene på Aduserverket i Sandnes. Det var god stemning når hele gjengen minus den som hadde telefonvakt på kontoret var på oppdrag med gassflasker og brennere.  

AKP og Streikestøttekomiteene

Av partiene var det bare AKP som aktivt støtta streikestøttekomiteene, og initiativet til å danne dem kom derfra. Slike komiteer var primært mulig fordi det fantes et parti som så verdien i aktivister, i deltakelse, som prioriterte å organisere og mobilisere flest mulig folk til egen aktivitet. Også interndokumentene til AKP viser at de prioriterte dette arbeidet høyt*. Men det deltok også mange aktive SV medlemmer, og selvsagt folk uten partitilknytning. Folk skreiv seg på lister og ga faste økonomiske bidrag. En kuriositet var en samorgformann (leder av alle LO organiserte i et distrikt) fra Arbeiderpartiet som ga oss penger hver uke, på betingelse av at ingen fikk vite det.

Inge Dreggevik, og kanskje i enda større grad Arne Finnesand, utvikla seg til å bli ypperlige agitatorer, som fengsla tilhørerne på møter. Og de var det mange av. Sjøl har jeg notert at jeg var på 53 steder fra Tromsø til Stavanger. Inge var også i Finnmark, og den som reiste mest, men de aller fleste var på en eller flere turer.

Inge blei hetset i Finnmarken, men kommer til orde i Altaposten. Sipo fulgte med.

Støtta vokste

Da konflikten var over, med dom i Høyesterett, hadde rundt 500 partier, fagforeninger og organisasjoner vedtatt støtte til de oppsagte Hammerverkarbeiderne, og parolene Nei til politiske oppsigelser – Forsvar streikeretten.
Antallet aktive streikestøttekomiteer var 115 på det meste, flere byer avholdt demonstrasjonstog, i Oslo var det 4500 i det ene toget. Fire fagforeninger og flere skole gikk til en times politisk streik mot byrettsdommen.

Prega for livet

Aksjoner som dette er kalt «en skole i krig», med belastninger for de involverte som ikke skal undervurderes, men også med lærdommer for resten av arbeiderklassen. Med dype daler, men sannelig også med høydepunkt og opplevelser man i ettertid er glad og stolt over å ha deltatt i. Hvor du på den ene sida fikk se klassesvik, feighet, løgnaktig oppførsel og hets på nært hold, men også opplevelser som gjorde ordet Solidaritet til noe annet enn en tom frase i en sang på et arbeiderpartimøte eller i et partiprogram.
Etter de første ukenes dype mismot over sviket fra faglige tillitsvalgte fra Arbeiderpartiet, og støtten fra fagbevegelsen som mange hadde trodd skulle være enda større, samt falske rykter og råd, husker jeg spesielt godt Arne Finnesands jubel etter vår første tur og møte arrangert av den støttebevegelsen vi så sterkt var blitt advart mot. «For et miljø. For en entusiasme. Dette er til og med bedre enn det vi hadde i Framfylkingen i min ungdom, langt bedre». Tilsammen blei det samla inn rundt en og en halv million kroner fra april 1975 til oktober 1977. Det tilsvarer rundt åtte millioner i 2021.
Klubbformenn på flere av de største lokale bedriftene støtta og oppmuntra oss – og et ungt studentpar ga oss barnetrygda si under hele konflikten. 15 avdelinger i Jern og Metall trossa forbundsledelsen og vedtok støtte – og en lokal tannlege ga oss gratis tannpleie. Vi fikk støtte fra 19 avdelinger i Norsk Kjemisk, et av Norges mest populære band, Vømmøl Spelemannslag spilte inn sang, og venner av Arvid Beck i aksjonsledelsen som dreiv trykkeri trykka løpesedlene gratis.
Det var ikke alltid de store og tunge vedtaka som gjorde størst inntrykk. Vi fikk tilsendt dikt, kunstverk og oppmuntringer fra hele landet. En av de mest rørende støttemarkeringene kom den første arbeidsløse jula fra Kim, Anita og Inger i Moss, som sendte 40 kroner og ba oss holde ut.


Nest gang, mer om media.


Fordypning

Vømmøl (Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken – Hammerverket):


Lenke til dokumenter om Hammerverksaka

https://www.pdf-arkivet.no/streik/

Faglig støtte til Hammerverkarbeiderne
Avdelinger i Jern og Metallarbeiderforbundet
Stavanger avd 25 Ålesund avd 31 Svelgen avd 32 Sandnes avd 44 Mandal avd 58 Kvinnherrad avd 64 Kristiansund avd 65 Kverneland avd 91 Skien avd 98 Hammerfest avd 110 Fevåg avd 208 Helle avd 37 Kristiansand avd 38 Botnfjordsøyra avd 175 Veløy avd 34

Andre avdelinger, klubber og foreninger
Hammerfest Faglige Samorg Klubben Elkem Rockwool Kristiansund Bygningsarbeiderforening avd 329 Klubben Ila og Lilleby Smelteverk Klubben Alfen & Gundersen AS Moss Klubben Norlytt, Notodden Klubben Anker Norsco AS Klubben Kverneland Fabrikker Klubben Bergen Jernstøperiet Tronsmo AS, Oslo Gruppa for klubb og Feltarbeidere i Bærum, Sosiale etaters forening avd 465 av NKF Tysso Elektrikkerforening avd 43 av NEKF Sentraladministrasjonens Tjenesemannslag avd 26 NTL avd 108 40 Styret i NTL avd Statistisk Sentralbyrå Norges lærerhøgskole NTL avd 108/30
Avdelinger i Norsk Kjemisk   Strømmen avd 160 Sauda avd 31 Odda avd 44 Brevik avd 46 Nordheimsund avd 53 Stavanger avd 57 Odda avd 61 Kragerø avd 87 Sandefjord avd 97 Skien avd 115 Stavanger avd 118 Farsund avd 121 Kongsvinger avd 127 Drøbak avd 145 Jessheim avd 1 Husnes avd 172 Drammen avd 74 Fjellhamar avd 83 Hokksund avd 171

Andre avdelinger, klubber og foreninger
Klubben Moss Rosenberg Verft AS, Stavanger KlubbenLarvik Smelteverk Styret i NTL avd 212 Klubben A/S Nestle Findus Hammerfest Kringkastingens Landsforening Klubben Anker Batteri A/S. Horten Klubben Nyland Vest, Oslo Malesvennenes Forening  Hammerfest lossearbeideres fagforening avd 36 LKAB Arbeiderforening Avd 2 25 av Norsk Transportarbeiderforbund  
Lista er kopiert fra en dårlig kopi av filmen Tvers igjennom lov. Den komplette lista inneholder en rekke flere partier og organisasjoner av forskjellig slag, tilsammen 500.
Forrige artikkelHvorfor er ikke FHI interessert i tidligbehandling mot covid-19?
Neste artikkel«Oss tar dere aldri!» – Over 100.000 demonstrerte mot tvangsvaksinering i Wien