oss 100 kroner!
Tyskland kan ødelegge Europa enda en gang
Av Jan Herdal.
Oppfatningene i Norge om hvor lenge strømsjokket vil vedvare, er preget av illusjoner om hvordan dagens globaliserte verden er skrudd sammen. Noen mener at problemet varer ut vinteren, andre noen år inntil det “grønne skiftet” gjenoppretter balansen.
Det er nettopp det grønne skiftet som er årsaken til dagens situasjon, og mer av det samme betyr enda dyrere og mer ustabil kraft. Spør tyskerne. De er best i klassen på sol- og vindkraft, og er belønnet med Europas og kanskje verdens høyeste kraftpris.
Norge er tilsluttet EUs kraftregime gjennom ACER, samt ved eksportkabler med etter hvert stor akkumulert kapasitet. Det er massivt flertall i stortinget for å opprettholde dette regimet. I så fall vil norsk strøm fortsatt bli solgt til høystbydende i Europa, og EUs kraftpriser vil bli importert til oss.
Tyskland spiller nøkkelrollen i utviklingen av EUs kraftforsyning, både fordi landet aleine genererer over 20 prosent av EUs årsproduksjon på snaut 2 800 terrawattimer (2019), og fordi mange andre land følger Tysklands politikk.
Den nye tyske regjeringen skal opprette et superdepartement for å framskynde det grønne skiftet. Pr. dato går planene ut på å nedlegge stabil kraft (atom og kull) tilsvarende 40 prosent av landets totale strømforsyning innen 2030.
Det tilsvarer en årsproduksjon på 250 TWh. Til sammenligning produserer Norge 150 TWh årlig. I et godt år kan Norge eksportere 20 TWh, eller under 1 prosent av EUs strømforbruk. I forhold til eget folketall har vi en imponerende strømproduksjon. I det store bildet er den mer beskjeden.
Dagens tyske regjering stiller altså i utsikt å svekke EUs kraftforsyning med snaut 10 prosent i løpet av de neste 8-10 år, på et tidspunkt da faren for sammenbrudd i nettet allerede er blitt overhengende.
På papiret skal bortfallet mer enn erstattes av “fornybar” kraft, i hovedsak sol og vind. For det første innrømmer selv tilhengerne at alternativene er kraftig på etterskudd. Eksempelvis må det bygges nesten 15 gigawatt ny solkraft årlig fram til 2030. Det høyeste noensinne var i 2012 med snaut 8 GW. (Alt er papirytelse. Reell ytelse utgjør bare en brøkdel).
For det andre er både sol og vind høyentropiske, vilt varierende kraftkilder, i motsetning til regulerbar atom- og kullkraft. De leverer ikke strøm når behovet er der, men når vinden blåser og sola skinner.
For å opprettholde et sivilisert samfunn, må det langt på vei bygges ut en parallell forsyning av stabil kraft som kan koples inn ved behov. Behovet øker med økende andel ustabil kraft i nettet. Regjeringen aksepterer i praksis bare utbygging av gasskraft som “fossil”, stabil erstatningskraft.
Også her er utbyggingen kraftig på etterskudd. Ifølge Handelsblatt må dagens tempo tidobles for å nå nødvendig kapasitet innen 2030. Men det er ingen enighet innen koalisjonen om gasskraften. Motstanden er størst blant de grønne, som får kontrollen over det grønne superdepartementet.
Resultatet er at private investorer kvier seg for å bruke penger på gasskraftverk som kan bli stengt når som helst av et tilfeldig politisk flertall.
Endelig har regjeringen satt 15 millioner elbiler på tyske veier som mål innen 2030.
Det er lett å se at alt dette ikke går i hop. Det vil føre til nye priseksplosjoner på strøm til “vanlige folk”. Det vil også øke faren for alvorlige sammenbrudd i nettet, med de konsekvenser det vil ha både for befolkning og næringsliv.
