oss 100 kroner!
Det kommer skarpe reaksjoner på regjeringas nye koronatiltak, ikke minst fra det juridiske fagmiljøet.
– Etter min mening beveger vi oss utenfor smittevernloven i det øyeblikket Covid-belastningen ikke er hovedproblemet.
Det sier jurist og jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen, som reagerer på at tiltakene forankres i argumenter som ikke direkte skyldes Covid-19.
Helsedirektoratet trekker fram en rekke faktorer i sine anbefalinger til regjeringa da de argumenterte for enda strengere tiltak enn de som ble iverksatt:
- Begrenset tilgang på hurtig- og selvtester gjør at det er større behov for kontakts- og mobilitetsreduserende tiltak.
- Sykefraværet er høyere enn normalt og tilgangen til kompetente vikarer/ekstramannskaper er begrenset.
- Kommuner er ikke i stand til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene raskt nok. Der med blir det mindre plass til nye innleggelser.
- Det er mange innlagte på sykehusene med andre luftveisinfeksjoner enn Covid-19. Covid-pasienter utgjør 3 prosent av alle innlagte og 30 prosent av intensivpasienter, opplyses det.
Martinussen får støtte fra jurist og professor Hans Petter Graver fra Universitetet i Oslo, som peker på bruken av testkapasitet som et argument for tiltakene.
– Jeg tror ikke det er proporsjonalt å stenge ned samfunnet med den begrunnelse at man ikke kan ha større smitte enn det man har kapasitet til å teste, sier han til Nettavisen.
– Mange av tiltakene er inngrep i rettigheter som bare kan begrunnes om liv og helse står på spill om man ikke griper inn. Koblingen til liv og helse er ganske indirekte når man snakker om kapasiteten i det sentrale og den kommunale helsetjenesten, og det er mange ukjente faktorer, sier Graver.
Juristene peker på smittevernloven, som sier at det skal gjøres helhetsvurderinger av hvorvidt tiltak er forholdsmessig og tjenlig å innføre.
Professor Tore Wig ved universitetet i Oslo og ved PRIO skriver på Twitter:
«Et samfunn som stenger ned og begrenser borgernes sosiale frihet for å ikke overbelaste helsetjenesten, uten å samtidig ta radikale krigslignende grep for å øke kapasiteten i det samme helsevesenet, har ikke en sosial kontrakt jeg skriver under på. Sorry mac.»
I avisa Morgenbladet skriver Tore Wig:
Vi bør si nei til statens nye koronakontrakt
På et spørreskjema i Nettavisen hadde 17.250 folk gitt sin stemme per 9. desember klokka 7.30. 52% sa: Dette går for langt.
Også NHO reagerer:
De som har dratt det tyngste lasset får en ny trøkk, sier NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie.
– Store deler av restaurant og utelivsbransjen har nesten ikke kunne drive normalt på ett og et halvt år og nå hadde alle stort håp for juletiden og ukene som kommer. Dette er nå knust, sier Hauglie.
Da Raymond Johansen skulle begrunne maskeoppfordringa i Oslo, sa han:
– Folk må få munnbindet tilbake i vesken og i jakken. Munnbind er også en påminnelse om at pandemien ikke er over, sa han.
Det er godt gjort å komme med to grove feil i så kort tekst: 1) Å putte masker i lomma slik de fleste gjør er meningsløs virusbekjempelse. I lommene sine har folk både bakterier og virus. 2) Hvis poenget er å «vise at man tar det alvorlig» burde Johansen heller dele ut buttos til folk med teksten «Jeg tar det veldig alvorlig», så slipper de å gå med de uhensiktsmessige, usunne og fremmedgjørende maskene.
Et tips til de som rammes
Nå skal altså utelivsbransjen og kulturlivet moses igjen. Regjeringa Støre går i forgjengernes spor. Utelivsnæringene kastes under bussen. Enda en gang. Skal de finne seg i det?
Det er et utmerket norsk ord som brukes altfor lite, og det er NEI.
Hvis folk reiser seg og sier Nei, nå vil vi ikke mer, så sprekker trollet.
Hele denne katastrofale koronapolitikken som har ridd verden som en mare i snart to år, hviler på at overklassen og deres marionetter har fått folk til å tro på fortellingen.
Når fortellingen så sprekker så totalt som den gjør i regjeringa Støres tilfelle, er det kanskje på tide å kaste av seg illusjonene og si at Nok er nok!
