Folk fryser og strømregningene går til himmels, men Støre nekter å føre sosialdemokratisk politikk

0
Arbeiderpartiet befester energifattigdommen i Norge. Folk fryser, men Støre vil ikke gjøre noe.

Det norske folket er i harnisk over de skyhøye strømregningene. Dette kan enkelt lese av tilslutninga til Facebook-gruppa Vi som krever billigere strøm. Forut for sendinga til NRK Debatten der strømprisene var hovedtema hadde gruppa ca. 219.000 medlemmer. Per 4. desember klokka 6.20 har de 348.000 medlemmer. Det er nesten like mange folk som de som stemte på Rødt og SV til sammen ved stortingsvalget, bortsett fra at protesten kommer fra alle partienes velgere.

Les: Debatten på NRK: Fagbevegelsen og Rødt mot regjeringas folkefiendtlige kraftpolitikk

Strømprisene i Norge er på rekordhøyt nivå og mange har problemer med å betale strømregningene. Men hva gjør regjeringa?

I første omgang: Absolutt ingenting!

Ingen nye pakker til strømkundene før jul fra Støre og Vedum: Statsminister Jonas Gahr Støre sier at det ikke blir noen utbetalinger til strømkundene før «over nyttår».

Men det er jo ingen heksekunst å løse dette problemet. Det Støre kunne ha gjort var å føre sosialdemokratisk politikk, slik den ble ført under hans forgjengere Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. Stort vanskeligere er det ikke.

De høye prisene er villet politikk. Det er ikke naturlover som bestemmer beløpet på strømregninga. Det er økonomiske lover under den nyliberale epoken. Før var den et gode for folk. Energiloven, vedtatt i 1990, gjorde strøm til en vare på et marked.

Energikriser oppstår ikke. De organiseres av kraftbransjen.

Øyvind Andresen skriver på steigan.no:

«Det hvite gullet 

Fossekrafta har vært grunnleggende for norsk industrireising og utbygging av det norske velferdssamfunnet. Norske naturressurser, som olje og vannkraft (og fisk), tilhører fellesskapet – det norske folket – og inntekter fra disse har vært grunnlaget for den norske velferdsstaten. Vannkraftverk er evigvarende pengemaskiner, skapt av en evig ressurs – regn/snø.

Konsesjonslovene er lover som ble vedtatt  i 1906 og 1909 for å forhindre at utlendinger skulle kjøpe opp alle Norges naturressurser. Lovene gikk ut på at alle som skulle kjøpe en foss eller andre naturressurser måtte søke konsesjon eller tillatelse hos myndighetene. Dette gjaldt også norske selskaper.

Hjemfallsretten, som er en viktig del av konsesjonsretten, innebar at både kraftstasjonene og fossene etter noen tiår skulle havne på statens hånd ved konsesjonstidas utløp. Nå er alt dette satt i spill.»

De høye strømprisene er ingen naturlov

Erik Plahte skriver:

«Gjennomsnittlig døgnpris mandag [29. november] er over 2,5 kr/kWh før avgifter og nettleie. Inkludert avgifter er prisen på over 5,75 kroner i en enkelt time. Det nærmer seg fantasipriser», skriver Europower Energi. Nærmer seg? Hvem hadde fantasi til å forestille seg slike priser? De siste 10 åra har prisen i gjennomsnitt vært 43 øre pr kWt. Nå er den over 10 ganger så dyr. Hvorfor er strømmen så rådyr når det bare koster 30–40 øre pr kWt å produsere den?

Dette ekstremt markedsliberalistiske systemet er det AP sammen med høyrekreftene synes er det rette for norsk strømforsyning, kanskje den aller viktigste infrastrukturen vi har og som absolutt alle er avhengig av.

AP verken vil eller kan føre sosialdemokratisk politikk

Det var Arbeiderpartiet som skapte den solidariske og nasjonalt fornuftige elektrisitetspolitikken, som også har vært en forutsetning til at Norge har kunnet skape verdens mest miljøvennlige kraftkrevende industri.

Men det var også Arbeiderpartiet i samarbeid med Høyre som tok livet av denne politikken og innførte markedsliberalismen.

Seinere har de forankret denne politikken i EU gjennom EØS og Acer, så nå framstår dette som en tvang som kommer utenfra. Men i virkeligheten er det en hjemmeprodusert og reaksjonær politikk. Ap vil ikke foranre på dette, fordi de ikke lenger er et sosialdemokratisk, men et markedsliberalistisk parti.

De kan ikke forandre den, fordi deres lojalitet ikke lenger er overfor arbeidsfolk i Norge, men overfor norsk og internasjonal storkapital.

Det er ikke noe vanskelig å skape en strømpolitikk for vanlige folk

Det krever ikke mye hjernekapasitet å utforme en bedre strømforsyningspolitikk enn den vi har nå. Det er nesten bare å ta APs gamle politikk ut av skapet.

Rødt er det partiet som i størst grad peker på slike løsninger:

«Rødt jobber for en sosial og rettferdig energipolitikk. Det betyr blant annet å bruke den rene vannkrafta her hjemme, framfor å øke eksporten til det europeiske kraftmarkedet med undervannskabler.

Rødt vil:

  • Innføre et regulert to-prissystem, der vanlig forbruk er rimelig og luksusforbruk koster mer. Dette vil skåne folk flest for høye strømregninger, mens de som bruker altfor mye strøm må betale mer.
  • Begrense krafteksporten via kablene North Sea Link og NordLink, for å holde strømprisene nede og unngå at fyllingsgraden i vannmagasinene synker ytterligere – og sikre strømforsyning til egen industri.»

SV vil ha ny fattigkasse

Ikke en gang SV tør/vil gå inn for god gammeldags sosialdemokratisk strømpolitikk. De vil gi kontantstøtte til personer og familier som strever med strømregningen, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB. Det er en ny form for fattigkasse. I et slikt skal noen finne fram til de verdig trengende, og så skal de aller nådigst få støtte.

Det sosialdemokratiske systemet tok et oppgjør med fattigkassesystemet og innførte generelle ordninger som skulle gjelde alle. Ingen skulle behøve å måtte stå med lua i handa.

En gang var dette det rådende systemet i Norge. Nå må det nærmest en revolusjon til for å innføre det som var sunt folkevett på femti- og sekstitallet.

Fagforeningsprotest

Fagforeningslederen Boye Ullmann skriver på Facebook:

Gjør klar faner og flagg 20 januar foran Stortinget – Fakkeltog og demonstrasjoner i hele Norge 15 februar. Nå stiller Industriaksjonen, LO avdelinger, mange fagforeninger etterhvert, vi håper på tilslutning fra forbund og Kanskje Stor LO(?) – andre organisasjoner – vi håper på bondeorganisasjoner fra bånn til topp (Norsk Bonde- og Småbrukarlaget, Norges Bondelag er invitert). Ta tilbake politisk kontroll over strømprisene!Vannkrafta er vår!

For å få tilbake strømprisene på et levelig og varig lavt nivå kreves det:

  • Sikre bærekraftig fyllingsgrad i våre vannmagasin
  • Stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad.
  • Ut av Acer og EUs energiunion – fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre.
  • Forutsigbare langsiktige kraftpriser for industri og landbruk samt toprissystem forhusholdninger.

PS: Det er ikke så farlig for politikerne med pendlerbolig. De får gratis strøm, spandert av det norske folk.

Dagbladet skriver:

avtale for bruk av pendlerbolig står det tydelig spesifisert at strøm er inkludert, sammen med møbler, snømåking, gangvask, internett og telefon.

«Boligen stilles kostnadsfritt til disposisjon for deg, ferdig møblert inkludert strøm, oppvarming, trappe- og gangvask, måking, strøing. Utgifter til telefon, internett og tv-signaler dekkes, men ikke NRKs TV-lisens», heter det i avtalen.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelUrsula von der Leyen vil ha vaksineplikt i EU
Neste artikkelEt annet Glasgow-møte – People’s Summit for Climate Justice
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).