oss 100 kroner!
Den nye regjeringa har satt ambisiøse målsettinger for sjølforsyninga, men møter utfordringer i oppløpet.
Av Romy Rohmann.
Matkrisa i verden er et faktum så tida for å øke sjølforsyninga er veldig bra og på tide. I Hurdalsplattformen skriver den nye regjeringa under punktet Landbruk;
Regjeringa vil:
• Leggje fram og gjennomføre ein opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressursar og setje eit mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.
Regjeringa har satt seg et mål på ei opptrapping av sjølforsyninga fra 30 til 50% dette kan bli vanskelig dersom en ikke samtidig endrer noe på produksjonsmåtene i landbruket.
Svært mye av landbruket i Norge i dag er helt avhengig av kunstgjødsel og med det importerte råvarer. På samme måte som svært mye av husdyrproduksjonen er avhengig av kraftfor som også pr i dag er avhengig av importerte råvarer, men det kan jeg komme tilbake til en annen gang.
Fosfor er en begrenset ressurs. I 2008 kom beregninger som viste at vi ville begynne å merke mangelen på mineralsk fosfor allerede rundt 2030.
Hvordan vi i Norge får merke Kinas eksportstopp av mineralsk fosfor, gjenstår å se. Australia melder 01.10 2020 at dette vil få store konsekvenser for australsk landbruk som i fjor importerte 65% fra Kina.
Kinas restriksjoner vil mest sannsynlig føre til økte kostnader for bønder over hele verden, som igjen gjør maten vi kjøper dyrere.
Fosfor brukes i kunstgjødsel for å gi viktig næring til jord og planter. En stor andel av verdens ressurser av fosfatstein finnes i Kina, Marokko, Algerie og Syria, men også USA og Russland har viktige fosforreserver.
Les også: Verden kan gå tom for fosfor – og mat
Felleskjøpet Agri stoppet midlertidig salget av mineralgjødsel fra 12. oktober, melder samvirket. Årsaken er sterk prisvekst og et for tiden uforutsigbart internasjonalt marked.
Felleskjøpet viser til at de globale gjødselprisene har steget kraftig i takt med sterk etterspørsel i det internasjonale gjødselmarkedet og økte råvarepriser.
I ei pressemelding 12.10 sier de:
«En betydelig del av ammoniakkproduksjonen i Europa er stengt ned som følge av at prisen på naturgass har eskalert. Dette får følger for produksjon av nitrogenholdig mineralgjødsel. Europeiske gjødselprodusenter tar nå sterkere styring på når varer blir levert til ulike markeder»
De skriver videre «I perioden fram mot nyttår konsentrerer vi oss om å levere det vi har solgt».
Ifølge Felleskjøpet vil de gjenoppta salg av gjødsel når situasjonen rundt pris og produksjon har stabilisert seg.
Her er det mange faktorer som spiller inn på den matvarekrisa vi står overfor, mangel på fosfor, mangel på energi og en satsing over mange år på import av råvarer framfor egen produksjon. I Norge har vi også avviklet våre kornlagre, dette burde vi vel ha lært at er svært lite lurt etter erfaringa tidlig på 1800 tallet når Norge blei utsatt for en kornblokade av Storbritannia.
Da er det flott at regjeringa tar mål av seg å øke sjølforsyninga i Norge, men alle vi som har hatt noe med landbruk å gjøre veit at slikt tar tid. Det er mulig at vi må se på andre måter å produsere på enn det som har vært rådende politikk i landet vårt ei lang stund.
I Norge har vi ikke hatt den storsatsinga på industrilandbruk som vi har sett mange andre steder, men mange norske bruk har vokst og med det har norske bønder økt sin private gjeld og dermed økt konkursfare. Mange bønder har måtte ta opp store lån for ombygginger for å svare på nye krav. Importvernet har vært svakt og fortsatt er norsk mat billig i forhold til norske lønninger, men billigere importert mat og norsk mat som videreforedles i utlandet truer norsk produksjon.
Småbrukerne produserer minst 70 prosent av maten i verden, på en langt mindre andel av den dyrka jorda. De får altså langt mer mat ut av jorda enn det industrilandbruket gjør. Denne maten er sunn og variert, og den blir vanligvis produsert på måter som bygger opp og ikke bryter ned naturen og som ikke bidrar til global oppvarming. (Nærstad og Randen: Den unødvendige sulten 2012)
Nå er det viktig å satse på mindre bruk over hele landet vårt, som har ei driftsform som er tilpassa naturen vi lever i. Vi må også stimulere til økt satsing på jordbruk som spiller på lag med naturen.
Det er flere småbrukere som har erfaring med andre driftsformer og flere lykkes nå med ulike former for økologisk landbruk, permakultur, regenerativt landbruk mm
Fordelene med denne typen jordbruk er mange som Nibio skriver i denne rapporten :
Og ikke trengs det kunstgjødsel heller, her brukes det organiske ressurser som husdyrgjødsel, kompost, slam, osv.
Og om ikke dette var nok, slikt jordbruk fører til økt karbonbinding.
