Ei krise kommer aldri aleine:

0

Er vi forberedt på ei ny krise – ei matvarekrise?

Av Romy Rohmann.

Det er klart at noen har sett dette komme lenge og forberedt seg grundig.

Råvareprisene på bla hvete og soya ligger an til å bli like høye som når de lå på topp i 2009/2010 og dette FØR innhøstninga er helt ferdig.  (Seminar Ny råvareboom, Agri analyse):

Helt ferske tall, oppdatert 7,10 2021 viser at matvareprisen har gått opp 32,8% fra september 2020, og kornprisen 27,3% samme tidsrom.

Matvareprisen har gått opp 32,8% fra september 2020

Kornkrisa skyldes kombinasjonen, tørke som gir mindre råvarer, og en naturlig politisk respons i mange land på dette er bygging av bufferlagre og trygging av egen befolkning. Erfaringer viser at de største produsentlandene reduserer eksporten av råvarer når det er mangel, sjøl om prisene på verdensmarkedet er svært høyt. Dette er sjølsagt klok politikk, land som setter befolkningas matsikkerhet først står det respekt av.

Russland som står for 19,7% av verdens globale eksport av hvete innførte eksportforbud i 2010 og 2012 og oppfordret Ukraina til det samme.

Kina stopper nå eksport av én av de viktigste råvarene til gjødselproduksjon. Kina gjør dette for å sikre seg og sin egen matproduksjon, og det er helt forståelig.  Mat er nemlig et nasjonalt anliggende og den politiske ledelsen i Kina velger her å sikre egen befolkning.

Denne eksportstoppen kommer til å få følgende konsekvenser, ikke uventa; høyere gjødselpriser, høyere kornpriser og igjen høyere matpriser.

Et ekspertpanel kom i slutten av mars 2020 med et FN-notat som konkluderte med at koronapandemien kunne føre til ustabilitet i både lokale og globale matmarkedet, og forstyrre matforsyning og -tilgjengelighet. 

Ei matkrise har ikke vært uventa. Det er ikke utenkelig at en av målene EU og USA hadde med sitt «engasjement» i Ukraina var å vinne Ukraina over på EUs side for å få tilgang til Ukrainas landbruk.

Ukraina har like mye fruktbart landareal som Frankrike og Tyskland til sammen. Ukrainas 32 millioner hektar jord er like mye som en tredel av all dyrkbar jord i EU.

Det såkalte svartjordbeltet, chernozem, i Ukraina er en av de rikeste landsbruksressursene i verden. 

Svartjord er et nesten helt svart jordsmonn med opptil én meter dyp humus. Svartjord er blant verdens mest fruktbare jordsmonn, og en stor del av verdens hvetedyrking foregår i slik jord.

Norge har også vært pådriver i dette arbeidet gjennom det Norsk-Ukrainske Handelskammeret. Stian Halsen, landbruksrådgiver for det norsk-ukrainske handelskammer skriver om dette 20.07 2020 under overskriften; Reform av landbruket i Europas kornkammer åpner for norske milliardinvesteringer i Ukraina. Vi ser muligheter for investeringer i dette nye markedet.  

Privatiseringa og reformen av jordbruket i Ukraina som ikke bare sikrer opphevelsen av forbudet folkets grunnlovfestede rett til salg av eiendom, det gir også utsikter til investeringer og vekst i et jordbruk med enormt potensiale, og da sjølsagt til utenlandske aktører blei sjølsagt vedtatt til tross for at 80% av ukrainere er motstandere av det.

Den 23.09 2021 kuppet de store korporasjonene og Bill & Melinda Gates Foundation FNs matvaretoppmøte.

Les: De store korporasjonene og Bill Gates tok over FNs matvaretoppmøte

Når vi veit at 70% av maten på verdensbasis produseres av småbønder, som bare bruker en fjerdedel av det totale jordbruksarealet, er det elt klart at en landbrukspolitikk med aktører som AGRA mm ikke er veien å gå for å sikre mat til verdens folk.

Les Bill Gates i Afrika – brutte løfter

Prestisjeprosjektet Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA), som med sine ideologiske føringer og teknokratiske løsninger nå dominerer jordbrukspolitikken i Afrika, er helt mislykket. AGRA er i hovedsak finansiert av Bill and Melinda Gates Foundation og diverse vestlige regjeringer, bl.a. Norad. Rosa Luxemburg-stiftelsen publiserte nylig en rapport som i hovedsak var basert på forskning fra Timothy A. Wise fra Tufts University.

I 2006 stiftet Bill and Melinda Gates Foundation og Rockefeller Foundation Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA). Bevæpnet med kommersielle frø som ga høye avlinger, kunstgjødsel og plantevernmidler, ble AGRA framstilt som den som kunne gi Afrika en grønn revolusjon i avlinger, for å redusere sult og fattigdom.

AGRA og Bill and Melinda Gates Foundation har også omfattende forbindelser, inkludert økonomiske, til agribusiness-selskap som Bayer (inkludert Monsanto etter en fusjon, Oljefondet eier 3%), BASF, Corteva (en fusjon mellom Dow og DuPont, største eiere Vanguard, State Street og BlackRock), OCP Group (tidligere Office Cherifien des Phosphates), Yara og Cargill.

Og hva gjør vi i Norge, vi bygger målrettet ned vår egen matproduksjon og satser på importhandel.

Kan vi ha tro på at den nye regjeringa i Norge ser dette og endrer sin politikk?

Les også Bill Gates er nå USAs største jordeier

Forrige artikkelDen polske forfatningsdomstolen: Polsk lov kan ha forrang over EUs lover
Neste artikkelPfizer vil ha godkjennelse av vaksine til barn ned til fem år