Verden kan gå tom for fosfor – og mat

0

– Mineralfosfor har sørget for mat til en voksende verdensbefolkning. Men i nær framtid vil vi oppleve at verden ikke har mer fosfor. Dette skriver ABC Nyheter.

Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over:

En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.

Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075.

– Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen.

ABC Nyheter skriver videre:

– Fosfatstein er en begrenset ressurs. 82 prosent brukes til kunstgjødsel. Og bruken er i ferd med å øke, også til andre formål som dyrking av biodrivstoff og elektriske biler.

Det sa dr. Cordell på seminaret i Oslo, som ble arrangert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Det er 60 kilo fosfor i hvert elbilbatteri! Og fosforprisene spratt i været da USA vedtok sin bioetanol-lov i 2007.  Er vi i ferd med å bytte vårt energiproblem med et fosforproblem? spør Cordell.

Ifølge henne vil den globale etterspørselen etter fosforgjødsel passere tilgangen på fosfor en gang mellom 2035-2075.

Jeg tok opp fosfatkrisa i boka Sammenbruddet (2011) og skrev om dette:

«Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»

India har allerede problemer med å skaffe seg nok fosfor. Brasil vurderer å nasjonalisere fosforgruver for å sikre landets jordbruk for framtida. Kina har store fosfatforekomster, men har innført 135 prosent eksportavgift på råvaren for å prøve å bevare kontrollen. USA har stoppet sin eksport. Europa har ikke egne fosfatgruver og er fullstendig avhengig av import for å kunne produsere mat.

Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kildene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkel”Asylbranschen går mot rekordår”
Neste artikkelTerje Tvedt: – Norges Libya-traume
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).