Verden kan gå tom for fosfor – og mat

11

– Mineralfosfor har sørget for mat til en voksende verdensbefolkning. Men i nær framtid vil vi oppleve at verden ikke har mer fosfor. Dette skriver ABC Nyheter.

Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over:

En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.

Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075.

– Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen.

ABC Nyheter skriver videre:

– Fosfatstein er en begrenset ressurs. 82 prosent brukes til kunstgjødsel. Og bruken er i ferd med å øke, også til andre formål som dyrking av biodrivstoff og elektriske biler.

Det sa dr. Cordell på seminaret i Oslo, som ble arrangert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Det er 60 kilo fosfor i hvert elbilbatteri! Og fosforprisene spratt i været da USA vedtok sin bioetanol-lov i 2007.  Er vi i ferd med å bytte vårt energiproblem med et fosforproblem? spør Cordell.

Ifølge henne vil den globale etterspørselen etter fosforgjødsel passere tilgangen på fosfor en gang mellom 2035-2075.

Jeg tok opp fosfatkrisa i boka Sammenbruddet (2011) og skrev om dette:

«Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»

India har allerede problemer med å skaffe seg nok fosfor. Brasil vurderer å nasjonalisere fosforgruver for å sikre landets jordbruk for framtida. Kina har store fosfatforekomster, men har innført 135 prosent eksportavgift på råvaren for å prøve å bevare kontrollen. USA har stoppet sin eksport. Europa har ikke egne fosfatgruver og er fullstendig avhengig av import for å kunne produsere mat.

Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kildene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.

 

 

KampanjeStøtt oss

11 KOMMENTARER

  1. Ikke overdriv problemet?vi sender da bare noen F-16 fly og amerikanerne noen B-52 fly. Invasjon og så er problemet løst. Etterpå kan Solhjel og Solheim forklare hvorfor det i humanismens navn var nødvendig

  2. Økologisk jordbruk er fremtiden. Kutter en ut kunstgjødsel og erstatter den med nitrogenfikserende belgvekster, samt organisk materiale, vil fosfor reservene vare mange ganger lenger.

  3. Det var en interessant opplysning at det er 60 kilo fosfor i hvert elbilbatteri. Bra du skriver kan gå tom for fosfor, fordi vi vil miste systemet før vi går tom.

    «The thing we are in danger of losing is the “system” that holds all of this together.» – Gail Tverberg

    Heldigvis er jorda i Norge generelt så sur at den holder godt på fosforet, selv om ikke avkastningen blir den samme. I Kina overgikk bøndene hverandre med flotte utedoer langsetter vandringsledene, for å lokke de reisende til å gjøre sitt fornødne hos nettopp dem.

    I urinen gjenfinner vi 80 prosent av nitrogenet, 50 prosent av fosforet og 60 prosent av kaliumet (NPK) fra maten vi spiser. Så urinsorterende toaletter ville vært en god begynnelse. Å drenke biokull i urin fungerer veldig godt, da dette holder særdeles godt på næringsstoffene i urinen og frigjør disse over tid. Slik kunne mye sandjord bli topp dyrkningsjord uten bruk av kunstgjødsel.

    • Veldig bra at du påpeker dette. Menneskelig avføring er nok i mye større grad en ressurs enn vi er klar over.

      En annen ting er at i det tradisjonelle landbruket renner næringsstoffene ut av den dyrkede marken og ut i grunnvann, elver, innsjøer og hav. Og da må man ha tilførsel av ny næring ved b.l.a tilføre kunstgjødsel. Det som faktisk er mulig for å dempe denne effekten er å dyrke maten på en måte slik at denne avrenningen av næringsstoffer blir samlet opp og tilbakeført til toppen av jordlaget. Produksjonsformen «Aquaponics» (Må ikke forveksles med Hydroponics) bruker dette prinisppet samkjørt med oppdrett av fisk. Etter det jeg har oppfattet gir denne produksjonsformen mat av god kvalitet samtidig som tilførselen av næring fra eksterne kilder er minimal.

  4. Null problem. Banksterne kan bare skape noen flere elektroniske trilliarder, så kjøper vi oss en vei ut av krisa med Mastercard og Visa.

  5. Så, vi er tilbake ved det virkelige problemet, ikke klimakrise, men befolkningsvekstkrise. Med fortsatt befolkningsvekst og kontinuerlig prisstigning på fosfor er det kun et tidsspørsmål før vi får enorme suktkatastrofer i fattige land, spesielt Afrika og tildels Asia. Dette kommer til å ta livet av langt flere enn en klimakrise. Hva skjer om CO2-innholdet i luften øker? Vi får større plantevekst og kan produsere mer mat. Disse to problemene kolliderer, så da får klimafolket bestemme seg, det kommer til å bli verre om vi ikke klarer å produsere nok mat enn om isbjørnen dør ut!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.