oss 100 kroner!
14. oktober brøt det ut væpnede gatekamper i Libanons hovedstad Beirut. Mange mennesker er blitt drept og såret i de alvorligste kampene i byen på mange år. Det begynte med en protestdemonstrasjon der deltakerne krevde at dommeren som leder undersøkelsene etter den voldsomme eksplosjonen på Beirut havn i fjor skulle bli fjernet.
Etter kort tid begynte skarpskyttere å skyte på hverandre og på folk på gata.
Middle East Eye skriver:
Sporene etter hæren tanks var godt synlige i betongen, mens brukt ammunisjon lå strødd på bakken som brødsmuler for de som lette etter årsakene til den fire timer lange skuddvekslingen, som fant sted torsdag mellom tilhengerne av Amal- og Hizbollah-bevegelsene på den ene siden, og ennå uidentifiserte snikskyttere på den andre.
Hundrevis av libanesiske soldater var plassert på sjekkpunkter ved innganger som førte til Ain el-Remmaneh i Tayouneh-Badaro i kjølvannet av sammenstøtene, mens noen innganger fredag ble fullstendig blokkert av piggtråd og metallbarrierer. Området, kjent som åstedet for bussmassakren 13. april 1975 som startet den 15 år lange borgerkrigen, har nok en gang våknet til frykt for nok en dødelig konflikt i det beleirede landet. Den usynlige linja som alltid hadde skilt mange områder i Beirut i fredstid ser ut til å ha dukket opp igjen.
Et øyenvitne som jeg snakket med over telefon og ikke ønsket å bli identifisert, hevder å ha vært tilstede i Ain al Remmaneh og sier at scenene var sjokkerende. «Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, alle løp og alt jeg hørte var skudd som om de kom overalt,» og la til at «det var et bakhold, det brøt ut av ingenting og de hadde folk i bygningene.»
Da jeg spurte hvordan det begynte, sa han: “Jeg tror dette var litt planlagt, jeg kan ikke forstå hvordan snikskyttere allerede ville være i bygningene, på toppen av takene, hvis det ikke allerede var bestemt før at de skulle gå å gjøre dette.»
En fellesuttalelse om angrepet fra Hizbollah og Amal uttalte: «Grupper fra partiet i de libanesiske styrkene spredte seg på hustakene og drev skarpskyting med sikte på å drepe.» De oppfordret samtidig sine støttespillere til ikke å eskalere situasjonen.
Samir Geagea, presidenten i de libanesiske styrkenes politiske parti, fordømte volden, men benektet ikke partiets rolle og la til at «Hovedårsaken til denne utviklingen ligger i nærvær av ukontrollerte og kraftige våpen som truer innbyggerne når som helst og hvor som helst. » De libanesiske styrkene offentliggjorde også en uttalelse, der de tilbakeviste anklagen om «overlagt drap».
Men det er tydelig at Samir Geagea og hans folk ønsker å provosere fram enda mer vold i Beirut, noe de vestlige mediene er tause om.
Statssekretær Victoria «F*ck the EU» Nuland, som er nummer tre ved utenriksdepartementet i USA, ledet en delegasjon på et dagsbesøk for å møte Libanons president Michel Aoun, statsminister Najib Mikati og speaker Nabih Berri.
«Jeg er glad for å kunngjøre ytterligere 67 millioner dollar i ny amerikansk støtte til den libanesiske hæren, noe som bringer vår totale støtte i år til 187 millioner dollar,» sa Nuland på en pressekonferanse på slutten av besøket.
Det er liten tvil om at USA ønsker å utnytte krisa i Libanon til å styrke sin posisjon i landet, og at de bidrar aktivt til opptrappinga av volden. Dette skjer naturligvis i samspill med Israel.
