Den lite omtalte nitrogen- og fosforkrisa

0
Verdens fosfatressurser er svært ulikt fordelt

Uten fosfat – ikke noe mat.

Det finnes ei nitrogen- og fosforkrise. Den når sjelden fram til overskriftene, men det vil den gjøre, fordi det handler om å leve, om å overleve. På den ene sida tappes matjorda for disse helt avgjørende næringsstoffene, og de føres ut i elver og bekker og ender i havet, der de skaper store dødsoner. På den andre sida tappes kildene til fosfor. Nitrogen er det ikke noen mangel på. Men det er for mye av den i vassdragene.

Jorda blir utpint hvis den ikke tilføres nitrogen og fosfor. I tidligere tider ble dette løst på forskjellige måter. På sekstenhundretallet var det en tysk alkymist som tilfeldigvis oppdaget menneskekroppen og det menneskelige skjelettet inneholder fosfor. På 1800-tallet var jorda i Storbritannia så utpint at engelskmennene bokstavelig talt raidet slagmarkene etter Napoleonskrigene på jakt etter skjeletter, som de malte opp og brukte som gjødsel.

I artikkelen The bones of Waterloo forteller Joe Turner om hvordan menneskeknokler fra slagmarkene i Europa ble en strategisk viktig handelsvare i Storbritannia fra 1820-tallet og framover. Og det var mye å ta av. På en eneste dag i den krigen ble det drept 60.000 mennesker.

Morning Post 1820.

Noen få år seinere var jorda utpint igjen, og da kom guanokrigene. Kolonimaktene hadde lært av innbyggerne i Peru at de brukte fuglemøkk, eller guano, til å gjødsle jordene. Dette førte til et kappløp om ¨få tak i fuglemøkk på øyene i Stillehavet nær kysten av Sør-Amerika. I 1864 brøt det ut krig mellom Spania og det nylig uavhengige Peru om de guanorike Chincha-øyene. Noe seinere i 1879 brøt det ut en tilsvarende krig om guano mellom Bolibvia, Chile og Peru. Krigen rullet fram og tilbake i mange år og skal ha krevd 18.000 menneskeliv.

Men både knokler og fuglemøkk ble svært midlertidige løsninger på et stort problem.

Problemet ble løst først med Birkelands og Eides geniale løsning (egentlig Haber-Bosch-metoden) med å lage kunstgjødsel ved hjelp av energi og luft. I Norge produseres den med vannkraft, men internasjonalt er det olje og kull det handler om. Og så kommer slutten på oljealderen. Disse to krisene forsterker hverandre.

Samtidig er det et kjempeproblem med overgjødsling. Det industrielle jordbruket krever tilførsel av store mengder næringsstoffer til jorda. Dette kommer ikke minst i form av nitrogen og fosfor.

Bruken av kunstgjødsel har doblet strømmen av nitrogen og fosfor ut i miljøet. Begge deler fører til omfattende forurensing av vannet, skader innsjøer og elver og ødelegger kystsoner gjennom å skape store «dødsoner». Menneskenes manipulasjon av nitrogensyklusen er faktisk større enn manipulasjonen av karbonsyklusen, og det sier ikke så lite. Menneskelig aktivitet omdanner nå mer reaktivt nitrogen til sitt bruk enn alle jordas egne prosesser til sammen. Mye av dette reaktive nitrogenet havner i bekker og elveløp og langs kys- tene. Der blir det marine livet endret og i mange tilfeller utryddet. Disse skadene legger vi ikke merke til i det daglige. Det er først når livet i en del av havet er ødelagt, skadevirkningene for alvor blir synlige. Og da er det for seint.

Mens nitrogen finnes i rikelige mengder, er fosfor en knapphetsressurs.

Det har vært hevdet at jorda har nok fosfor til de neste 400 åras forbruk, men nyere forskning sier at peak phosphorus, fosfortoppen, kan komme så tidlig som på 2030-tallet og at de kjente fosforkildene kan være uttømt om 50–100 år.

Hva det betyr, formulerer forskeren Dana Cordell ved Institute for Sustainable Futures ved University of Technology i Sydney slik: «Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»

Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kil- dene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.

Det industrielle landbruket har et gigantisk overforbruk av forfor og nitrogen. 80% av nitrogenet i kunstgjødsel går tapt gjennom avrenning. En studie fra 2002 viste at bare 14 nitrogenmolekyler av 100 i kunstgjødsel går inn i matproduksjonen, resten blir til forurensing.

Kina har nå forbudt eksport av fosfor. Dette har bidratt sterkt til at prisene på kunstgjødsel går rett til værs.

Kilde: dtnpf.com

PS:

Prisen på nitrogengjødsel eksploderer i Danmark,18. oktober 2021. Mens Felleskjøpet Agri har stanset salget av gjødsel i Norge, eksploderer prisen i blant annet Danmark. Mandag morgen økte YARA prisen på nitrogengjødsel (N27) i Danmark til 600 euro pr. tonn fra fabrikk. Ut til bonde blir da prisen 6400 kr. pr tonn. Det skriver Landbrugsavisen.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.