oss 100 kroner!
I en sviende tilbakevisning av EU-byråkratiets regler, og en voldsom opptrapping av den juridiske krisa mellom Warszawa og Brussel, bestemte Polens forfatningsdomstol 7. oktober 2021 at polsk lov kan gå foran EU-retten. Dette skjer midt i en pågående tvist mellom Brussel og unionens østlige medlemsland. Avgjørelsen fra forfatningsdomstolen kom etter at polsk statsminister Mateusz Morawiecki ba om en gjennomgang av en avgjørelse fra EUs domstol (ECJ) som ga EUs lover forrang. To av 14 dommere i panelet var uenige i flertallets oppfatning.
Dette går fram av en artikkel i Deutsche Welle.
«Forsøket fra EU-domstolen til å involvere seg med polske juridiske mekanismer bryter med … reglene som prioriterer grunnloven og regler som respekterer suverenitet i prosessen med europeisk integrasjon,» sa dommen i et resultat som kunne får vidtrekkende konsekvenser for Europa når den neste krisa inntreffer.
Brussel anser forfatningsdomstolen som ulovlig på grunn av den politiske innflytelsen på det polske rettsvesenet som det regjerende partiet Law and Justice (PiS) har.
– Vanskelig å overvurdere betydninga av dette vedtaket
I enkommentar til vedtaket i den polke forfatningsdomstolen skriver Financial Times’ Henry Foy:
«Vanskelig å overvurdere viktigheten av denne dommen.» Han bemerker videre at «Polen er *suksesshistorien til EU* om østlig utvidelse, og den største mottakeren – med stor margin» av skattebetalernes penger siden 2004. Og nå sier landet at det nekter å anerkjenne en grunnleggende del av hele prosjektet.»
En kjennelse fra EU-domstolen i mars 2021 sa at EU kan tvinge medlemslandene til å se bort fra visse bestemmelser i nasjonal lov, inkludert konstitusjonell lov. EU-domstolen sier at Polens nylig implementerte prosedyre for utnevnelse av medlemmer av Høyesterett utgjør et brudd på EU-loven. Dommen fra EU-domstolen kan potensielt tvinge Polen til å oppheve deler av den kontroversielle rettsreformen.
I mellomtida holder EU tilbake milliarder av euro til bistand til gjenoppbygging etter pandemien i Polen på grunn av bekymring for at rettsstaten blir forringet i landet.
«Forfatningsdomstolens forrang fremfor andre rettskilder kommer direkte fra grunnloven i Republikken Polen,» skrev talsmann for PiS-regjeringa Piotr Muller på Twitter etter rettens avgjørelse.
«I dag er dette (nok en gang) klart bekreftet av forfatningsdomstolen.»
EU-kommisjonen: – Dette vil få konsekvenser
Det er nærmest overflødig å si det, men EU-kommisjonen var ikke glade over den polske forfatningsdomstolens vedtak, og tvitret at:
«Kommisjonen vil ikke nøle med å bruke sine fullmakter i henhold til traktatene for å ivareta ensartet anvendelse og integritet i unionsretten.»
Dagbladet på lederplass: – Stans pengene til Polen
Allerede før dette siste vedtak i den polske forfatningsdomstolen, tok avisa Dagbladet på lederplass klart til orde for at Norge burde stanse utbetalingene til Polen på grunn av rettstvisten mellom EU og Polen. Avisa skriver 27. september 2021:
«Verken Norge eller EU kan stå å se på at Polen skritt for skritt avvikler garantier for rettssikkerhet, og det liberale demokratiet, mens det hele finansieres av blant annet norske og europeiske skattebetalere. Det polske regjeringspartiet PiS, som betyr Lov og rettferdighetspartiet, respekterer verken lov eller rettferdighet, og er i stedet i ferd med å gjøre Polen til en ett-parti-stat. Det bør de ikke uten videre få lov til. Den europeiske familien har visse dannelses-kriterier, og visse juridiske rammer, som dagens polske regjering demonstrativt setter seg utenfor. Det bør få konsekvenser.»
«Når det gjelder Norge så er bidraget nesten ni milliarder kroner i perioden 2012 – 2021. Penger og jobb-muligheter for polakker i EU – hvori opptatt Norge – gjør at EU-medlemskapet er veldig populært i Polen. Det er på tide for både Norge og EU å sette hardt mot hardt mot den aspirerende ett-parti staten PiS.»
Kommentar: Unionen på bristepunktet
Vedtaket i den polske forfatningsdomstolen utfordrer hele grunnlaget for EU som union, og det er ikke det eneste problemet EU har for tida. Unionen klarer ikke å håndtere noen av de krisene den står oppe i. Noe av det alvorligste for både unionen og for innbyggerne på kort sikt, og enda mer på lang sik, er den totalt urealistiske og uansvarlige energipolitikken unionen fører under overskriften Green Deal. Forsøkene på å avvikle både kjernekraft, kullkraft og gasskraft og erstatte dem med såkalt «fornybar energi» er fullstendig ute av stand til å dekke innbyggernes og industriens behov for energi.
Ungarn har tatt konsekvensene av dette og har alene, og uten å spørre Brussel, inngått en avtale med Russland om leveranser av russisk gass. Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó undertegnet 28. september 2021 en 15-års kontrakt med Russland om leveranse av russisk gass.
Avtalen om leveranse av 4,5 milliarder kubikkmeter naturgass per år vil stå for halvparten av Ungarns gassforbruk og vil garantere forsyninger gjennom nye ruter via Serbia og Østerrike, og dermed kutte ut Ukraina som transittland. «I dag er virkeligheten at Ungarns energibehov kan sikres på den tryggeste måten ved en langsiktig kontrakt med Gazprom,» sa Szijjártó.
Men under den nye avtalen vil Ukraina miste millioner i transittavgifter, og en rasende regjering i Kiev sier at den vil be EU-kommisjonen vurdere om avtalen respekterer EUs energilovgivning.
Et negativt vedtak i Brussel vil neppe gjøre inntrykk i Budapest.
