Bill Gates er nå USAs største jordeier

0
Illustrasjon fra Shutterstock

Multimilliardæren Bill Gates har kjøpt opp så mye landbruksjord i USA at nå han er landets største jordeier, skriver Forbes. Gates er den fjerde rikeste personen i verden med en nettoformue på nesten 121 milliarder dollar, og er nå altså også blitt en landeierbaron i toppklasse.

Gates har drevet systematisk oppkjøp av landbruksjord og har nå samlet seg 242.000 acres, eller omtrent 98.000 hektar eller 980 kvadratkilometer. Det tilsvarer 11 prosent av all fulldyrka jord i Norge.

Etter mange års rapporter om at han kjøpte jordbruksarealer i stater som Florida og Washington, avslørte The Land Report at Gates, har bygd opp en massiv portefølje av jordbruksarealer som strekker seg over 18 stater. Hans største eierandel er i Louisiana (69 071 dekar), Arkansas (47 927 dekar) og Nebraska (20 588 dekar). I tillegg har han en eierandel på 25 750 dekar overgangsland på vestsiden av Phoenix, Arizona, som utvikles som en ny forstad. I følge The Land Report’s forskning eies jorda direkte og gjennom tredjepart av Cascade Investments, Gates’ personlige investeringsorganisasjon. Cascades andre investeringer inkluderer matsikkerhetsselskapet Ecolab, bruktbilforhandler Vroom og Canadian National Railway.

Noen er kanskje overrasket over at teknomilliardæren Gates investerer i landbruksjord, men det er helt på linje mad hans satsing på genmanipulerte arter, GMO.

Les: USA, Monsanto og Bill Gates tvinger GMO på et uvillig Afrika

Gates er tungt inne i agrobusiness og Bill & Melinda Gates Foundation investerer milliarder i frøfirmaene og produsentene av plantevernmidler. Bill Gates’ instrument for en «grønn revolusjon» i Afrika er Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA), skriver Jacobin:

Men fjorten år etter at AGRA ble grunnlagt, er det trygt å si at initiativet ikke har nådd sine mål. I stedet for å bekjempe sult og fattigdom, har sulten faktisk økt med 30 prosent i AGRA-fokuslandene – noe som betyr at tretti millioner flere mennesker lider av sult enn da AGRA startet. Innen 2018 hadde landbruksavlingene i fokuslandene økt med bare 18 prosent, i motsetning til de 100 prosentene AGRA lovte. I perioden før AGRA hadde avlingene i disse landene vokst med 17 prosent. Avkastningsøkningene med og uten AGRA var derfor nesten identiske.

AGRAs resultater er ødeleggende for småbønder. De fleste AGRA-prosjekter innebærer primært å selge dyre forsyninger av hybridfrø og syntetisk gjødsel via agrokjemiselskaper. Disse forsyningene er ekstremt kostbare og øker dermed drastisk bøndenes risiko for å havne i gjeld. Eksempler fra Tanzania viser at småbønder ikke har vært i stand til å betale tilbake frø- og gjødselgjeld rett etter høstingen, og til og med er noen blitt tvunget til å selge husdyrene sine.

Hensynsløs profitør også i landbruket

I Norge har Bill Gates oppnådd status omtrent som han skulle være kongelig. Sjøl folk på «venstresida» blir fornærmet hvis man kritiserer Gates, siden har «gir bort» så mye penger via stiftelsen sin. De innser ikke at Bill & Melinda Gates Foundation er et smart instrument for å skaffe seg enda mer profitt og makt samtidig som han og Melinda slipper skatt.

Les: Bill Gates i Afrika – brutte løfter

Dette vises ikke minst gjennom parets voldsomme satsing på anti-økologisk landbruk som de driver sammen med de største landbruksprofitøren i verden, plantegift- og GMO-gigantene. AGRA og Bill and Melinda Gates Foundation har også omfattende forbindelser til agrobusiness-selskap som Bayer (inkludert Monsanto etter en fusjon), BASF, Corteva Agriscience (en fusjon mellom Dow og DuPont), OCP Group (tidligere Office Cherifien des Phosphates), Yara og Cargill.

Det er all grunn til å tro at når Gates er blitt en landbruksbaron i USA, så er det et ledd i den samme strategien.

Les også: Milliardærenes stiftelser og norsk utenrikspolitikk

Se også intervju med den indiske forfatteren, filosofen, aktivisten og samfunnskritikeren Vandana Shiva påv France24:

YouTube player
Forrige artikkelIntervju med Rasul Zhumali om valget i Kasakhstan
Neste artikkelSamhold gir styrke
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).