Bill Gates i Afrika – brutte løfter

0
Fra omslaget til rapporten fra Rosa Luxemburg Stiftung

Prestisjeprosjektet Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA), som med sine ideologiske føringer og teknokratiske løsninger nå dominerer jordbrukspolitikken i Afrika, er helt mislykket. AGRA er i hovedsak finansiert av Bill and Melinda Gates Foundation og diverse vestlige regjeringer, bl.a. Norad. Rosa Luxemburg-stiftelsen publiserte nylig en rapport som i hovedsak var basert på forskning fra Timothy A. Wise fra Tufts University. Her er et redigert sammendrag av rapporten oversatt og publisert av Midt i fleisen.

I 2006 stiftet Bill and Melinda Gates Foundation og Rockefeller Foundation Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA). Bevæpnet med kommersielle frø som ga høye avlinger, kunstgjødsel og plantevernmidler, ble AGRA framstilt som den som kunne gi Afrika en grønn revolusjon i avlinger, for å redusere sult og fattigdom.

Derfor finansierer AGRA forskjellige prosjekter og driver lobbyvirksomhet rettet mot afrikanske myndigheter, for utvikling av en politikk og markedsstrukturer som fremmer denne teknologipakken. Den nåværende strategien viser «Policy and Advocacy» som sin første programpost, som betyr at de aktivt presser politikken til å åpne dørene for innspill fra AGRA, inkludert frø og plantevernmidler, og forhindrer alternativ tilnærminger som agroekologi fra å motta støtte.

Etter 14 års drift, nærmer AGRA seg raskt sine selverklærte frister for 2020 og 2021. Hva var lovet og hva er levert?

Siden begynnelsen har AGRA mottatt nesten 1 milliard dollar, det høyeste bidraget fra Bill og Melinda Gates Foundation, men også USA, Storbritannia og andre land ga penger. AGRA har gitt 524 millioner dollar i tilskudd, for det meste i de 13 hovedmållandene. Hva skjedde med de resterende omtrent 500 millionene, er ikke gjennomsiktig. AGRA, i motsetning til de fleste frivillige organisasjoner, står i liten grad til ansvar for penger som er brukt.

AGRA ga tilskudd på mer enn 500 millioner dollar for å markedsføre sin visjon om et «modernisert» afrikansk landbruk, frigjort fra begrenset teknologi og lavt utbytte. I tillegg styrket afrikanske myndigheter kampanjen med store subsider til bønder for innkjøp, for det meste av de hybridfrøene og kunstgjødselen AGRA fremmer. Tilskuddene til små matprodusenter ga dermed et direkte incentiv for innføring av AGRAs teknologipakke. Ti av AGRAs 13 fokusland har sett betydelige vedtak av slike subsidepakker.

Under ledelse av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, var AGRAs første mål å doble inntektene for 20 millioner småbønder innen 2020, mens de samtidig halverte mat-usikkerhet i 20 land gjennom produktivitetsforbedringer. Med tiden ble målene mer spesifikke og ambisiøse: «å doble avkastningen og inntektene for 30 millioner jordbruks-husholdninger innen 2020.» I juni 2020, slettet AGRA disse målene fra sin hjemmeside, uten å gi noen forklaring.

Etter 14 år i operasjon nærmer AGRA seg sin selverklærte frist. Hvor bra har Den grønne revolusjonen gått?

Til tross for de enorme midlene og ressursene involvert, spesielt bidrag fra myndigheter der skattebetalernes penger ble brukt til å videreføre dette initiativet, klarer ikke AGRA å være åpen. De har ikke publisert en samlet evaluering av virkningen av programmene. De har ikke presentert noen pålitelige anslag av antall små jordbruks-husholdninger nådd, forbedringer i avkastningen, husholdningers nettoinntekter eller matsikkerhet, eller fremgangen med å oppnå sine egne ambisiøse mål.

Tilsvarende forblir Bill og Melinda Gates Foundation, som finansierte mer enn halvparten av AGRA, taus. Denne mangelen på ansvarlighet og tilsyn er forbløffende for et program som så lenge har ledet regionens politikk for landbruksutvikling med en fortelling om teknologidrevne tilførsel-krevende metoder. AGRA avviste forespørsler fra oss om å gi eventuelle data fra egen intern overvåking og resultater av evalueringsprosesser.

Vi fant få bevis for betydelig økning i produktivitet, inntekt eller matsikkerhet for mennesker i AGRAs 13 hovedmålland, men viste i stedet at AGRAs modell for en grønn revolusjon mislyktes. De viktigste tingene vi oppdaget er:

  • Lite bevis på betydelige økninger i inntektene eller matsikkerhet til småbønder. Og motsatt, i land der AGRA opererer, har det vært en økning på 30 prosent i antall mennesker som lider av sult, noe som rammer 130 millioner mennesker i de 13 AGRA-fokuslandene;
  • Lite bevis på at produktiviteten har økt i noen betydelig grad. For basisavlinger som helhet, steg utbyttet bare med 18 prosent i gjennomsnitt i AGRA-landene over tolv år, sammenlignet med 17 prosent i samme periode før AGRA. Dette er en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 1,5 prosent, som tilsvarer tiden før AGRA.
  • Produktivitetsveksten gikk dessuten ned i åtte av 13 AGRA-land, i tre land har tallene til og med skiftet fra positiv til negativ vekst under AGRA. Dette skaper tvil om AGRA faktisk er en faktor i produktivitetsvekst. Til og med mais, sterkt promotert av Green Revolution-programmer, viste bare 29 prosent avkastningvekst, vel under AGRAs mål om 100 prosent;
  • Minimal reduksjon i fattigdom eller sult på landsbygda, selv der produksjonen av basismat økte, som i Zambia, der maisproduksjonen økte med mer enn 150 prosent, hovedsakelig på grunn av økning i jordbruksarealet. Småbønder dro ikke tilstrekkelig nytte av dette: fattigdommen og sulten forble svimlende høy;
  • Ytterligere forvitring av matsikkerhet og ernæring for fattige småbønder, der AGRAs incentiver for prioriterte avlinger styrte arealbruk til mais og bort fra mer næringsrike og klimastabile tradisjonelle avlinger som hirse og sorghum. Samtidig som frø til tradisjonelle avlinger tidligere var enkelt og billig å få tak i på bøndenes byttemarkeder, må bøndene nå betale for frø av «prioriterte avlinger»; og
  • Sterke bevis på negative miljøpåvirkninger, inkludert forsuring av jordsmonn under monokultur-dyrkingen med stor tilførsel av kunstgjødsel basert på fossile brennstoff;
  • Produksjonsøkningen har kommet fra bønder som har ryddet nytt land for dyrking. Begge aspektene påvirker negativt tilpasning til klimaendringer.

Dessuten har en mer dyptgående analyse av 4 land (Mali, Kenya, Tanzania og Zambia), pluss en dokumentstudie fra Rwanda, gitt flere indikasjoner på hvordan AGRAs tilnærming ikke bare mislykkes med å oppnå de ønskede effektene, men også forverrer situasjonen for småbønder.

alliance3

Eksempler fra Tanzania viser hvordan markeds-avhengigheten i AGRAs tilnærming skapte utfordringer for småbønder når de skulle betale gjelden for kunstgjødsel og frø, når maisprisene var for lave etter innhøstingen: i noen tilfeller måtte de til og med selge sine husdyr. Prosjekter i Zambia førte også til gjeld hos småbøndene som deltok. Noen forklarte at de allerede etter den første avlingen ikke var i stand til å betale tilbake lån for gjødsel og frø.

Studien viser også at AGRA ikke gir småbøndene valgfrihet om hva de skal dyrke. I et prosjekt i Tanzania, for eksempel, er bønder bare tillatt å delta i AGRA-prosjekter under forutsetning av at de ikke driver med blandet åkerbruk. Hver avling må være dyrket på et eget jorde, noe som øker produksjonskostnadene og reduserer avlingmangfoldet. I Rwanda, ble småbønder bøtelagt hvis de ikke plantet mais og andre godkjente programavlinger. Bønder ble tvunget til bruk kunstgjødsel, som ble sterkt subsidiert. I prosjekter i Kenya, kan bønder ikke velge type mais-frø de får, og heller ikke gjødsel eller plantevernmidler. I henhold til våre intervjuer med bønder fra AGRA-prosjekter, antok prosjektlederne at agro-forhandlerne ville fatte de beste avgjørelser for bøndene. Dette setter småbønder rett til selvbestemmelse og mat-suverenitet i fare.

Videre er det tydelig at tilnærmingen til AGRA tvinger noen småbønder bort fra dyrking av tradisjonell mat, over til dyrking av en bestemt avling, noe som har ført til en nedgang i næringsrike og klima-motstandsdyktige avlinger, et fall i billige avlinger med lav risiko, og et fall i velfungerende byttesystemer mellom bønder. I Rwanda, var for eksempel sorghum, samt søtpoteter og lignende vekster, de viktigste avlingene før AGRA kom inn i regionen. Statistikk for alle 13 AGRA-fokuslandene viser at hirse-produksjonen falt 24 prosent i AGRA-perioden. Totalt sett falt avlingen av rotgrønnsaker, som inkluderer næringsrike tradisjonelle avlinger som søtpoteter, med syv prosent. Jordnøtter, en viktig kilde til proteinkilde i mange land, så en alarmerende 23 prosent fall i avlingen.

Forskere og politiske beslutningstakere har blitt stadig mer klar over begrensningene i tillførsels-intensive landbrukssystemer, særlig når de prøver å bekjempe eller tilpasse seg klimaendringer.

Når vi nærmer oss AGRAs egen frist, er det på tide for afrikanske regjeringer og andre givere å reflektere og endre kurs. Utgiverne av denne artikkelen anbefaler:

  • Donorregjeringer ikke gir ytterligere politiske og økonomisk støtte til AGRA og flytter finansiering fra AGRA til programmer som hjelper små produsenter, særlig kvinner og ungdom, og utvikler en klimastabil økologisk bærekraftig jordbruks-praksis, for eksempel agroekologi. Dette er en praksis som blir stadig mer anerkjent, og er støttet av Committee on World Food Security (CFS), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), og andre internasjonale statlige giverinstitusjoner over hele verden;
  • Afrikanske regjeringer trekker seg fra AGRA og andre Green Revolution-programmer, inkludert subsidieprogrammer for kunstgjødsel, og forandrer utviklingsprogrammer til å støtte retningslinjer som møter behovene småbønder selv sier de trenger, takler sult og underernæring, og er motstandsdyktig mot effektene av klimaendringer.

Manglende evalueringer

AGRA har ikke publisert en samlet evaluering av programmenes effekt, f.eks. antall små matprodusenter de har hjulpet, for å illustrere forbedringer i økte avlinger, inntekter eller matsikkerhet. Rapporter fra tid til annen fremhever bare mellomliggende mål, som antall nye frøvarianter utgitt, tonn frø produsert i landet av innenlandske frøfirmaer, antall bønder som er opplært i ny agronomisk praksis, og antall bønder opplært i nye agronomiske metoder.

Bill og Melinda Gates Foundation har ikke publisert en omfattende evaluering av avkastningen på denne veldig store investeringen, som tyder på en slapp ansvarlighet blant private filantropiske stiftelser i USA. Denne mangelen på ansvarlighet representerer et alvorlig mangel i et program som har konsumert så mye ressurser og formet regionens landbruksutviklings-politikk med fortellingen om en teknologi- drevet jordbruksutvikling.

AGRA bruker en teknisk tilnærming for å overvinne sult og fattigdom. Meningen er at produktivitetsgevinstene skal dyrke mer mat på den ene siden og øke småbønders inntekter på den andre.

AGRAs tilnærming kommer imidlertid til kort. Teoretisk sett produseres det allerede i dag nok mat til alle mennesker i hele verden. Det er problemer med distribusjon, tilgang og konkurranse om bruksområder (f.eks. biobrensel og dyrefôr kontra mat), som hovedsakelig har gjøre med ulike maktforhold og diskriminering av småbønder.

Samtidig er den industrielle landbruks-modellen med sitt høye forbruk av energikrevende ressurser er ikke bærekraftig: ikke bare når det gjelder det dramatiske effekter på biologisk mangfold og jordens fruktbarhet, men også høye utslipp av drivhusgasser og bruken av kunstgjødsel.

Sammenligning med den første Grønne revolusjonen

AGRA ble grunnlagt i 2006 av Bill and Melinda Gates Foundation og Rockefeller Foundation med mål om levere den typen intensivt jordbruk med høy avkastning til
Afrika som tidligere ikke hadde klart å forvandle store deler av Asia og Latin-Amerika under den første grønne revolusjonen på 1960-tallet. AGRAs grunnleggere hevdet at vitenskapelige fremskritt innen forbedrede frø og andre teknologier ville gi Afrika sin egen grønne revolusjon, skreddersydd for de spesifikke økologiske og klimatiske forholdene på kontinentet. Mens teknologiene kan ha utviklet seg, var den grunnleggende tilnærmingen den samme: fremming av nye frøvarianter med høy avkastning, gitt næring av kunstgjødsel og beskyttet med plantevernmidler.

Selv under den første grønne revolusjonen var det alltid omstridt å ta i bruk et visst sett av teknologier for økt produksjon, inkludert hybridfrø, så vel som kunstgjødsel i Asia, Latin-Amerika og, i mindre grad, Afrika. Kritikere sa at teknologipakken ikke var bærekraftig og ville føre til langsiktige nedganger i jordens fruktbarhet, tømme og forurense grunnvannstilførselen, og forverre situasjonen for mange små matprodusenter som ikke ville være i stand til å opprettholde avlinger eller profitt med de høyere kostnadene for innsatsintensiv jordbrukspraksis. Den første grønne revolusjonen som startet på 1960-tallet ble også fordømt som en del av USAs geopolitiske utviklingsstrategi.

Nylig har historikere undersøkt mytene og realitetene i den første grønne revolusjonen. Konklusjonene deres, basert på empiriske data først og fremst fra India, antyder at avlingene for hvete og ris ikke økte betydelig raskere etter innovasjonene fra den grønne revolusjonen enn de allerede steg. Landbruket var ikke stillestående og de nye teknologiene økte ikke avkastningsveksten nevneverdig. Derfor må påstanden om «millioner av reddete liv» revideres; Noen historikere antyder at selv på kort sikt hadde den nye teknologipakken bare en ubetydelig innvirkning på sult i India. Det er også bevis på at hverken frø med høy avkastning eller kunstgjødsel var hovedfaktorene i de økte avlingene som indiske bønder så. I følge nylige studier var den viktigste investeringen vanning, fordi den indiske regjeringen og giverne støttet den utbredte installasjonen av rørbrønner. Ikke desto mindre har de langsiktige miljøkonsekvensene for indiske bønder og på omkringliggende områder på grunn av forurensning fra gjødsel, blant andre faktorer, vært alvorlig. Selv talsmenn for den grønne revolusjonen har medgitt skaden forårsaket av teknologiene og praksisene den fremmet.

I den nåværende Green Revolution-kampanjen i Afrika blir det lite oppmerksomhet til vanning, som automatisk vil øke produksjonen selv uten å pålegge bruken av hybridfrø og syntetisk gjødsel.

AGRA og Bill and Melinda Gates Foundation har også omfattende forbindelser, inkludert økonomiske, til agribusiness-selskap som Bayer (inkludert Monsanto etter en fusjon), BASF, Corteva Agriscience (en fusjon mellom Dow og DuPont), OCP Group (tidligere Office Cherifien des Phosphates), Yara og Cargill.

Andre referanser i AGRAs dokumenter og på nettstedet forplikter dem til å «øke» avlinger og inntekter, mens de flytter sluttdatoen til 2021. I denne rapporten holder vi AGRA ansvarlig for deres mer spesifikke og ambisiøse mål fra 2015 om å doble avkastningen og inntektene for 30 millioner husholdninger i jordbruket innen 2020, fordi de ble oppgitt som topprioritet på nettstedet i veldig lang tid. Interessant nok slettet AGRA disse målene fra sin hjemmeside i juni 2020, uten å gi noen forklaring.


Utdraget fra oppsummeringen er forkortet og enkelte avsnitt er flyttet rundt på. Hele rapporten m/kildehenvisninger er her (pdf).


På steigan.no har vi tidligere sett på nettopp virksomheten til Bill Gates i Afrika, og våre konklusjoner er i samsvar med denne rapporten:

USA, Monsanto og Bill Gates tvinger GMO på et uvillig Afrika

Bill Gates’ milde gaver til hvem?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkel– Om du kontrollerer mediene, kontrollerer du budskapet og befolkningen
Neste artikkelMali innkaller Frankrikes ambassadør på teppet