De store korporasjonene og Bill Gates tok over FNs matvaretoppmøte

0

De store korporasjonene og Bill & Melinda Gates Foundation kuppet FNs matvaretoppmøte og kjørte verdens småbønder over sidelinja på vegne av agrobusiness. Dermed satte de også matsuvereniteten i fare. Dette er et resultat av en prosess som har foregått i lang tid, og som ikke minst bondeorganisasjoner i Afrika har advart mot. Men gjennom det siste matvaretoppmøtet til FN er det et faktum. Dette skriver Nils McCune og Camila EscalanteThe Grayzone.

Korporasjonenes fiendtlige overtakelse

Under dekke av FN-systemet, og med innsmigrende språk om «like muligheter», representerer dette toppmøtet en fiendtlig overtakelse av verdens styring fra korporasjonene og milliardelitens side.

I dag står sosiale bevegelser opp for demokrati og mot store kapitalgruppers ødeleggelse av land, gårder og lokalsamfunn. FN er basert på ideen om multilateralisme, der stater søker fredelige løsninger på grunnlag av likeverd og respekt, og erstatter de kolonialistiske institusjonene som gikk foran det.

Derfor har USAs regjering i flere tiår i stedet presset på for ting som G-7, NATO og andre former for kontroll over geopolitikken. Ettersom høyreekstreme regjeringer har trukket seg tilbake fra multilaterale institusjoner som FN og WHO, har korporasjonene flyttet inn.

World Economic Forum og dens president Klaus Schwab har i det stille presset frem «Davos Agenda», nå pakket om som «Great Reset», et forslag som erstatter tradisjonelle multilaterale institusjoner med hemmelighetsfulle, ikke-ansvarlige organer som drives av selskaper og den velstående eliten.

Deres «multi-stakeholder capitalism»-modell er basert på ideen om at offentlige institusjoner i sin natur er ineffektive. Under den nyliberale sjokkbehandlingen på 1990-tallet presset World Economic Forum fram ideen om at selskaper er mer enn bare profittsøkende institusjoner, at de kan være samfunnsansvarlige.

Nå vil Davos hevde at transnasjonale selskaper er sosiale aktører, som må inkluderes for å gjøre beslutninger virkelig demokratiske. Dermed kapret Davos gevinsten av flere tiår med arbeid fra folkelige bevegelser for å åpne for global governance mot kravene fra det sivile samfunnet – og gjorde det ved hjelp av korporasjonenes dobbelttale for å forankre elitens makt ytterligere.

Kanonbåtfilantropi

La Vía Campesina er muligens verdens største sosiale bevegelse. Den består av 200 millioner småbønder, bønder, gårdsarbeidere og urfolk, og har populært ideen om matsuverenitet som folks rett til å kontrollere og forsvare sine egne matsystemer ved å bruke sunne, agroøkologiske metoder.

Etter mange års kamp mot frihandelsavtaler og Verdensbanken i gatene i Seattle, Cancun og Seoul, gjorde La Via Campesina et inntog i institusjonell politikk og hjalp til med å utarbeide og føre FNs erklæring om bønders rettigheter gjennom 18 år med forhandlinger, til den ble vedtatt av FNs generalforsamling i desember 2018.

Denne erklæringa beskytter landsbygdas rett til å få tilgang til land, vann, frø og andre ressurser for å produsere sin egen og samfunnets mat.

På verdensbasis produseres 70% av maten av småbønder, som bare bruker en fjerdedel av det totale jordbruksarealet.

I mellomtida opprettet Bill and Melinda Gates Foundation Alliance for a Green Revolution in Africa, eller AGRA, i 2006.

AGRA lovet å doble avkastning og inntekter for 30 millioner familier, samtidig som matsikkerhet ble skulle bli redusert til halvparten i 13 afrikanske land innen 2020.

I løpet av det påfølgende tiåret samlet AGRA inn nesten 1 milliard dollar i donasjoner og brukte 524 millioner dollar på programmer som promoterer bruk av genmodifiserte og hybridfrø, kommersiell fossilt drivstoffbasert gjødsel og kjemiske plantevernmidler.

Som en formidabel kapitalistlobby presset AGRA regjeringer i Afrika til å bidra med ytterligere en milliard dollar årlig for å subsidiere landbruksprodukter og importerte frø hentet fra amerikanske og europeiske agro-monopoler, samt en politikk for å privatisere kommunale landområder og redusere skatten på selskaper.

Etter 14 år med megafilantropiens kne på Afrikas nakke, viste en studie fra Tufts University i 2020 at sulten i AGRAs 13 fokusland hadde gjort et hopp på 30%, ettersom bøndene ble presset til å forlate næringsrike, tradisjonelle polykulturer for å fokusere på monokulturområder i form av importert maisfrø.

Motstanden mot AGRAs maktovertakelse over den afrikanske landsbygda er en del av det som drev La Via Campesina og bønder over hele kontinentet til å kreve plass ved bordet i FN -debatter om mat.

Etter verdens matkrise i 2008 ble FNs komité for verdens matsikkerhet omorganisert for å la sosiale aktører som La Via Campesina delta som delegater uten stemmerett i debatter om matpolitikk.

Tre påfølgende FN-spesialrapporter om rett til mat har stort sett tilsluttet La Vía Campesinas forslag: omfordelende jordreform og agroøkologisk oppdrett kan stoppe sult og samtidig redusere landbrukets bidrag til problemer som drivhusgassakkumulering i atmosfæren, reduksjon av pollinatorene og mangel på ferskvann.

Det nye FN: et offentlig-privat partnerskap

I juni 2019 signerte kontoret til FNs generalsekretær António Guterres, uten forutgående diskusjon i generalforsamlingen eller noen annen mellomstatlig prosess, et strategisk partnerskap med World Economic Forum.

Les: Storkonsernene tar enda mer kontroll over FNs Agenda 2030

Generalsekretæren skal i prinsippet være verdens ledende talsmann for multilateralisme, ideen som er kjernen i FN. I stedet har han effektivt godkjent multi-stakeholderisme, den sentrale tanken med Great Reset.

Les Klaus Schwab og Thierry Mallet: Covid-19: The Great Reset

Verdensorganisasjonens UN Food Systems Summit 2021 ble initiert gjennom et partnerskap med World Economic Forum, med begrenset deltakelse fra andre FN-organer, for eksempel Food and Agriculture Organization eller Committee on World Food Security, som tradisjonelt håndterer matpolitikk.

I motsetning til tidligere matmøter var det ingen mellomstatlige organer som innkalte til toppmøtet. Den nåværende presidenten for AGRA, Agnes Kalibata, ble utnevnt til spesiell utsending for toppmøtet, et klart tegn på at handa til Gates Foundation holdt i rattet.

Mangelen på åpenhet og bedriftens agenda for toppmøtet ble fordømt i et åpent brev signert av mer enn 500 sivilsamfunnsorganisasjoner i mars 2020.

Toppmøtet tar sikte på å utslette de siste 15 årene med fremskritt i anerkjennelsen av menneskerettigheter i matsystemene, og fremmer i stedet falske løsninger som «nullutslipp», «karbonprising av jord» og «en ny avtale for naturen», som i praksis vil legge mer kontroll over land, biologisk mangfold og vann i hendene på elitestyrte og hemmelighetsfulle organer som drives av korporasjonene.

Les også: Bill Gates’ milde gaver til hvem?

Video ved La Vía Campesina North America, Nils McCune, og Camila Escalante

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.