Private kontraktører inntar rettssalene i Europa – september 2021 (del 1)

0
Eva Thomassen

Av Eva Thomassen.

Nå begynner hodene på de «små fiskene» rundt Assad å rulle i europeiske rettssaler. Troverdigheten og bevisene også.

Vi har tabt den politiske krig, mediekrigen og nu har vi kun den sidste og mest effektive tilbage, siger vitne om retssagen i Koblenz

Del 1

«Historisk dom»

Den offisielle versjonen

To syrere som antas å ha jobbet for syrisk etterretning, er blitt stilt for retten i Tyskland. De anklages for grov tortur og forbrytelser mot menneskeheten. Den ene saken er ferdig. Den andre pågår.

Rettssakene er de første i verden der personer tilknyttet det syriske regimet blir tiltalt for statsstøttet tortur under den 10 år lange krigen.

Dommen mot al-Gharib er den første i verden knyttet til al-Assad-regimets brutale håndtering av demonstranter og opposisjonen under den arabiske våren.

– I perioden mellom slutten av april 2011 og begynnelsen av september 2012 ble minst 4.000 fanger utsatt for brutal og massiv tortur av de tiltaltes underordnede under avhør. Minst 58 personer døde som følge av mishandlingen, heter det i en uttalelse fra statsadvokaten i Karlsruhe tirsdag.

Mannen, som er i slutten av 50-årene, anklages for å ha hatt overoppsynet med den systematiske bruken av tortur i fengselet, som er kjent under navnet Filial 251.

Den andre mannen, som er i begynnelsen av 40-årene, anklages for å ha lagt til rette for tortur og fengsling av minst 30 demonstranter i Douma utenfor Damaskus i slutten av 2011. Han deltok i en enhet som pågrep demonstranter og førte dem til Filial 25, der de ble utsatt for grov mishandling.

Den tidligere obersten Eyad al-Gharib ble dømt til fire og et halvt års fengsel for å ha vært delaktig i forbrytelser mot menneskeheten.

De to arbeidet i Syrias etterretningsdirektorat før de forlot landet i slutten av 2012 og begynnelsen av 2013. 

Både al-Gharib og Raslan var avhoppere fra Assad-regimet i Syria og ankom Tyskland som flyktninger. De ble pågrepet i 2019.

Anmeldt av «torturofre»

“I dyp takknemlighet”

 

Anwar AL-Bunni ved The Syrian Centre for Legal Studies and research takker våre partnere i European Center for Constitution and Human Rights (ECCHR), » Caesar Files Group ”, Syrian Center for Freedom of Media and Expression (SCM), Syrian Network for Human Rights (SN4HR) til internasjonale organisasjoner, aktivister, The independent international mechanism for gathering evidence about crimes committed in Syria  (IIIM) og The Commission for International Justice and Accountability (CIJA) og (Helsingforskomiteen min anm.) for at disse sakene nå blir fremmet for europeiske domstoler. 

Torturert av Assad: Søker rettferdighet i Norge

Målet er å stille høytstående offiserer i Assad’s etterretningsapparat for retten for forbrytelser mot menneskeheten. Disse sakene går for tyske domstoler. Tilsvarende saker kan ventes I Norge, Sverige og Østerrike etter anmeldelser fra torturofre bosatt i respektive land. I Norge er det særlig Helsingforskomiteen som er pådriveren sammen med SPACE.  «Torturofre” I Norge I samarbeid med Helsingforskomiteen har anmeldt en rekke saker mot personer knyttet til “regimet”. Problemet her I Norge er at “småfiskene” befinner deg I Syria

De er blitt torturert i Syrias skrekkfengsler. Nå søker de rettferdighet via det norske rettsvesenet. Målet er at det tas ut en internasjonal arrestordre på flere av Assad-regimets mest betrodde menn.

Internasjonal dugnad

Gunnar Ekeløye  Slydal, fagsjef i Helsingforskomiteen

Norge må trappe opp innsatsen mot straffrihet i Syria

Så lenge krigsovergriperne i Syria ikke trenger å bekymre seg for å bli straffet, vil krigen herje landet. Det trengs en internasjonal dugnad for å straffe dem.

Se også.

Dommen og tiltalen

Jeg forholder meg ikke til tiltalen i foreliggende saker.

Troverdighet

Det jeg vil gjøre her er å se på hvordan de foreløpige og eneste rettsakene mot syrere som jobbet for «regimet» kunne bli reist uten at det foreligger objektive bevis. Saken (ene) pågår i Tyskland. I den ene saken foreligger det dom. Den andre saken pågår. Sakene reises på bakgrunn av universell jurisdiksjon. Ikke ved den internasjonale Krigsforbryterdomstolen (ICC). Heller ikke ved nasjonale domstoler hvor «fremmedkriger»- sakene føres. Sakene er ene og alene basert på hva vitner sier og hva som foreligger av «bevis» bestilt og betalt av vestlige regjeringer.

Vitnene er kjente størrelser i Vesten. For første gang brukes «Ceasarbildene» som bevis i en rettsak. Det samme gjør dokumenter smuglet ut av Syria av The Commission for International Justice and Accountability (CIJA).Feras Fayyas, filmskaperen bak filmene «Last Men In Aleppo» og «The Cave» er et kronvitne. Hans vitneprov er helt avgjørende.

Jeg er primært opptatt av troverdigheten i disse sakene hvor det ikke foreligger objektive bevis eller uhildede vitner.

Jeg vil se på hvem «bakmennene» eller pådriverne bak disse sakene er.

Jeg vil se på hvilken relasjon vitnene har til terrorgrupper i Syria.

Jeg vil sammenlikne disse sakene med saker mot terrorister tilknyttet IS, Al-Nusra og andre terrorgrupper i Syria.

Jeg vil kort se på tilsvarende saker som syrere i Norge har anmeldt til norsk politi/PST.

Universell jurisdiksjon

Dommen bygger på det folkerettslige prinsippet om universal jurisdiksjon, som lar stater etterforske og dømme personer for alvorlige forbrytelser, som forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og folkemord, selv om de er begått i andre land av andre lands borgere.

Universalprinsippet er dekket i strl. § 5 tredje til femte ledd. Hvilket betyr at en handling begått i utlandet vil kunne straffeforfølges i Norge uansett hvor den er begått og av hvem. Forutsetningen er at handlingene ifølge første ledd nr.1 enten er straffbare i det landet de er begått, eller etter nr. 2 er en krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten

Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

Den permanente internasjonale straffedomstolen (ICC) ble opprettet ved traktat i 1998 (Roma-vedtektene). Domstolen gir et viktig bidrag til den internasjonale rettsorden og støtter et universelt straffesystem for de aller mest alvorlige forbrytelser, som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. ICCs rolle er komplementær, og et ris bak speilet. Statene må på sin side ha et adekvat lovverk som korresponderer og skal håndheves.

Kilde.

President Assad eller andre høytstående personer i Syria kan ikke bli ført for den Internasjonale krigsforbryterdomstolen fordi Syria ikke har ratifisert Roma traktaten. Saker kan fremmes for krigsforbryterdomstolen gjennom Sikkerhetsrådet I FN, men de gangene saken har vært oppe i Sikkerhetsrådet har Russland og Kina lagt ned veto. Det vanlige er at saker fremmet for krigsforbryterdomstolen fremmes etter en krig er over, et nytt regime har overtatt og at ICC samarbeider med dette regime om å føre sak mot tidligere statsleder. Den eneste muligheten nå er å gjøre bruk av universell jurisdiksjon som  i Tyskland.

Bashar al-Assad and other high-ranking officials cannot be tried by the ICC because Syria is not a signatory to the Rome Statute, while Russia and China continue to block the UN Security Council from referring cases concerning Syria to the international court. 

The ongoing trial in Germany thus has the potential to create an important precedent for European courts to help those Syrians seeking justice for crimes committed against humanity.

Vitne 1: Filmskaperen Firas Fayyad og troverdigheten

Mye av saken står og faller på vitneforklaringen til Firas Fayyad, mannen bak de prisbelønte filmene «Last men in Aleppo» (om The White Helmets i Øst-Aleppo ) og «The Cave» (om en «lege» i Øst-Ghouta ).   I hans filmer finnes ikke en eneste terrorist. Ingen i Øst-Aleppo. Ingen i Øst-Ghouta. Bare Assad-regimet og Russland. Helter. Tønnebomber. Revolusjon. Demokrati. Menneskerettigheter og frihet. Han har med alle ingrediensene i filmene. De onde mot de gode. Akkurat som vi liker. Typiske feel good filmer. Eller sagt på en annen måte, typiske myke våpen. Man får ikke statsstøtte til filmer som forteller sannheten om krigen mot Syria. Han har opptrådt som ambassadør for det den syriske «revolusjonen» under Oscarutdelingen, i Atlantic Council, World Economic Forum for å nevne noen arenaer han har fått stående applaus.

Innholdet i filmene hans og egne uttalelser i forbindelse med priser, intervjuer, omtale etc. er det retten fester lit til. Bevis retten mener er så sterke at de kan legges til grunn for domfellelse i denne første «historiske saken»

Men, er det ikke litt pussig at den mest kjente og «troverdige» eksilsyreren blir stevnet som vitne i den første «historiske» saken mot «statsstøttet» tortur? At akkurat han av alle syrere nærmest tilfeldig er blitt torturert av tiltalte? Han som gjennom årene i ulike sammenhenger har sagt han har sittet i alt fra 2 til 18 måneder i opptil 7 ulike fengsler rundt i Syria? Men, skal man se litt kynisk på det så får jo denne «historiske saken» et sus over seg med en stjerne som vitne.

«Bevisene»

Omtale av filmene i forbindelse med visning i Norge

«Last men i Aleppo»Vi følger de tre syrerne Khalid, Subhi og Mahmoud, som er frivillige hjelpearbeidere for organisasjonen De hvite hjelmene. Nå gjør de alt de kan for å finne gjenlevende og hente ut de døde fra ruinene etter kampene i Aleppo. Midt i all elendigheten og mellom bombetoktene skildres samtidig de hverdagslige øyeblikkene – en improvisert fotballkamp på løkka, et besøk på lekeplassen. Last Men in Aleppo tar oss med på innsiden av borgerkrigen i Syria, men dette er ikke først og fremst en film om krig. Det er en film om mennesker fanget i krigens helvete og hva de gjør for å overleve. Denne prisvinnende dokumentaren er en vond, men uhyre viktig film som krever å bli sett. 

«The Cave»

Den Oscar-nominerte dokumentarfilmen «The Cave» er noe så sammensatt som et hjertevarmt, provoserende og brutalt nærbilde fra et krigsherjet sykehus i Ghouta, Syria. Regissør Feras Fayyad («Last Men in Aleppo») har sammen med sitt filmteam plassert sine kamera, og dermed publikum, rett i krigssonen. Det har gitt en helt unik tilgang til hvordan sivilbefolkningen har det under den syriske borgerkrigen. Slike hendelser tærer naturligvis voldsomt på dem som står midt oppe i krigens grusomheter. Likevel er det mye liv, håp og menneskelig varme i denne filmen. 

Det stilles ingen spørsmålstegn ved troverdigheten hans. Men, bør man feste lit til han? Er det etterprøvbart? Det finnes ingen bevis. For oss er  det strengt tatt uvesentlig. Men, ikke for de andre «torturvitnene». De klarer ikke å samkjøre løgnene. De vil også gjerne fremstå som troverdige overfor retten, under ed.

Men, først:

Vitneforklaringen

Firas Fayyad sat on the witness seat in Hall 128 of the Koblenz High Regional Court in Germany.

Han omtaler seg selv som en kunstner, en filmskaper. Han opplyser han har utdanning fra ‘Audiovisual Arts and Film-making’ fra den internationale filmskole EICAR i Paris. Det har han ikke ( se under). Han opplyser han kommer fra Aleppo. Det gjør han ikke. Han kommer fra en landsby i Idlib. Eller?

Fayyad begynner med å snakke om livet i Syria som student og filmskaper og øyeblikket alt forandret seg. Begynnelsen av protestene mot Assad-regimet 15.mars 2011. Fayyad forklarer videre at han filmet og dokumenterte demonstrasjonene, ble arrest, politiet begynte å skyte mot demonstranter. Han lærte andre i å filme og dokumentere det fredelige opprøret fram til han ble arrestert. Han forklarer at han ble transportert til Al-Khatib fengslet og satt der i 2 eller 3 måneder. Videre – han ble torturert hver dag eller i hvert fall annen hver dag av tiltalte.

Han fikk dratt ut neglene

Han forteller for første gang at han ble voldtatt med et balltre som skadet han såpass at han trengte medisinsk behandling. Han ble hengt etter beina i timevis, slått, sultet ut, utspurt med bind for øynene. På tross av det gjenkjente han tiltalte Anwar Raslan selv om han hadde bind for øynene i fengslet. Han gjenkjenner han på et fødselsmerke tiltalte har i ansiktet. Noe han ikke nevnte for politiet året før rettsaken som det reageres på.

Fayyad contradicts himself sometimes. Also, not everything agrees with what he made to the police last year. The presiding judge draws attention to this. She says, for example, that he did not mention the birthmark of the «interrogator» to the police. But that is important because it identifies Anwar R. “How was that exactly?” She asks.

Det at Fayyad kunne gjenkjenne og identifisere fødselsmerket Anwar Raslan hadde i ansiktet var utslagsgivende i vitneforklaringen.

Advokaten hans, Ali Mohammed, uttaler i intervju med Rasaaf22 at vitneforklaringen til Fayyad var tilstrekkelig bevis for at den tiltalte kan dømmes for forbrytelser mot menneskeheten.

Firas Fayyad til NRK etter å ha vitnet i retten

– «Jeg håper ofrene får sove bedre i kveld. Jeg håper jeg får sove», sier torturofferet Firas Fayyad etter at en av Assads menn er dømt for forbrytelser mot menneskeheten.

NRK

NPR

TED-talks

Hollywood reporter

Troverdigheten slår sprekker

Ekstra Bladet:

Problemene vokser for den syriske filminstruktør Feras Fayyad.

Ekstra Bladet i Danmark har gått Feras Fayyad etter i sømmene.

Grunnen til at Ekstra Bladet har gjort dette er fordi danske Filminstituttet støttet ’Last Men in Aleppo’ med i alt cirka 500 000 millioner kroner og ’The Cave’ med 600.000 og ikke har tatt på alvor anklagene fra kvinner som har stått fram og forklart at de er blitt seksuelt trakassert av Fayyad.

Fayyad har etterhvert fått et mildest sagt dårlig rulleblad etter en rekke saker hvor han er anklaget for seksuell trakassering  av en rekke kvinner innen filmbransjen, journalister. En kvinne han samarbeidet med i Tyrkia der han drev en radio fra 2013 som pumpet løgnpropaganda inn i Syria via alle disse såkalte «borgerjournalistene» som i sin tur skulle pumpe oss i vesten full med løgner om hva som skjedde på «bakken» i Syria. Gjennom blant annet Aleppo Media Center. (se under)

Når Ekstra Bladet begynte å grave i hvem denne Firas Fayyad var dukket det opp mange løgner.

LØGN

Stjerneinstruktør pynter på CVen

Ekstra Bladet kan i dag afsløre, at han har pyntet på det CV, der sikrede ham og LARM Film offentlig støtte til ‘Last Men in Aleppo’.

I den nye sag kan man i Feras Fayyads CV se, at han forud for sine verdenskendte danskproducerede dokumentarer angiveligt har taget en bachelor i ‘Audiovisual Arts and Film-making’ fra den internationale filmskole EICAR i Paris.

Hadde ikke fått tilskudd til filmene om det i tide ble oppdaget at han løy om utdanning..

Sagen er blot den seneste af flere, hvor blandt andet en række af fotografer har kritiseret instruktøren for at fortælle internationale medier, at han selv optog dele af den danskproducerede dokumentar ‘Last Men in Aleppo’, selvom det ikke var tilfældet.

LØGN

Fengselshistoriene

Vanskelig å synkronisere løgner

Ble Fayyad torturert? Satt han i fengslet der tiltalte jobbet?  Lyver Fayyad? I så fall hvorfor? Lyver de 25 andre vitnene? Hvem snakker sant?

Et av de mange vitnene som skal føres for retten begynner å føle ubehag fordi han er redd for å bli tatt i løgn. Fayyad lyver.

Vi har tabt den politiske krig, mediekrigen og nu har vi kun den sidste og mest effektive tilbage, siger han om retssagen i Koblenz

Retssagen mod tidligere oberst i den syriske hær, Anwar Raslan, betragtes som en vigtig milepæl for retfærdighed for det syriske folk.

Her er Feras Fayyad hovedvidne, hvilket skaber stor bekymring hos Husam Alkatlaby.

– Det er slet ikke muligt, at det, han fortæller, er sandt, siger han til Ekstra Bladet.

– Han har sagt 80 forskellige ting om sine oplevelser i medierne, og som en, der har samlet flere tusinde vidnesbyrd, har jeg aldrig set så mange forskellige historier.

Uoverenstemmelser over flere år
Ekstra Bladet har foretaget en sammenligning af Feras Fayyads fortællinger om hans fængsling i forskellige interviews fra de seneste otte år. Historien er anderledes for hvert interview.

Ifølge en rapport fra Amnesty USA fra 2012 blev Feras Fayyad tilbageholdt på en internetcafé i Damascus den 30. april 2011. Og i et af de første interviews med både ham, hans kone og advokat i CNN fremgår det, at han blev løsladt 15 dage senere.

I samme artikel kan man læse, at Feras Fayyad bliver anholdt for anden gang i en lufthavn i Damascus, hvilket bekræftes af en rapport fra organisationen Reporters Without Borders. Den beskriver, hvordan han bliver løsladt af domstolen i februar 2012.

Selvom den samlede fængsling er omtrent tre-fire måneder og bekræftes af hans daværende advokat, fortæller Feras Fayyad i andre interviews, hvordan har var tilbageholdt i alt fra otte til mellem 15 og 18 måneder. Og det er dybt utroværdigt, mener menneskerettighedsaktivisten.

– Det har ikke noget med traumer at gøre det her. Folk, der prøver at glemme deres historier, husker et par dage eller uger forkert, siger Hussam Altkatlaby til Ekstra Bladet.

– Det her drejer sig om flere måneder.

Kompromitterer ofrenes retfærdighed
I en artikel i det syriske medie Raseef22 problematiserer Hussam Al-Qutlabi Feras Fayyads usammenhængende historier om sin tid i det berygtede Khatib-fængsel, der er kendt som ‘Branch 251’, i Damascus.

Husam Al-Qutlabi beskriver, hvordan datoerne for hans fængsling varierer betydeligt mellem interviews, hvordan de overlapper hinanden, og hvordan den tortur, Feras Fayyad fortæller, han har været udsat for, burde have efterladt varige men på hans krop.

– I mine øjne ødelægger hans udtalelser det syriske folks narrativ. Det er en skade, som er svær at rette op på, siger han til Ekstra Bladet.

Hussam Alkatlaby mener, at det er risikabelt for de resterende 25 vidner at stå bag instruktør Feras Fayyads udtalelser.

– Vi (syrerne red.) har tabt mange sager mod det syriske regime.

– Derfor er vi nødt til at kæmpe den med stærke etiske værktøjer. Hvis nogle vidnesbyrd er utroværdige, kompromitterer det ofrenes mulighed for retfærdighed.

Stjerneinstruktør anklages for løgn om fængsling

Iscenesetter han sin nye film om rettssaken med seg selv i hovedrollen som «vitne»?

Flere stiller spørsmåltegn ved hele vitneforklaringen og hvorfor han ble stevnet. Fayyad lager film om saken, om seg selv i den. At det var viktig for de private kontraktørene å bruke denne profilerte personen ikke bare for å få dømt tiltalte, men gjennom filmen Fayyad lager å holde fortellingen og narrativet om krigen mot Syria levende i vesten?

Firas Fayyad, who witnessed the crime to be accused of sexual harassment

LØGN

The men behind “The Last men in Aleppo”

Påstår han var i Aleppo og filmet. Han var ikke i Aleppo. Eller?

Rasende fotografer fra Aleppo Media Center (AMC) hevder Fayyad lyver om seg selv og eget bidrag til filmen «Last Men in Aleppo»

Fotografer om dansk Oscar-håb: Han lyver

Satte livet på spill
Fotograferne, der satte livet på spil for at lave den Oscar-nomicerede dokumentar ‘Last Men in Aleppo’, retter nu en hård kritik mod filmens instruktør Feras Fayyad.

Der bliver nemlig ikke sparet på beskrivelserne, når den danskstøttede filminstruktør Feras Fayyad fortæller, om de mange farer han personligt var udsat for, da han i 2015 optog dokumentaren ‘Last Men in Aleppo’.

Fotograferne kritiserer ikke kun, at de ikke har fået deres løn, men også at Feras Fayyad i flere internationale medier fortæller om, hvordan bomberne fløj om ørene på ham og hans hold.

For Feras Fayyad var aldrig selv i Aleppo for at optage klip til filmen. Han instruerede derimod fotograferne i byen gennem sociale medier.

– Han forsøgte med vilje at tage æren, siger Hassan Kattan, der var instruktørassistent i Aleppo, til Ekstra Bladet.

– Vi føler os forrådt.


I interviews med internationale medier beskriver Feras Fayyad, hvordan han under sit ophold Syrien i forbindelse med optagelserne til den prisvindende dokumentar om redningskorpset ‘De Hvide Hjelme’ satte livet på spil for at dokumentere de daglige bombardementer af Aleppo.

– På et tidspunkt landede tøndebomberne et par meter væk fra os, og jeg blev kastet ned på jorden, siger han blandt andet i et interview med Deutche Welle fra 2017.

Fayyads fremlæggelser vækker vrede blandt fotograferne fra Aleppo Media Center, der producerede filmen i samarbejde med det danske filmsselskab LARM Film.

– Feras har sagt i nogle interviews, at han var tæt på at dø under optagelserne. Men det var os, der var ved at dø i flere scener, man kan se i filmen.

– Vi var i stor fare hele tiden, og han foregav, at det var ham, fortæller Hassan Kattan, der var instruktørassistent og arbejdede med fotograferne i Aleppos gader, til Ekstra Bladet. 

I et andet interview med World Economic Forum, ‘This man stayed in Aleppo to make a film as the bombs fell‘, taler instruktøren også om det at sætte sit liv på spil for at få de rigtige kameravinkler.

Ekstra Bladet har kontaktet journalisten bag artiklen, der bekræfter, at Feras Fayyad fortalte hende, at han selv havde filmet en stor del af den Oscarnominerede film.

– Jeg var i chok, da jeg opdagede det. Men vi kunne ikke rigtig få os selv til at diskutere det i medierne, fordi vi ville beskytte filmens rygte, siger Hassan Kattan.

Efter beskyldninger om løgn: Nu undersøger DFI, om der er snydt med penge til dansk krigsfilm

Filmede for dansk Oscar-håb: Har ikke fået en krone

Propagandamaskiner i regimeskiftekrigen.

AMC og Feras Fayyad er begge tjent med å lyve. De får betalt for det, men her deler de åpenbart ikke på fortjenesten. Det spiller ingen rolle for oppdragsgiverne bare de får det de betaler for.

Det som er interessant med akkurat denne saken om Aleppo Media Center og Fayyad er at de begge er betalte propagandamaskiner for Al-Nusra i Øst-Aleppo finansiert av regjeringene bak de store internasjonale mediene en ser på plakaten om AMC.  Hvem lyver her blir nok vanskelig å få klarhet i. Både AMCs rolle og Fayyads rolle er komplimentære. De skal fremme vestlig invasjon. I filmen «The Last Men in Aleppo» ser vi ikke så mye som en «opprører». Kun russiske og syriske bombefly. Fayyad hvitvasker Al-Nusra gjennom denne filmen. The White Helmets hvitvasker Al-Nusra foran kameraene, men som på «fritiden» ikke går  av vegen for å drepe uskyldige sivile i Øst-Aleppo. Det er det de er betalt for. Fra samme lønningspose. I filmen «The Cave» fra Øst-Ghouta eksisterer ikke terrorgruppa Jaish Al-Islam, bare sivile, regime og russiske bombefly.

Det var AMC som stod bak bildet av Omran i den orange ambulansen som ble limt på alle forsider av aviser i vest. «Fotografen» som ble verdenskjent for bildet gråt prime time inne i stuene våre. Det vi ikke ble fortalt var at han var med i terrorgruppa Al-Zinki som skar hodet av den lille palestinske gutten Abdullah Issa og la videoen ut på nettet. I filmen «The last men in Aleppo» ser vi demonstrasjoner mot «regimet» i Øst-Aleppo. Vi skal tro at den «fredelige opposisjonen» demonstrerer. Det vi ikke får se er at rolleinnhaverne i «Last Men in Aleppo» veiver med det svarte og hvite flagget til Al-Qaida/Al-Nusra på «fritida» eller mellom opptakene om du vil. Nøyaktig som i feel good filmen «For SAMA» som også er fra Øst-Aleppo og som også har vunnet en bøtte med priser.

Feras Fayyad (‘Last Men in Aleppo’ director) on going from Syrian prison to the Oscars

‘Last Men in Aleppo’ Director Firas Fayyad on Syria’s Elusive Endgame

Rettsikkerheten?

Normalt er det sånn at man er uskyldig til det motsatte er bevist. I disse sakene er man skyldig til det motsatte er bevist. Hvordan bevise noe som helst i disse sakene? En umulig oppgave. Vi må ikke glemme at de tiltalte også må ha snakket usant når de søkte om asyl i Tyskland. Det har muligens vitnene også gjort. Så tar altså noen i den syriske opposisjonen i Europa og går til sak mot sine egne. De tiltalte var jo del av opposisjonen da de søkte asyl i Europa. Slik disse sakene utarter seg ser det ut til at det er likegyldig hvem som sitter i tiltaleboksen og hvem som er vitner.

Det er med andre ord fra deres egne det nå begynner å rakne. De klarer ikke å holde orden på løgnene. Kanskje det ikke var et sjakktrekk å bruke den «siste og mest effektive krigen» allikevel? At  ikke bare krigen i Syria er en tapt krig, men også fortellingen om den?

Er det en rettsstat verdig? Er det så viktig å få tatt disse «små fiskene» at alle rettsprinsipper skyves til side i vestlige domstoler?

Men, bryr de private kontraktørene seg om denne farsen? Jeg tviler på om Helsingforskomiteen bryr seg. De er en av dem som deltar i den «internasjonale dugnaden» og er aktive i å få tilsvarende saker fremmet for norske domstoler.

Del 2

Sakkyndig:

The Commission for International Justice and Accountability (CIJA)

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.