oss 100 kroner!
Forsvarsdepartementet besluttet i forrige uke at to kapitler i etterretningstjenesteloven skal tre i kraft fra nyttår. Det er disse kapitlene som tar for seg det omstridte etterretningssystemet «tilrettelagt innhenting». Systemet vil gjøre det mulig for Etterretningstjenesten å samle inn og gjøre søk i enorme mengder kommunikasjonsdata. Dette skriver NRK, som en av de få mediene som omtaler dette kvantespranget for politistaten i Norge.
I en artikkel på steigan.no 3. august 2021 spurte Petter Reinholdtsen og Ole-Erik Yrvin: Hva mener partiene om vern av privatsfæren og sporing av befolkningen?
Etter fire ukers valgkamp siden da vet vi svaret: Partiene mener absolutt ingenting. Dette er tydeligvis greit for dem.
Dette overvåkningssystemet sørger for at alle nordmenns datatrafikk blir samlet opp og lagret, dersom datatrafikken krysser den norske riksgrensa.
I praksis betyr dette nær sagt all datatrafikk og digital kommunikasjon, fordi det aller meste av dette krysser grensa over til Sverige.
Dette kommer parallelt med at de private internettgigantene samler nesten alt som er av digitale data fra brukerne. Dette kan da svært enkelt koordineres med myndighetenes overvåkingssystemer.
Massiv overvåkning av digitale brukere
De store globale plattformene samler inn data om oss alle gjennom sine tjenester. Data akkumuleres og videreselges, med påstand om at informasjonen er anonymisert. Data om geoposisjon er også noe teleselskapene samler inn om alle brukere, selv de som har helt enkle mobiltelefoner.
Legg til alle digitale transaksjoner vi gjør med betalingskort og liknende og kjør dette inn i ett system, og man har Big Brother på steroider.
