Nå er strømprisen på nytt rekordnivå: – Kan ende med rasjonering

0
Innfelt graf som viser utviklinga av strømprisen i 2021

Blir det et opprør mot de økte strømprisene?

Slik situasjonen er nå må en vanlig husholdning punge ut tre ganger så mye som normalt når strømregningen kommer. Nå kommer kraftanalytiker med advarsel. Dette skriver nettavisa E24. De fortsetter:

Strømprisen sør i landet har ligget på over én krone kilowattimen i 12 av 15 septemberdager så langt. I tillegg til strømmen i seg selv, betaler kundene også et påslag til strømselskapene, samt nettleie og avgifter.

Torsdag ligger strømprisen i Sør-Norge på 1,23 kroner kilowattimen utenom påslag, nettleie og avgifter, ifølge strømbørsen Nord Pool. Det er årets desidert høyeste snittpris, også godt over nivåene midtvinters på starten av året.

For Midt-Norge er prisen 64 øre kilowattimen utenom nettleie, avgifter og påslag til strømselskapene, og 60 øre i Nord-Norge. Prisen er lavere her – blant annet på grunn av bedre magasinfylling og begrenset nettkapasitet sørover.

Høye priser i Europa

Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight sier til E24 at torsdagens prisrekord ikke kommer som en stor overraskelse.

Bakgrunnen for de høye strømprisene i Europa er i tur at produksjonskostnaden på kull- og gasskraftverkene er høy, med høye kullpriser, gasspriser på rekordnivå og CO₂-priser som har steget videre til rekordnivåer på over 60 euro per tonn.

– Prisene i Europa er langt høyere enn de nordiske og norske, på grunn av ekstreme gasspriser som har gjort nye hopp. Da blir nordiske og norske priser dratt etter hårene av de europeiske prisene.

Dette er det samme som vi og ikke minst Odd Handegård har advart mot. Kraftkablene til kontinentet fører til at vi importerer høye kraftpriser i Europa til Norge. Norske forbrukere som i prinsippet kunne forsynes med billig, utslippsfri vannkraft, blir så i stedet forsynt med dyr kraft fra Europa, gjerne fra kullkraftverk, samtidig som markedsmekanismen drar prisen på den norske strømmen opp til europeisk nivå.

Dette er en villet politikk.

Fare for rasjonering og tvangsutkopling

E24 skriver videre:

Oppvarming av hus har knapt vært nødvendig i Sør-Norge frem til nå, men med større behov for fyring er det logisk nok slik at prisene også vil bli høyere.

I tillegg skal den norsk-britiske strømkabelen settes i drift om to uker, noe som kan sende de norske prisen enda høyere.

– Det som er forskjellen nå i forhold til før er at det er massivt høye priser allerede i september. Med de vannmagasinprognosene vi har, så må man snakke om at her kan det bli rasjonering til våren, sier Lilleholt.

– Det betyr at da vil forbruket tvangsutkobles. NVE og Energidepartementet tar over disponeringen av vannet som er igjen i magasinene, og det kan være at de som har stor knapphet vil bli tvunget til å holde igjen på vannet, advarer han.

Valgkampen peker i retning av enda dyrere strøm

Under valgkampen overgikk politikerne hverandre med løfter om å redusere de norske CO2-utslippene. De så fullstendig bort fra at Norge har en av de aller grønneste strømforsyningene i verden, men la grunnlaget for en politikk som må drive strømprisene i Norge til himmels – fordi «klima».

Odd Handegård skriver:

Prisstigningen er ellers knyttet til den overdrevne elektrifiseringen av Norge, (bygging og bruk av eksportkabler, sløsingen av kraft til elektrifisering av sokkelen, utbyggingen av det norske innenlandsnettet, byggingen av datasentre og batteribedrifter, byggingen av vindturbiner og hydrogenutbygging). Myndighetene jobber systematisk for å endre vårt kraftoverskudd, til et kraftunderskudd. Samlebetegnelsen for den politikken som etter hvert skal firedoble den norske strømprisen, kalles «det grønne skiftet». Formålet er offisielt å redusere de norske CO2-utslippene, mens konsekvensene er mindre og ustabil kraft og økte strømpriser.

Blir det et folkeopprør mot de økte strømprisene?

Det er en ulmende motstand mot denne rå klassepolitikken fra statens og kapitalens side. Vanlige folk merker de høye strømprisene på trang privatøkonomi. For den «grønne» overklassen betyr ikke noen tusenlapper i økning noe som helst, men for arbeidsfolk kan det være skillet mellom å akkurat få det til å gå rundt – til ikke å få det til å gå rundt.

Derfor er det et ulmende opprør mot de økte strømprisene blant folk. Facebookgruppa Vi som krever billigere strøm har (17. september 2021) 25.500 medlemmer. Det er ganske mye. Hvis den raskt kan doble seg eller mer, vil den være i posisjon til å påvirke den politiske dagsordenen. Det så vi ikke minst med den bevegelsen som ble til Motvind. Det samme skjedde med protestene mot Acer i fagbevegelsen. Og det interessante er at alle disse tre bevegelsene handler om det samme. Dette er klassekamp, miljøkamp og kamp mot overnasjonal styring via EØS i et sammensatt hele.

Forutsetningene for et folkeopprør til stede, men for å oppnå virkelige resultater burde disse kampene samordnes i høyere grad.

Forrige artikkelMen hvor skal strømmen komme fra?
Neste artikkelUSA får Frankrike til å rase og Kina til å advare gjennom ubåtavtale med Australia