oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Energibransjen svindler de norske strømkundene. Liberaliseringen av strømmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet satte prosessen i gang. Men liberaliseringen (Nord Pool) er kombinert med en rekke andre innfløkte enkelttiltak. I det siste har særlig Forbrukerrådet dokumentert hvordan strømleverandørene har laget uoversiktlige prisavtaler som i realiteten svindler strømkundene, ofte for store beløp.
Prisstigningen er ellers knyttet til den overdrevne elektrifiseringen av Norge, (bygging og bruk av eksportkabler, sløsingen av kraft til elektrifisering av sokkelen, utbyggingen av det norske innenlandsnettet, byggingen av datasentre og batteribedrifter, byggingen av vindturbiner og hydrogenutbygging). Myndighetene jobber systematisk for å endre vårt kraftoverskudd, til et kraftunderskudd. Samlebetegnelsen for den politikken som etter hvert skal firedoble den norske strømprisen, kalles «det grønne skiftet». Formålet er offisielt å redusere de norske CO2-utslippene, mens konsekvensene er mindre og ustabil kraft og økte strømpriser.
Her skal jeg kort vise hvordan økte CO2-avgifter vil få betydning også for rein vannkraft på en måte som er helt ulogisk. I vinter har det vært en viss oppgang i prisen på klimakvoter i EU, samtidig som Norge planlegger betydelige nye CO2-avgifter i Norge (2000 kroner pr. tonn). Begrunnelsen for CO2-avgiftene har bl.a. vært at det skal bli ulønnsomt å bruke fossil energi, og tilsvarende lønnsomt å bruke fornybar energi – vindkraftvandalene skal få større inntekter på den ulønnsomme vindkrafta (som kun er «lønnsom» pga en rekke statlige støttetiltak). Men konsekvensen er at all elektrisitet blir dyrere, også vannkrafta (pga det felles kraftmarkedet Nord Pool). Alle burde skjønne at det er meningsløst at rein vannkraft skal rammes av CO2-avgifter, men slik er det når all kraft skal innom Nord Pool. – Norsk industri har hatt en avtale om at strømprisen til industrien skal holdes utenom CO2-avgiftene, men EU vil nå sette stopper for dette.
Hva burde gjøres med slikt idioti, der altså norsk vannkraft i realiteten blir pålagt CO2-avgifter? Prinsippet er veldig enkelt, men praksis nokså komplisert fordi energibransjens ekkokammer dominerer den offentlige debatten om energi – og fordi norske journalister befinner seg i eventyrland.
Løsningen er selvfølgelig at Stortinget burde fastsette den maksimalt tillatte strømprisen for normalt forbruk av kraft til ca. 20-30 øre/kWh. Dette ville likevel gi bransjen kolossale inntekter (en profitt på minst fem ganger kostnadene). Dette burde kombineres med en to-prisordning med en vesentlig høyere strømpris for forbruk over f.eks. 20.000 kWh, altså ala den ordningen vi hadde i gamle dager.
Det er liten grunn til å tvile på at omtrent alle i Norge ville tjene på en slik ordning – i tillegg ville vi kunne unngå mange av de planlagte overinvesteringene i den såkalt elektrifiseringen av Norge. Men tør noen politikere å la seg overbevise av den reine, skjære sunne fornuft?
Her er et oppslag som viser hvor irrelevante kraftekspertenes «analyser» er: Utlandet vil ha norsk kraft. Det koster Oslo-folk dyrt.
