oss 100 kroner!
Av Torleif Dønnestad, systemutvikler.
Slik kunne tittelen til faktisk.nos siste «innsikt»-artikkel sett ut dersom sammenligningen av antall delinger i de islamkritiske Facebook-gruppene hadde stått mellom Aftenposten og Steigan. Likevel omtaler den Fritt ord-støttede artikkelen kun sistnevnte. Kan utelatelsen ha med eierskap eller fordommer å gjøre?
Manglende kvalitativ analyse
Statistikken bak artikkelen teller 169 delinger av steigan.no-innhold på SIANs daværende Facebook-side mellom 2014 og 2020, noe som gir i snitt 2 delinger per måned. Er det mye? Og er kildeteksten i det hele tatt islamkritisk? Journalist Morten Langfeldt Dahlback avkrefter per e-post at innholdet har blitt kvalitativt vurdert. Hva forteller da undersøkelsen? Jo, rett og slett at noen har tatt en artikkel til inntekt for eget syn, og delt den i en eller annen kontekst. Hvilken opplysningsverdi har dette? En filtrering med søkeordet «steigan.no» på dagens offentlige SIAN-side viser, ikke overraskende, at andelen islam-relatert innhold er liten.
Utilstrekkelig sammenlikningsgrunnlag
Schibsted, som eier Aftenposten og flere av landets mediehus, er gjennom eierskapet i Polaris Media og VG største aksjonær i faktisk.no. Schibsteds medier er utelatt fra faktisk.nos artikkel. Dahlback begrunner eksklusjonen med at «det tydeligste funnet er at spredningen av innhold fra redaktørstyrte medier i langt mindre grad er konsentrert i Facebook-grupper». Stemmer dette? La oss gjøre en uhøytidelig kontroll, for eksempel mot Aftenposten:
https://www.facebook.com/groups/261373247374619/search/?q=aftenposten
Avgrenser man søket til år 2020, resulterer dette i 91 «aftenposten»-referanser fra SIAN-siden. Et tilsvarende søk etter «steigan» resulterer i 4 treff. Dette gir neppe en nøyaktig eller rettferdig sammenlikning, blant annet fordi man bør ta hensyn til publiseringsvolum, og justere dette i forhold til den aktuelle delingsattraktiviteten. Hvor interessant er det å dele innhold bak betalingsmur? Hvor høyt står «mainstream media» i kurs, sammenliknet med Steigan, i et islam- og systemkritisk miljø? Denne øvelsen er like vrien som det å skulle objektivt og etisk-kvalitativt vurdere om det som deles er av en slik art at delingen kan «rettferdiggjøres». Men ser man utelukkende på delingsfrekvens, slik faktisk.no gjør, blir Aftenposten SIAN-versting.
Faktisk.no gjør seg selv en bjørnetjeneste, men lykkes likevel
Hva kan man forsiktig konkludere med etter denne uhøytidelige undersøkelsen? Jo, for det første kan verken Steigan eller Aftenposten tilskrives ansvar for at de omtales på Facebook. For det andre bør faktisk.no – etter enda en syltynn dybdeanalyse – skrinlegge «innsikt»-prosjektet, og vende tilbake til rendyrket faktasjekking slik de gjorde før. Upålitelige analyser fra landets sannhetsministerium vil styrke grunnlaget for systemkritikk og rekrutteringen til systemkritiske grupper, ikke begrense dette. Ved første øyekast kan det dermed se ut for at faktisk.no scorer selvmål. Men dersom målet er å skape kritiske lesere, har de jo også til dels lykkes. Men den påstanden bør nok faktasjekkes.
Aftenposten er tilbudt teksten, men ønsket ikke å publisere den.
Med vennlig hilsen
Torleif Dønnestad, systemutvikler
