Overskudd fra vindkraftverk havner i skatteparadis

0
Foto: Tonstad Vindpark

Den ferske rapporten «Vindkraftens skyggesider» viser at sju av de ti største eierselskapene av vindkraftverk kan knyttes til noen av de verste skatteparadisene i verden. Dette gjelder totalt 42% av norsk vindkraftproduksjon. Dette er norsk politikk anno 2021: Utenlandske investorer kan rasere norsk natur og lokalsamfunn under påskudd av å være «klimavennlige»  – og så føre profitten skattefritt ut av landet og gjemme den bort i skatteparadiser og ugjennomtrengelige selskapsstrukturer. Og hvem skal etter hvert rydde opp etter nedlagte vindkraftverk hvis bransjen preges av kortsiktig spekulasjon?   

Av Øyvind Andresen.

Det er Tax Justice Network – Norge som har kartlagt eierforholdene i norske vindkraftverk i drift i rapporten «Vindkraftens skyggesider – Tiltak mot overskuddsflytting og skjult eierskap».

Peter Ringstad, politisk rådgiver i Tax Justice Network – Norge sier:

«For noen vindkraftselskap var de bakenforliggende eierne umulig å slå fast fordi sporene stoppet i skatteparadis. Det ville styrket tilliten til sektoren dersom myndighetene stilte langt strengere krav til eieråpenhet ved tildeling av konsesjoner og eierskifter. Rapporten avdekker at det er høy risiko for overskuddsflytting i norsk vindkraft og at skattereglene har mange hull som gjør overføring av store inntekter til utlandet mulig.»

Rapporten viser til NVE som oppgir at 32,9 % av eierskapet i norsk vindkraft er offentlig eid, hvorav det meste er statlig (21,5 %). 61,7 % er utenlandsk eid, mens 5,1 % er norsk privat eid. Til sammenlikning er 88,7 % av eierskapet i vannkraft offentlig eid, kun 6 % utenlandsk eid og 5 % norsk privat.

Bare to av de ti største eierne er norske – Statkraft og Trønderenergi. Videre kan bare to av de åtte utenlandske eierne på listen regnes som energi-selskaper – Stadtwerke München GmbH (tysk kommunalt selskap, eid av byen München sør i Tyskland), og BKW Energi AG (et kraftselskap hvor Kanton Bern i Sveits er majoritetsaksjonær). De resterende seks må regnes å være aktører innen internasjonal finans- og kapitalforvaltning. I to case-studier i rapporten har Tax Justice sett nærmere på caymanfondet Global Renewable Power II (Europe) Investco LP (etablert av det amerikanske BlackRock – verdens største kapitalforvalter), og Hyfe Holding GmbH, et tysk holdingsselskap knyttet til det tyske kapitalforvaltningsselskapet Luxcara. Men Hyfe Holding GMbH er tilnærmet «et tomt skall» med minimal egenkapital. Og de egentlige investorene finnes gjemt i skattepardiset Luxembourg.

Hyfe Holding GMbH er største kjente eiere av Bjerkheim Vind AS og Norsk Vind Egersund,  mens BlackRock eier Tellenes Vindpark AS . Alle disse ligger i Rogaland.

Gunstige skatteregler for vindkraftverk

Vindkraftverkene er i utgangspunktet er svært lavt skattet, ikke minst hvis vi sammenlikner med vannkraftverk. Vindkraftverkene betaler for eksempel ikke grunnrenteskatt, har lav eiendomskatt og gunstige avskrivingsregler. Når et selskap kjøper inn driftsmidler, kan kostnadene for innkjøpet fordeles over flere år. Norge vedtok i 2015 å reduserer avskrivingsperioden særskilt for vindkraftverk, noe som en svært gunstig ordning.

Bygging av vindkraftverk har også til nå vært subsidiert av «de grønne serfitikatene» som er betalt av norske strømkunder. De utenlandske eierne av vindkraftverkene blåser dessuten opp rentebetalinger, en kjent metode for aggresiv skatteplanlegging.

Energiloven pålegger vindkraftverkene å tilbakeføre nedlagte vindkraftverk til naturen til «dens opprinnelige tilstand». Om dette er praktisk mulig, er et spørsmål. Et annen spørsmål  blir: Hvor er de kortsiktige investorene den dagen rustne vindturbiner skal rigges ned?

Norsk Vind Egersund AS betaler ikke skatt

Nå begynner vindkraftverkene å gå i overskudd. Rapporten nevner eksempelet Norsk Vind Egersund AS som hadde en omsetning i 2019 som var på 137 mill. kr. Her er altså det tyske Hyfe Holding som er største eier, finansiert fra fond i Luxemborg. 2019 var det første året med overskudd, med et driftsoverskudd på 53 mill. kr. Dette gav en ekstraordinær høy driftsmargin på 38,8 %, langt over det som er vanlig i norsk industri. Til nå er det ikke betalt skatt på tross av overskudd i 2019. Ikke fem øre legges igjen i det samfunnet der natur blir ødelagt!

«Dette har skjedd fordi vi som nasjon har lagt til rette for det. At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut – det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland til TV2.»

Sør – Norges største vindkraftverk Tonstad vindpark AS er eid 80% av sveitsiske Susi Partners og 20% av franske Engie med uklare eierstruktuerer og med base i skattparadiset Luxembourg. I neste artikkel skal vi se nærmere på dette.

Denne artikkelen ble først publisert i Argument Agder.

Les også: Vindbaronene vil fortsatt kle naturen fra Lister til Bykle med vindturbiner

Forrige artikkelEn tur på taket for The Green Berets
Neste artikkelNRK og frontkjemperne = sant?