Vindbaronene vil fortsatt kle naturen fra Lister til Bykle med vindturbiner

3
Lista vindkraftverk. foto: Veidekke.
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Lister til Bykle med vindturbiner. Agder skulle bli Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopp for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå skal de få hjelp fra First House for å snu opinionen.  

I forslag til rammeplan for vindkraft fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra 1. april 2019 var store deler av Rogaland og Agder markert som egnet til utbygging av vindkraft. Det het i rapporten:

«I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant annet fugl, friluftsliv og værradarer. Våre overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Fra et nasjonalt perspektiv framstår det utpekte området derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge.»

Men NVE undervurderte «konfliktnivået». I løpet av kort tid haglet protestene inn, ikke minst fra kommuner på Sørlandet.  Regjeringen besluttet i oktober 2019 å skrinlegge hele planen. Det blir inntil videre ikke gitt konsesjoner for nye vindkraftverk.

Men det er sterke krefter som arbeider for omfattende utbygging av vindkraft over hele landet. Begrunnelsen er at for å nå klimamålene, må Norge elektrifisere industrien, bilparken, sokkelen osv. Dette blir blant annet slått fast i to nye rapporter:

Den første rapporten er den ferske energimeldinga til Stortinget, «Klimaplan for 2021-2030»,  som mener at vindkraft vil være den viktigste energikilden i framtida.

«Som elles i Norden er det vindkraft som i dag utgjer det største potensialet for ny fornybar kraftproduksjon i Noreg, både på land og til havs» (side 197).

Den andre rapporten er utredningen  «Prosess21». Dette er et samarbeidsorgan oppnevnt av Regjeringen, og som har bestått av folk fra NHO, LO, diverse universiteter, Sintef, Hydro, Yara, Borregård m.fl.

Utvalget gjetter på at det samlede kraftbehovet vil være 60 nye TWh pr. år om 30 år.  (I Oslo blir det brukt ca. ni TWh elektrisk energi årlig).  Og «Prosess21» slår fast at vindkraft er det man må satse på for å nå målene:

«Det er imidlertid vindkraft på land som vil bli den viktigste nye forsyningskilden fremover. Vindkraften har et svært stort potensial, og er i dag den mest kostnadseffektive kraftforsyningen vi har» (side 75).

Allerede nå foreligger det planer om å bygge Norges største vindkraftverk i den sørvestre delen av Setesdal Austhei, ei gigantisk utbygging som vil bli synlig fra hav til høyfjell, slik Lars Johan Skjeggedal redegjorde for i Argument Agder 12/2.

Motstand mot vindkraftutbygging har vokst enormt de to siste årene. På få måneder har to kommuner i Agder stoppet vindkraftverk som har fått konsesjon. Det dreier seg om Flekkefjord som har stoppet Skorveheia vindkraftverk og Lillesand som stoppet Lillesand vindkraftverk i bymarka Nordbø. Begge vedtakene kom etter sterkt folkelig engasjement.

Men vindkraftutbyggerne vil selvsagt ikke gi seg.  Strategien framover vil fortrinnsvis være «myk makt»: ved å overbevise opinionen ved å argumenter at vi må godta noen vindmøller for å redde jorda, og dessuten drysse noen millioner til grunneiere og inn i slunkne kommunekasser.

Det er verd å merke seg at PR – byrået First House har etablert et datterselskap som heter Sustainability AS som vil hjelpe kundene sine med «grønne kraftprosjekter som møter motstand lokalt og nasjonalt», som det heter på deres hjemmesider. Det er Øyvind Isachsen som skal lede selskapet etter 14 år som administrerende direktør i vindkraftorganisasjonen NORWEA. Med seg på laget får han blant annet Amanda Gran fra organisasjonen Eat.

Om det ikke nytter med «myk makt», kan folket og kommunene bli overstyrt av statlige planer, altså «hard makt». Det er selvsagt et mulig alternativ, men da kan det lett bli store demonstrasjoner og protester.  Vi kan øyne hvor bitter kampen om vindmøllene kan bli de nærmeste årene, ikke minst her i Agder.

Denne artikkelen ble først publisert i ArgumentAgder.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Er det de samme baronene som bygger i stykker Oslos sjøkant med stygge legoklosser der de selger leiligheter i 30 millioner klassen som eies blant annet fra skatteparadiser

    bilde

    Norge ofres på mannons alter. Og når vi vet at penger blir mindre og mindre verdt, er det trist at vi lar disse folkene rasere de perlene som finnes blant fjord og fjell

  2. Avatar for tjatta tjatta says:

    Oslo er sperret inne av Barcode. Som er eiet av de mest bedritne folka Norge har sett siden 2. vk. Disse psykopatene har været at det ikke finnes noen motstandskraft i befolkningen og turer dermed videre

  3. Hele Norges kraftbehov til en elektrifisering kan gjøres med oppgradering av eksisterende vannkraftverk, og eventuelt bygge noen nye vannkraftverk hvis ikke oppgradering er nok. Det skulle det gjøre, 22-30 TWh som forskning har vist er mulig, skulle holde. Et par nye vannkraftverk vil også gi minimale naturinngrep sammenlignet med monstermast-vindturbiner fra Lister til Bykle.

    “Agder skulle bli Europas grønne batteri”.
    Hvordan kan Norge bli grønt batteri for kontinentale Europa med rundt 50 TWh fra kabler, når Europa har et kraftbehov på mange tusen TWh? Og 50TWh kan hvilket som helst land i Vest-Europa spare med enøk-tiltak og energigjenvinning.

    Storkapitalens MSM hjalp til med bondefangeriet, og fremstilte det som at “energirike Norge må hjelpe energifattige Europa”, og påstå at det vil gi billigere strøm. Det skulle stoppe eventuelt folkelig motstand mot kablene, som fører strøm produsert for 5 øre kWt fra norske vannkraftverk, og som får en pris på flere kroner kWt eller mer i Europa. En markedspris som norske husholdninger må betale etter vi ble lurt med i ACER.

    Etter femdoblingen av strømprisen nå nylig, og meget mulig enda mer når nordmenn må betale europeisk markedspris for strømmen, vil kanskje flere huske at en gang var strøm fra norsk vannkraft et billig fellesgode for norske husholdninger og industri.

    Vi må ta tilbake selvråderetten og suvereniteten over norske landressurser. Det kan bare skje ved at vi melder oss ut av EØS, og si nei til de andre overnasjonale avtalene som er utformet av global storkapital for å ta folkets eiendom og gjøre det til deres eiendom. Da må globalistene ut av Stortinget og erstattes med politikere som representerer folk og land og ikke storkapitalen. Det må gå opp for folk før det er for sent, for Norge selges ut bit for bit bak folkets rygg, mens storkapitalens MSM unnlater å nevne det og avleder oppmerksomheten med sport og uvesentligheter.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere