Av Pål Steigan.
Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset har avlagt en visitt til undertegnede og nettavisa steigan.no 8. mai 2021 der hun skriver:
«Vitenskap er det beste når vi skal ta smittevernhensyn og andre valg som krever mye mer enn magefølelse, ideologi eller politisk ståsted.»
Der gir hun inntrykk av at Helsedirektoratet og regjeringa Solbergs koronaregime representerer vitenskapen, mens kritikerne ikke gjør det. La meg da nevne:
· Fram til mars 2020 ble lockdown ikke regnet som den riktige måten å møte et virus på. Ikke i WHO. Ikke i Norge. Og det foreligger ikke noe vitenskapelig grunnlag for å slå fast at lockdown har den tilsiktede virkningen 14 måneder etterpå heller.
· Tidligere advarte Helsedirektoratet sterkt mot generell bruk av ansiktsmasker. Nå er det påbudt mange steder, men fortsatt sier FHI at det ikke foreligger tunge bevis for at det har noe for seg.
· HDIR overkjørte fagetaten FHI og kjørte gjennom stenging av skoler, sjøl om vitenskapen ikke tilsier det.
· Faginstanser og eksperter advarer om at massetesting er bortkastet og vil produsere mange falske positive. Det blir likevel trumfet gjennom politisk.
· Fageksperter som forsker og ekspert på epidemier Charlotte Haugog lege og professor Mette Kalager kritiserer HDIR og regjeringa for å ha et overdrevet fokus på smittetall istedenfor å se på hvor mange som faktisk blir alvorlig sjuke.
· Koronakommisjonen og noen av landets fremste jurister har kritisert regjeringa og helsedirektøren for å ha brutt Grunnloven og menneskerettighetene. Jurister har også anklaget regjeringa for å ha gjort om Norge fra en rettsstat til en smittevernstat.
· Regjeringa driver en politikk som peker fram mot tvangsvaksinering med vaksiner som er eksperimentelle, som ikke er ferdig utprøvd og som allerede har vist seg å ha alvorlige bivirkninger.
· Regjeringa prøvde å kuppe gjennom en lov om portforbud med ble stanset av et bredt opprør som omfattet alt fra Advokatforeningen til steigan.no.
· Nå prøver regjeringa med kortest mulig frist å drive igjennom et vaksinepass som vil innføre et passerseddelsamfunn og segregasjon for første gang siden krigen.
I alt dette og mer til har vi i steigan.no søkt å utøve den oppgaven som all presse burde gjøre, nemlig å drive kontinuerlig granskning og kritikk av styresmaktenes og maktpersoners handlinger. Når Senneset føler behov for spesielt å kritisere oss, så er det vel fordi det knapt har vært andre opposisjonsaviser i Norge i disse 14 månedene. Vi kan leve med det, men kan resten av mediene det?
Pål Steigan