Tror de at de kan erobre Krim og Donbass?

Av Pål Steigan.

På ettervinteren 2021 ser vi at NATOs marinestyrker samler seg utenfor Krimhalvøya og at Ukraina trapper opp bombinga av Donbass. Tror de virkelig at de kan erobre Krim og Donbass?

Joe Biden har uttalt at Krim-halvøya skal tilbake til Ukraina og NATO har sendt en flåte med minst 13 fartøyer til farvannene utenfor halvøya for å vise muskler. Sjøl om ikke vestlige medier rapporterer om det foregår det samtidig en markant opptrapping av Ukrainas krigshandlinger mot utbryterrepublikkene i Donbass. Les: Tausheten om krigen i Donbass.

Hvordan skal dette tolkes? Tror de på alvor at de kan gjenerobre Krim og Donbass?

Det er hevet over tvil at flertallet av befolkninga på Krim-halvøya støtter at republikken ble innlemmet i Russland. Og det er også hevet over tvil at Russland aldri kommer til å gi fra seg kontrollen over halvøya. Krim er strategisk svært avgjørende for Russland; så avgjørende at den eneste måten NATO kan ta den på er ved å nedkjempe Russland militært.

Skulle NATO finne på å sende en invasjonsstyrke for å ta Krim, så vil kommandosentrene for en slik operasjon i Europa bli utslettet av russiske bomber. Dette har Vladimir Putin sagt i klartekst, og det er ingen grunn til å tro at han bløffer. Russland har våpnene til å gjøre dette, våpen som NATO ikke har noe forsvar mot.

President Vladimir Putin presenterte Russlands nye våpensystemer under sin valgtale 28. februar 2018. Han advarte om at Russland nå har våpensystemer som gjør det mulig å gå utenom alle USAs forsvarssystemer og ramme nordamerikanske byer med kjernefysiske våpen. I enkelte vestlige medier blir talen utlagt som krigersk. Det er riktigere å se den som en desperat appell til Vestens politiske ledere om å ta til vettet.

Et av de våpnene Vladimir Putin presenterte i sin viktige tale 1. mars 2018 var det hypersoniske missilet Kinzhal, som kan nå 10 ganger lydhastigheten og har en rekkevidde på 2000 kilometer. Intet eksisterende anti-missilforsvar i den amerikanske marinen er i stand til å skyte ned dette missilet selv om de skulle klare å oppdage det. Og det er bare ett av de våpnene Putin presenterte. Et annet av de nye våpnene som Russland nå har i sitt arsenal er Mach 27 glideren Avangard, som gjør ethvert anti-ballistisk missilsystem ubrukelig. Russland har også anti-skip missilet Zircon som kan nå Mach 8 og som gjør USAs hangarflåte til «sittende ender». Etter å ha presentert disse våpnene sa Putin:

«Jeg ser det som min plikt å kunngjøre følgende: All bruk av atomvåpen mot Russland eller dets allierte, våpen av kort, middels eller noen rekkevidde i det hele tatt, vil bli betraktet som et atomangrep på dette landet. Gjengjeldelsen vil være øyeblikkelig, med alle tilhørende konsekvenser.»

Dette er de militære stabene i Vesten fullstendig klar over. Hvis de ikke lider av et inderlig ønske om egen død og utslettelse, vil de altså skjønne at dette er hinsides militær eventyrpolitikk.

Russland kan heller ikke godta en ukrainsk erobring av Donbass. Flertallet av befolkninga i Donbass er russere. De snakker russisk og føler seg som russere. Mange jobber også i Russland eller har familie der. Det ville ikke ha vært politisk mulig for Putin, om han skulle ha slike tanker, å la Donbass i stikken hvis Ukraina setter inn et angrep i full skala. I ytterste fall måtte Russland sette inn sine egne styrker, noe som vil bringe oss til randen av en krig mellom NATO og Russland.

Til tross for at de militære stabene i Vesten er fullstendig klare over hvor høy risiko det spillet de driver er, fortsetter de provokasjonene. Hvordan skal dette tolkes?

Reell fare for krig

Det folk i Vesten må ta inn over seg er at våre virkelige ledere, og her snakker jeg ikke om de som har politiske titler, men om våre virkelige militære og økonomiske makthavere, faktisk forestiller seg at de kan vinne en atomkrig mot Kina og Russland.

Dette går fram av flere strategiske dokumenter fra den militære djupstaten i USA.

Pentagon lanserte 2. februar 2018 sin nye atomdoktrine i form av et dokument som kalles The Nuclear Posture Review. Flere kommentatorer slår fast at gjennom denne doktrinen og dette dokumentet bringer USA atomkrigen mye nærmere. Doktrinen åpner for å bruke atomvåpen også når det ikke foreligger en kjernefysisk trussel fra en motstander, for eksempel etter et cyberangrep. Dermed trekkes atomvåpen inn som et standardvåpen.

The Nuclear Posture Review kan lastes ned her. Rapporten sier blant annet:

«USAs kjernefysiske slagkraft, og kjernefysiske kommando, kontroll og kommunikasjon (NC3), må være stadig mer fleksibel for å skreddersy avskrekkingsstrategier på tvers av av en hel serie potensielle motstandere og situasjoner, og sørge for justeringer over tid. Følgelig, vil USA opprettholde omfanget av fleksible kjernefysiske våpensystemer som trengs for å møte kjernefysisk eller ikke-kjernefysisk aggresjon mot USA, allierte og partnere. … For å gjøre det, vil USA opprettholde og erstatte sine kjernefysiske midler, modernisere NC3, og styrke integrasjonen av kjernefysisk og ikke-kjernefysisk militær planlegging. Kommandosentrale og kampenheter vil bli organisert og utrustet for dette oppdraget, og vil planlegge, trene og trene for å integrere amerikanske kjernefysiske og ikke-kjernefysiske stridsmidler overfor motstandere som har kjernevåpen. USA vil koordinere dette med allierte som står overfor motstandere med kjernevåpen. USA vil se på ytterligere byrdefordeling med våre allierte på dette området.» (Våre uthevinger.)

Det finnes også et sammendrag her.

Det framgår av dokumentet at for eksempel F35-flyet som Norge skal kjøpe så mange av, vil være en integrert og viktig del av denne doktrinen, der kjernevåpen inngår som fullt integrert med konvensjonelle våpen.

Andre relevante dokumenter:

RAND Corp. tenker høyt om krig mot Kina

Atlantic Council publiserer anonym oppfordring til regimeskifte i Kina

– Pentagon forbereder cyberkrig mot Russland

Avisa New York Times skrev 15. juni 2019 at USA trapper opp angrep på Russlands strømnett via internett. Denne artikkelen er kommentert av Aftenposten, som skriver:

Over en periode på tre måneder har avisen gjort intervjuer med tjenestemenn som beskriver et system der amerikanerne skal ha plantet datakode inne i det russiske strømnettet og andre mål.

Dette skal ifølge New York Times være et direkte svar på russisk innblanding med hacking og desinformasjon i forbindelse med det amerikanske mellomvalget i 2018.

I mars 2018 advarte amerikanske sikkerhetsmyndigheter om at Russland hadde gjort tilsvarende bestrebelser på å hacke og sabotere det amerikanske strømnettet.

Den nye innsatsen skal være organisert gjennom United States Cyber Command, som er en del av Pentagons militære onlineoperasjoner over hele verden.

Ifølge New York Times er den fiendtlige programvaren som skal være installert i Russlands nett av en slik dybde og av et slikt omfang at noe liknende aldri er forsøkt tidligere. Det forbereder å «kaste Russland ut i mørke eller å lamme dets militærvesen». En anonym talsmann for Pentagon sier til avisa at «Vi gjør ting i en skala som vi ikke en gang vurderte for noen få år siden».

Det hevdes altså at den fiendtlige programvaren allerede er implantert i det russiske strømnettet.

Og ha ingen illusjoner: cyberkrig er krig!

Hvis denne typen cyberkrig rettes mot en kjernefysisk stormakt fra en annen kjernefysisk stormakt, kan veien til atomkrigen bli svært kort. Dette kom også klart fram i Nuclear Posture Review, noe som også ble kommentert av New York Times:

Pentagon Suggests Countering Devastating Cyberattacks With Nuclear Arms

Krigshissing er også rettet mot «allierte»

Den andre tolkninga av de økende krigstruslene er at de er rettet mot egen befolkning og egne «allierte». USAs sanksjoner mot Nord Stream 2 er i formen rettet mot Russland, men de skader først og fremst USAs allierte Tyskland, og i neste omgang store deler av EU. Slik er det også med militariseringa og opprustninga av NATO. Den holder NATO-landa i sjakk og holder befolkningene deres under kontroll. Krigstrommer egner seg svært godt til å kontrollere folkemassene. Det så vi foran begge de to verenskrigene.

Gjennom hetsen mot Russland og Kina får våre herskere flertallet av befolkninga til å godta en opprustning uten sidestykke etter annen verdenskrig, framskutte militærbaser i Norge forberedt på bruk av atomvåpen og bruk av norske soldater i USAs tjeneste rundt omkring i verden. For våre herskere har krigshissing dermed sin egenverdi som politisk kontrollinstrument. Den bidrar også til militarisering av meiene og stigmatisering av enhver opposisjon.

Så for å svare på spørsmålet i tittelen: Tror de at de kan erobre Krim og Donbass: Nei, de gjør ikke det. Men de har likevel stor nytte av å late som om de tror det, og så vanvittig som det kan høres. Det finnes militære planleggere som faktisk tror de kan vinne en atomkrig mot både Russland og Kina. Og de jobber med de praktiske forberedelsene.